LILLESTRØM: – Nå kan du kartlegge avlinga med alle skurtreskere som har 12-voltsanlegg og kornelevator, sier Felleskjøpets Lars Christian Søberg Hansen om den canadiske nyheten FarmTRX.
Vårt nettsted støtter ikke lenger Internet Explorer. Vi anbefaler alle å benytte seg av andre nettlesere, da Explorer ikke er optimalisert for sikkerhet eller hastighet i dagens nett og nettsider. Bruk mer moderne nettlesere som Edge (Windows sin nye nettleser), Chrome, Firefox eller Safari (Hvis du bruker Mac).
Our site no longer supports Internet Explorer. We recommend everyone to use other browsers, as Explorer is not optimized for the security or the speed in today's networks and websites. Use more modern browsers such as Edge (Windows new browser), Chrome, Firefox or Safari (If you use Mac)
Har man ikke drevet med presisjonsjordbruk aktivt er det en mengde ord som kan virke fremmede og vanskelige.
Under har vi samlet en del ord som brukes hyppig innenfor presisjon, hvor vi forsøker å forklare de på en enklere måte.
 |
| Jon Ole Botnevik Utviklingsleder presisjonsjordbruk. |
LILLESTRØM: – Nå kan du kartlegge avlinga med alle skurtreskere som har 12-voltsanlegg og kornelevator, sier Felleskjøpets Lars Christian Søberg Hansen om den canadiske nyheten FarmTRX.
– Nå høster vi rotselleri. Det går som en drøm, sier Edvart Freberg. Hans John Deere 8RX drar alt, flyter lett og er smal på veien.
Siden den spede begynnelsen med kule på taket og rette spor for sju år siden, har John Deeres presisjonsteknologi blitt et stadig viktigere verktøy for Ola Sørlundsengen og Ole Petter Venstad i Søve Samdrift.
Sigbjørn Emmerhoff (og faren Hans) har 200 000 måls erfaring med sine John Deere-sprøyter. Foruten kapasiteten, stabiliteten og finessene, er servicen fra Felleskjøpet helt avgjørende.
EIDSBERG: Ved å sprøyte bare der det er ugras, klarer Øystein Mysen seg med halvparten så mye sprøytemiddel. DAT kjenner igjen ugraset og skrur seksjonene på sprøyta av og på etter behov.
Den karakteristiske lyden fra den 12,5 liters motoren når oss mens traktoren ennå er langt ute på jordet. På vendeteigen vinker Mikkel Snarud oss opp i hytta og svinger den leddstyrte stordrageren på en «5-øring» før AutoTrac'n kopler inn.
LEVANGER: Kine Sofie er klar til sesong. Her er hennes viktigste forberedelser i år.
LIER: - John Deere og Felleskjøpet har den beste teknologien og oppfølgingen, men det viktigste dere kan hjelpe oss med er å gjøre bedre valg, sier Anders Hørthe til Alexander Sundby.
Felles for disse er hvordan man kan bruke presisjonsverktøy for å spare innsatsmidler.
Seksjonskontroll: Å dele opp arbeidsbredden i seksjoner som åpnes og stenges automatisk for å unngå at det påføres innsatsmiddel to ganger. Teknologien finnes i gjødselspredere, såmaskiner og åkersprøyter. Bidrar til å minske overlapp og dobbel behandling av planter eller jord. Seksjonskontroll sparer inn innsatsmidler som gjødsel og plantevernmidler og bidrar til bedre og jevnere avling. Også kjent som seksjonsavstenging.
Kantspredning: Å spre gjødsel nøyaktig og i korrekt mengde langs jordekanten. Sørger for at overlappingsmetoden som gjødselspreder benytter seg av ikke blir brukt langs kanten og derfor kaster gjødsla over skiftegrensa. Bidrar til utnytting av all gjødsla som spres langs kanten og da følgende bedre avling langs jordekanten. Et rimelig steg mot mer presis gjødsling.
