Landbrukets bærekraftpris hedrer de beste innen bærekraftig og lønnsom matproduksjon i Norge. Prisen skal fremme kunnskap og kompetanse, og inspirere til et mer bærekraftig landbruk.
– Det har vært et fantastisk engasjement med over 240 nominerte bønder. Det har ikke vært enkelt å skalere ned denne lista til tre finalister. Juryen har vært opptatt av å løfte fram kandidater som viser det er mulig å drive bærekraftig på tvers av både drivemåter og geografi, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.
Tatt konkrete grep
Hun sitter i juryen til bærekraftprisen sammen med administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad, leder i ZERO, Sigrun Aasland og vinnerne av Årets unge bonde 2022, Trine Pedersen og Ole Otto Grønning.
– Felles for alle finalistene er at de har tatt konkrete grep for mer bærekraftig matproduksjon. Vi har lest gjennom nominasjoner som er veldig sterke, og som er gode ambassadører. Vi falt likevel litt ekstra for de tre nominerte som nå står igjen som finalister. Finalistene representerer et mangfold i norsk landbruk, og de er viktige forbilder for andre bønder som kan la seg inspirere til å gjøre tiltak i egen drift. De tre finalistene er kandidater som setter klar retning mot en mer lønnsom og bærekraftig matproduksjon, sier Skuterud.
ZERO-leder Sigrun Aasland sier det er viktig at alle sektorer må bidra for å nå klimamålene:
– Landbruket er en spennende næring, fordi den merker klimaendringene tydelig, og sitter på viktige løsninger. Prisen er en viktig måte å vise fram gode klimaløsninger som kan være til inspirasjon for andre, sier hun, mens NIBIO-direktør Nils Vagstad følger opp:
– Det er hyggelig og inspirerende å få et lite innblikk i det mangfoldet av engasjement som finnes i næringen knyttet til disse viktige spørsmålene. Vi trenger gode eksempler på hva bærekraft kan innebære i praksis. Å lese gjennom lista av nominerte har vært svært givende. Det er mange gode ambassadører for norsk matproduksjon og for bærekraft i norsk landbruk, sier Vagstad.
Deles ut i april
Trine Pedersen og Ole-Otto Grønning fikk prisen Årets unge bonde i fjor. Etterpå har de blitt foreldre for første gang, så Ole-Otto har vært vinnernes representant i juryen.
– Å sitte i juryen har gitt oss muligheten til å lære og se hvordan bærekraftarbeidet er ute i landbruket. Bærekraft er noe vi som aktive gårdbrukere må henge med på i årene som kommer, sier Ole-Otto Grønning.
De tre finalistene er invitert til årsmøtet i Felleskjøpet Agri 12. april. Under årsmøtemiddagen vil vinneren blant de tre bli utropt. Landbrukets bærekraftpris er på 100.000 kroner.
Dette er de tre finalistene:
Johan Odden, Folldal, Innlandet:
Driver gård med gras-, ammeku- og sau-produksjon. Har siden han og kona tok over gården i 2021 gjort en rekke tiltak for å drive mer bærekraftig. Det er blant annet etablert en generisk plan for vekstskifte på alt areal. Det er etablert målrettet avlsarbeid. Husdyrgjødsel tilføres med tilførselslange og legges på bakken med stripenedlegger. Dette gir i sum redusert tap av næringsstoffer og en halvering av dieselforbruket knyttet til spredning av husdyrgjødsel. Investeringer på gården skal utelukket medføre positiv endring for dyrevelferd og bondefamiliens velferd. Kandidaten benytter klimakalkulator og har fått satt opp gårdens første klimaplan.
Terje Gulbrand Romsaas, Sørum, Viken:
Driver kornproduksjon på Sulerud gård sammen med sønnen Gulbrand. Kandidaten har gjennom mange år jobbet målrettet for å gjøre gården og drifta mer fremtidsrettet og bærekraftig. Han er opptatt av å få jorda til å produsere mer med mindre bruk av innsatsfaktorer og med lite miljøbelastninger. Kornproduksjonen drives med allsidig vekstskifte. Gården tar imot biorest, som er en viktig del av gjødselstrategien. Hus og driftsbygninger varmes opp med eget flisfyringsanlegg, og gården har eget solcelleanlegg, hvor overskuddskraften selges ut på nettet. Sulerud gård har utviklet og patentert sin egen direktesåmaskin.
Einar Kjelbergnes, Flora, Trøndelag:
Driver frukt- og bærproduksjon. Råvarene foredler kandidaten og kona May til førsteklasses sider, vin, mjød, saft og brus. Drifta er tuftet på en best mulig matproduksjon i et balansert forhold til alt rundt produksjonen hvor bærekraftbegrepet er fundamentet. Det er fokus på miljø- og ressursbruk, hvor mye av energien til produksjonen kommer med hjelp av solceller. Kandidaten har fokus på biologisk mangfold, hvor hele produksjonen er bygget inn av kantsoner, gårdsdam for fugleliv, areal til blomstereng, og bier for pollinering av plantene. Kandidaten fokuserer på sosial verdiskaping for å gi forbrukeren økt kunnskap og forståelse for matproduksjonen.