Variabel tildeling: Å variere mengden med innsatsmidler som blir kjørt ut. Teknologien finnes i gjødselspredere, såmaskiner, åkersprøyter og kalkspredere. Det går også an å benytte mobiltelefonen med Yara atfarm-appen for å variere gjødselmengden uten GPS-utstyr på traktoren. Bidrar til mer korrekt påføring av innsatsmidler og bedre utnytting av innsatsmidlene. Her kan det være ønskelig med forskjellig effekt avhengig av utgangspunktet for variasjonen. Ved kalkspredning kan det varieres for jevnest mulig pH på hele skiftet, mens det ved gjødsling kan varieres etter mengden biomasse på skiftet, for høyest kvalitet. Også kjent som variabel gjødsling eller gjødselmengde, variabel såing eller såmengde og så videre.
Faktorene under trenger du for å kunne bruke variabel tildeling.
Biomassekart: Et biomassekart er et kart som viser variasjonen av hvor tett plantedekke man har innenfor et skifte. Disse lages ofte av satellittbilder, dronefoto eller andre sensorer, montert på traktoren. Biomassekart benyttes oftest som grunnlag for en tildelingsfil til innsatsmidler som gjødsel eller plantevern. Man må passe på at plantedekket på skifte er en kulturplante og ikke ugras, slik at man får et korrekt grunnlag for å variere tildelinga.
Tildelingsfil: En tildelingsfil er oppskriften som redskapen trenger for å kunne variere tildelingen av innsatsmidler ute på jordet. Denne oppskriften inneholder de ulike mengdene med innsatsmidler som skal påføres og hvor på skiftet de forskjellige mengdene skal benyttes. Fila skapes på et dataprogram som kan lage et kart som viser hvordan tildelingen skal varieres. Variasjonen blir oftest basert på andre kart, men kan og overstyres ved hjelp av bondens egen kunnskap om jord og vekstforhold. Også kjent som styrefil.
Påføringsmengde: Påføringsmengde eller påføringsrate er et uttrykk for hvor mye av innsatsmiddelet som skal kjøres ut. Denne blir oftest oppgitt i kg/daa, kg/ha eller l/ha eller daa, avhengig av innsatsmiddel og innstillinger på utstyret og programvare man benytter. Det er påføringsmengden som varierer i en tildelingsfil for å kunne spre forskjellige mengder inne på det samme skiftet. Den kan varieres opp og ned fra en normalmengde avhengig av strategi for påføring og hvilket innsatsmiddel man skal spre.
Disse tre er alle Yara sine presisjonsverktøy.
N-sensor: Yara N-sensor er en bjelke med et kamera på hver side som monteres på taket på en traktor. N-sensoren måler lysrefleksjonen fra plantene mens man kjører forbi de. Den benytter målingene til å bestemme nitrogenopptaket og videre beregne nitrogenbehovet i sanntid. N-sensor benyttes for å variere gjødsla sin påføringsmengde mens gjødsla spres, i stedet for at man må lage en tildelingsfil på forhånd.I etterkant kan man ta ut kart over både biomasse og tildelt gjødsel.
N-tester: Yara N-tester er en håndholdt måler som lar deg lese av nitrogenbehovet i en åker. Den benytter lys for å måle klorofyllinnholdet i bladet som måles. Ut i fra målinger på 30 forskjellige planter inne på det samme skiftet, regnes det ut en anbefalt nitrogenmengde for gjødsling. Denne anbefalingen kan man ta med seg som en pekepinn for hvor mye gjødsel man skal kjøre ut, om man skal lage tildelingsfil for gjødsel i Atfarm eller ved flat tildeling.
Atfarm: Atfarm er et digitalt verktøy og en app som tilbyr overvåking av vekst og muligheter til å lage tildelingsfiler, begge deler ut i fra satellittbilde. Atfarm tilbyr og nitrogenanbefalinger, enten gjennom bruk av N-tester eller fra fotoanalyse ved hjelp av mobiltelefonen din i noen vekster. I tillegg kan man få se vær- og vindprognoser på skiftenivå, som kan hjelpe deg med å vurdere når det er best å sprøyte eller spre mineralgjødsel.
Disse fire er alle Dataväxt sine presisjonsverktøy.
CropSAT: CropSAT er en gratis tjeneste for å lage tildelingsfiler. Den benytter satellittbilder for å lage biomassekart som deretter brukes som grunnlag for tildelingsfil. Kan benyttes sammen med N-tester. Man legger selv inn mengder på trinna for å variere mengden. I CropSAT kan man lage tildelingsfiler både til gjødsel og plantevern.
CropMAP: CropMAP er et program der man kan analysere ulike kart og deretter lage tildelingsfiler. Last opp alle dine posisjonsfesta kart og sammenlign opp til fire kart samtidig. Når man ser hva som er avgrensende for avlinga kan man lage tildelingsfil etter eget ønske. CropMAP kan benyttes til kalk, gjødsel, såvarer og plantevernmiddel. CropMAP er inkludert i CropPLAN-lisensen.
CropPLAN: CropPLAN er et gårdsstyringsverktøy som gir deg høy innsikt i egen drift. Lag en digital versjon av gården din, der man legger inn maskinpark, vekster og innsatsmidler før vekstsesongen. Når sesongen er ferdig kan man ta ut rapporter på arbeid, avling, innsatsmidler og økonomi, inndelt etter vekst,skifte eller gårdseining. Man får og ut gjødselplan og plantevernjournal, med vannjournal. CropPLAN kan utfyllest med automatisk innhenting av maskindata ved hjelp av LogMASTER.
LogMASTER: LogMASTER er en liten svart boks som henter data fra dine maskiner for hvert skifte. Den henter selv inn posisjon og tid, mens den leser av maskindata som turtall, drivstoffbruk og motorbelastning via CANBUS-systemet. Ved hjelp av dette får man automatisk nøyaktige data for drivstoff, tid og kostnader på hvert enkelt skift inn til CropPLAN. I tillegg får man opp kart som viser kjørespor og forskjeller i belastning inne på skiftet, og kan ta ut kart og tid som fakturagrunnlag om man driver med leigekøyring.
ISOBUS er hovedsystemet, og UT og TC er undermoduler til ISOBUS.
ISOBUS: ISOBUS er navnet på et ISO-sertifisert og standardisert kommunikasjonssystem for maskiner i landbruk og skogbruk. Det har fastsatt standard for kontakter og kabler, i tillegg til programvare og spesifikasjoner for data som flyter mellom maskinene. Det vil si at alle ISOBUS-maskiner, -redskap og -skjermer snakker samme språk! Dette innebærer at man kan styre alle redskap med en skjerm, i stedet for å ha en skjerm til hvert redskap. Formålet er at sammenkopling av redskap på traktoren skal være «plug and play», uavhengig av merker. ISOBUS inneholder flere moduler som muliggjør forskjellige funksjoner, blant anna seksjonskontroll, variabel tildeling, standardoppsett for skjerm og dokumentering av tilførte mengder innsatsmiddel, som gjødsel og såkorn. Det kreves ikke GPS-system for basisfunksjoner, men noen av modulene krever GPS for å fungere.
ISOBUS Universal Terminal (UT): Universal Terminal er et standardisert terminaloppsett som gjør at man kan styre alle ISOBUS-redskap på en og samme skjerm, enten den er ettermontert eller ble montert i traktoren på fabrikken. Skjermbildene til redskapen er også like i utseende og funksjon uansett om redskapen kobles til en John Deere eller en New Holland eller et annet merke. I tillegg lar Universal Terminal deg kontrollere flere redskap samtidig. Ofte forkorta til UT. Tidligere kjent som Virtual Terminal, eller Virtuell Terminal på norsk, med forkortinga VT.
Task Controller (TC): ISOBUS Task Controller er en modul som gjør kommunikasjonen mellom skjerm og redskap mulig og lar ISOBUS-systemet lage dokumentasjonsfiler. Task Controller er nødvendig for å kunne drive presisjonsjordbruk med GPS, slik som vi kjenner det i dag. Task Controller er ofte forkorta til TC. TC henter og benytter mye informasjon, som posisjon, dimensjoner på traktor og redskap, arbeidsoperasjon, skiftegrenser og eventuelle tildelingsfiler. Denne informasjonen benyttes til å lage kommandoer som kontrollerer redskap og traktor slik at man får korrekte mengder og dekning, med minst mulig overlapp. Ved hjelp av all informasjonen som går gjennom TC lager den dokumentasjonsfiler som kan inneholde blant annet tilførte mengder, variasjon i tildeling, dekning av arbeidet på et skifte og tidsbruk. TC er delt inn i tre undermoduler som kalles Basic, Section og Geo.
TC-BAS:Task Controller Basic er den enkleste modulen under TC, som samler inn data fra redskap og legger sammen totaler, eksempelvis hvor mye gjødsel som er spredd på et skifte. Denne modulen gjør dokumentasjon om mengder, arbeid og sort, men informasjonen er ikke knyttet til posisjon mer nøyaktig enn til et skifte. Gjør det mulig å importere oppgaver og eksportere dokumentasjonsfiler.
TC-GEO: Task Controller Geo-based samler inn data knyttet til posisjon og styrer mengder og tildeling etter hvor traktoren er. Gjør det mulig med variabel tildeling etter planlagte og importerte tildelingsfiler. Med TC-GEO blir dokumentasjonsfilene mer detaljert og man får posisjonsbestemt informasjon som hastighet og faktisk tildelt mengde.
TC-SC: Task Controller Section Control benyttes til å styre seksjonene til redskapen. TC-SC åpner og stenger seksjoner etter hvert som de kommer utenfor skiftegrenser eller over områder som allerede er jobba på. Dette hindrer overlapp og spredning av innsatsmiddler utenfor skiftegrenser.
AUX-N: Står for Auxiliary Control New. AUX-N gjør det mulig å koble funksjoner på ISOBUS-redskapen til en spak eller bryter utenom ISOBUS-terminalen. Det fins både utstyr for ettermontering og fabrikkmonterte brytere i de fleste nyere traktorer. Med AUX slipper man å trykke på terminalen og benytter heller brytere som kan være bedre plassert for noen jobber. N for «new», er den nye standarden, og går ikke overens med den gamle standarden.
AUX-O: Står for Auxiliary Control Old. AUX-O gjør det samme som AUX-N, men følger den gamle standarden. Ofte kan traktorer med den nye standarden også stilles inn til den gamle standarden, så man kan benytte redskapen man allerede har. Den gamle standarden går ikke overens med den nye standarden, altså redskap med AUX-O vil ikke fungere om traktoren er stilt inn på AUX-N. Dette stilles inn på traktorens terminal.
TIM: Står for Tractor Implement Management system og er en modul som muliggjør toveis kommunikasjon mellom redskap og traktor. Dette lar faktisk redskapen kontrollere forskjellige funksjoner på traktoren! Ved hjelp av sensorer på til eksempelvis en rundballepresse, kan pressa optimalisere farten etter størrelse på strengen og til slutt stoppe selv når rundballen er ferdig. Andre funksjoner som kan styres er blant annet motorturtall, PTO og trepunktsposisjon.
Felles for disse er hvordan man kan bruke satellitter for å styre traktoren.
GNSS/GPS står for Global Navigation Satellite System, og er fellesnemninga for satellittsystem for navigasjon som har global dekning. Ofte nyttast GPS som fellesnemning, men det er eigentleg det amerikanske systemet. GPS står for Global Positioning System. Andre system er europeiske Galileo, russiske GLONASS og kinesiske BeiDou. Slike system består av mange satellittar som går i forskjellige baner rundt jorda. Ved hjelp av avstanden til desse satellittane blir til dømes traktorens posisjon kalkulert. Dette gjev typisk ein posisjon med omtrent 2-3 meters nøyaktigheit.
Korreksjonssignal
Eit ekstra signal som nyttast til å sikre nøyaktigheit og kvalitet i posisjoneringa. Det finst fleire system for korreksjonssignal, som SBAS og RTK. Ved å nytte korreksjonssignalet blir signalfeil rekna bort, og ein får ein meir korrekt posisjon, som mogleggjer cm-nøyaktigheit. Signalet leverast anten via geostasjonære satellittar som går over ekvator eller via radio eller trådlause nettverk. Gjev betydeleg meir nøyaktig posisjon, men den er avgrensa repeterbar.
SBAS står for Satellite Based Augmentation System. Det består av fleire basestasjonar med kjente posisjoner som mottar GNSS-signal og reknar ut feilmarginen. Deretter sendast informasjonen ut til mottakaren via geostasjonære satellittar. Dette krev god dekning mot sør. I Europa kallast dette systemet EGNOS og består av 40(?) basestasjonar og tre satellittar over ekvator. EGNOS nyttast til gratis korreksjonssignal til dei fleste formål, men kan ha opptil 30 cm feil i avstand frå spor til spor.
RTK står for Real Time Kinematic, eller realtids kinematisk måling på norsk, og er den mest nøyaktige forma for korreksjonssignal. Den nyttar ein basestasjon, oftast fastmontert, eller ein antenne på til dømes jordekanten, som referansepunkt og korrigerer signala ned til ein feilmargin på mellom 0 og 2 cm. Dette kan vera noko sårbart frå hindringar mellom basen og traktoren, eksempelvis tett inntil store trær. Desse signala er repeterbare frå år til år, så ein kan nytte dette til blant anna faste køyrespor.
Mobil RTK er det same som RTK, men i staden for at ein nyttar ein basestasjon går korreksjonssignala over mobil-nettet. Dette gjer at ein har signal der ein har mobildekning, uavhengig av kor næraste fysiske basestasjon er. Mobil RTK har dei same eigenskapane som RTK, men med ein mindre oppstartskostnad om ein ikkje har basestasjon tilgjengeleg i nærleiken.
VRS står for Virtual Reference Station, eller virtuell referansestasjon på norsk, og er korleis Mobil RTK lagar og bereknar korreksjonssignala. Det lagast ein virtuell basestasjon nokre meter frå traktorens oppstartspunkt ved hjelp av data frå satellittar, fysiske basestasjonar og traktoren, henta over mobilnettet. Denne virtuelle stasjonen innehar dei same eigenskapane som ein fysisk base, og for traktoren bereknast posisjonen som om det var ein fysisk stasjon.
Sporfølging er den simplaste metoden for å få korrekt køyreavstand, der ein sjølv styrer traktoren etter terminalen i traktoren. Avhengig av systemet følgjer ein anten lys på ei horisontal rekke eller ei linje på skjermen, eller ein har moglegheit til å gjere begge deler. Lysa eller skjermen fortel kor langt frå midt på sporet ein er og kva for ein veg ein må svinge.
Autostyring er den meir avanserte storebroren til sporfølging. Her styrar teknologien traktoren for deg og held den på korrekt avstand mellom draga. Traktoren styrast anten ved rattmotor festa til rattet eller rundt rattstammen, eller direkte på styreventilen. No kan også fleire av systema snu traktoren på vendeteigen for deg!
Faste køyrespor er når ein berre køyrer i bestemte køyrespor på jorda si og ikkje utanom. Dette fungerer best når ein nyttar RTK og autostyring, for å halde traktoren i dei same spora frå år til år. Slik minimerast jordpakkinga på mesteparten av jorda. Det er og kjend som CTF, som står for Controlled Traffic Farming. CTF krev god samkøyring på arbeidsbreidde mellom reiskap og ganske lik sporvidd på traktorar, reiskap og andre maskinar, slik at ein ikkje har for mykje overlapp eller for smal reiskap for valde køyrespor.
AB-linje er ei køyrelinje som er trekt opp mellom startpunktet A og neste punkt B. Då blir det oppretta ei linje mellom dei to punkta, som traktoren styrast etter. Desse er rette linjer som passar godt til hovuddelen av eit skifte.
A+-linje er i liknad med AB-linja ei rett linje, men den lagast ut i frå startpunktet A og ein retning oppgitt i gradar, t.d. 180, som vert rett sørover. Vil ofte bli kalla ei AB-linje etter oppretting, fordi dei begge er rette linjer.
Kurvelinje, også kalla konturlinje, er ei linje som følgjer eit spor som er køyrd inn. Dette er til stor nytte der ein har svingar ein bør følgje, til dømes langs ei jordekant. Innover frå kanten vil kurvelinja vera lik. Det finst og adaptive kurvelinjer som kan oppdatere linja med kurveendringar om ein må svinge rundt ei hindring.
Vendeteiglinje går rundt heile skiftet og er anten køyrd inn eller laga frå skiftegrensa. Ypparleg for til dømes gjødselspreiing eller sprøyting langs vendeteigen. Det finst og funksjonar der skiftegrensa blir laga til fleire køyrelinjer rundt skiftet, i staden for ei samanhengande linje. Desse funksjonane har gjerne automatisk skifte av køyrelinjer også, for ein saumlaus oppleving.
AMS står for Agricultural Management Solutions, og er ei samlenemning for John Deere sine presisjonsprodukt. No nyttast gjerne John Deere Precision Ag, eller PAG, i større grad. Denne nemninga inneber både fysiske produkt som antenner og display, tilleggsfunksjonar som seksjonskontroll og reiskapskontroll, og programvare som Operations Center innan John Deere-universet.
AutoTrac
John Deere sin autostyringsløysing heiter AutoTrac og er den som er fabrikkmontert på John Deere sine traktorar, snitterar og treskarar. Sjå også «Autostyring» frå tidlegare utgåve. Dette let traktoren styre på eigen hand etter førehandsbestemte køyrelinjer, og kan utvidast med ytterlegare funksjonar for meir avansert maskinstyring og vendeteigsautomatikk.
ATU står for AutoTrac Universal, som er John Deere sin universelle autostyringsløysing som let deg montere autostyring på alle maskiner med 12V-anlegg og servostyring. Dette inkluderer traktorar, haustemaskinar, spesialmaskinar og til og med plenklipparar. Består av ei vasstett pakke med antenne, ledningsnett, ratt med motor og eit display. Denne kan også flyttast enkelt mellom fleire maskinar.
AutoTrac GREENFIT er AutoTrac for andre traktormerker, som allereie er førebudd for autostyring og difor ikkje treng eit ratt med motor som er med i ATU-pakka. Let deg nytte John Deere sitt system med antenne og display på ein traktor eller maskin som allereie har moglegheit til å få oppgradert til autostyring.
Med ein ATU-pakke med antenne, vasstette display og ratt med motor kan du få John Deere sin autostyring på alle traktorar med servostyring og straumforsyning!
AutoTrac Vision nyttar kamera til å styre traktoren nøyaktig mellom radar og i køyrespor, i tillegg til vanleg autostyringsutstyr. Veksten må vera minst 10 cm høg, men systemet kan nyttast tidleg. Fungerer for ksempel på skifter der det ikkje er sådd med GPS, og sprøytespora ikkje ligg heilt nøyaktig plassert. Då ser rett og slett traktoren kor sprøytespora er, og følgjer dei for deg.
AIG står for Active Implement Guidance, som betyr at reiskapen er utstyrt for å styre seg sjølv. Den har eigen antenne og kan sideregulerast anten via trekkstenger, med eigen sideforskyving på reiskap eller liknande. Systemet flyttar reiskap sidelengs for å sørgje for full dekning på heile skiftet, sjølv i kurva køyrespor.
Har god nytte i pløying og radkultur.
AIG passive står for Active Implement Guidance passive, noko som betyr at reiskapen og dens posisjon styrar traktoren. Reiskapen er utstyrt med eigen antenne og nyttar denne til å fortelje traktoren om den er på rett spor eller ei. Til dømes i sidehellingar vil reiskapen kunne forskyve seg nedover, og den vil då få traktoren til å forskyve køyresporet sitt oppover slik at ein får operert i full bredde, utan helligdagar eller overlapp.
AUTOSTYRING: I grønsaksproduksjon er det vanleg med autostyring og RTK for å ha rette drag og få optimal utnytting av jordarealet.Foto: Trygve Sørli / Grønt Maskin
Eit skiftestyringsprogram er ein programvare som gjev deg kontroll på skiftene du driv. Her kan du planlegge sesongens vekst og lage gjødselplan, notere undervegs i sesongen og dokumentere tiltak og avling på kvart enkelt skifte. Denne typen programvare kan ha funksjonalitet for kart, der du kan teikne inn eller laste opp skiftegrenser og eventuelt laste opp dokumentasjonsfilar.
Eit gardsstyringsprogram gjev deg utvida kontroll på gardsdrifta, utover skiftenoteringar. I tillegg til det du gjerne finn i eit skiftestyringsprogram vil du kunne ha med maskindata som tids- og drivstoffbruk, flåtestyring,
økonomifunksjonar og djuptgåande rapportar på skiftenivå. Det finst og slike program med kartfunksjonar som dokumentasjonsfilar, tilgang til satellittbilete og moglegheit for å lage tildelingsfilar.
Eit noteringsprogram er ein litt enklare type programvare enn dei to førenemnde. Det har meir eller mindre grunnleggjande funksjonalitet som dekkar krava til dokumentasjon og noteringar utan å tilby særleg mange ekstrafunksjonar. Her får du notert ned gjødselmengder, planteverntiltak, avlingsregistrering, utførd gjødsling og anna arbeid, og kan ofte knytte det til eit skifte.
