En god avling starter med riktig såvare. Ved å velge sertifiserte såvarer fra Felleskjøpet får du et trygt og kvalitetssikret grunnlag for produksjonen din.
Vårt nettsted støtter ikke lenger Internet Explorer. Vi anbefaler alle å benytte seg av andre nettlesere, da Explorer ikke er optimalisert for sikkerhet eller hastighet i dagens nett og nettsider. Bruk mer moderne nettlesere som Edge (Windows sin nye nettleser), Chrome, Firefox eller Safari (Hvis du bruker Mac).
Our site no longer supports Internet Explorer. We recommend everyone to use other browsers, as Explorer is not optimized for the security or the speed in today's networks and websites. Use more modern browsers such as Edge (Windows new browser), Chrome, Firefox or Safari (If you use Mac)
Her finner du vårt sortiment av såfrø sammen med annen nyttig faginfo og verktøy.
Fra i år er Grovfôrkatalogen blitt heldigital, og finnes ikke lenger i trykket versjon. Du skal finne all info på denne siden, samt innganger til sidene vi har laget for landbruksplast og ensileringsmidler. Om du har spørsmål kontakt din avdeling eller din salgskonsulent for råd, priser og bestilling.
For en utskriftvennlig versjon av vårt sortiment av såfrøblandinger, grønfôrblandinger, viltblandinger, fôrgras, engbelgvekster og grønfôrvekster
Blanding av ulike grønnfôrvekstar gir sjeldan avlingsauke i høve til vekstane kvar for seg.
I ei blanding kan vekstane sine dyrkingseigenskapar utnyttast og fôrkvaliteten endrast.
Aktuelle blandingsforhold kan vera
1. 10 kg bygg/havre + 0,6 kg raps + 3 kg italiensk raigras pr. daa.
2. 8-10 kg bygg/havre + 6-8 kg erter + 3 kg italiensk raigras pr. daa.
3. 10 kg haustrug + 2,5-3 kg italiensk raigras pr. daa.
| Produkt | Innhold | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|---|
| SPIRE Grønfôr |
6-rads bygg (60 %) Grønfôrert (40 %) |
Grønfôrblanding av bygg og erter som gir ei hausting. Kan brukast som dekkvekst ved attlegg til eng. |
20 kg/daa (15 som dekkvekst) |
31730 |
| SPIRE Grønfôr Pluss 15 |
6-rads bygg (40 %) |
Allsidig grønfôrblanding som kan gi to haustingar. Raigraset gir god gjenvekst etter fyrste slått. Treng nitrogengjødsling etter fyrsteslåtten. Ikkje egna som dekkvekst |
20 kg/daa | 31731 |
| SPIRE Pionerblanding |
Lodnevikke (45 %) |
Spesialblanding for å betre jordstruktur. Vekstane løyser opp jorda og tilfører grøngjødsling. Lav fôrverdi/lite egna som fôr. |
4-7 kg/daa | 31789 |
| Produkt | Innhold | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|---|
| Natura Grønfôr Bygg |
6-rads bygg Ø (70 %) |
Allsidig grønfôrblanding med bygg som kan gi to haustingar. God gjenvekst av raigraset etter fyrsteslåtten. Ikkje egna som dekkvekst. |
20 kg/daa |
32940 |
| Natura Grønfôr Havre |
Havre Ø (70 %) |
Havre i blanding med erter og vikker. Ein slått. Kan brukast som dekkvekst. |
20 kg/daa | 32950 |
NB! Felleskjøpet tek atterhald om at innhaldet i blandingane kan avvike frå dei opplysningane som står i katalogen fordi dei pakkast over fleire sesongar med ulike reseptar. Etikettane på emballasjane vil alltid gje rett innhald. Frø leverast ubeisa.
Frøblandingane kan bli noko endra etter råvaretilgangen i sesongen, men vil alltid innehalde minst 70% økologisk frø
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Bygg* | Kan nyttast som dekkvekst ved attlegg eller til vanleg grønfôrproduksjon | 15-20 kg/daa |
31797 |
| Havre* | Kan nyttast som dekkvekst ved attlegg eller til vanleg grønfôrproduksjon | 15-20 kg/daa | 31798 |
| Rug til beite, 25 kg | Beitevekst som såes om våren saman med italiensk raigras (2,5 – 3 kg/daa) | 8-10 kg/daa | 31802 |
| Rug til beite, 500 kg | Beitevekst som såes om våren saman med italiensk raigras (2,5 – 3 kg/daa | 8-10 kg/daa | 31807 |
*Leverast kun til dei nordlege områdene + Vestlandet. Pakningsvekt 25 kg.
Med heilgrøde meines korn med eller utan belgvekstar som blir hausta på eit seinare utviklingstrinn enn grønfôr. Dette kan gje eit fiberrikt fôr med betydeleg stivelse. Heilgrøde høsta ved tidleg deigmodning kan saman med tidleg høsta grassurfôr gi høgt fôropptak og høg produksjon. Kveite er den mest aktuelle kornarten på grunn av låg skallfraksjon og høgt innhald av stivelse. I soner med kort veksttid kan bygg eller SPIRE Grønfôr være eit alternativ. Innblanding av erter/åkerbønner vil auke proteininnhaldet.
Såmengder: 19–21 kg bygg eller 20–22 kg kveite pr daa.
Etablering av viltåkrar er eit tiltak for å auke beitetilgangen for hjortevilt i delar av sumar- og haustsesongen.
| Produkt | Innhold | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|---|
| SPIRE Vilt eittårig |
Havre (55 %) |
Eittårig blanding for hjortevilt. Rask etablering. Inneheld havre, korsblomstra vekstar, raigras og kløver. Havre set små krav til jordart og jordkultur. |
5 - 8 kg./daa | 31795 |
| PIRE Vilt fleirårig |
Havre (30 %) |
Fleirårig blanding som gir godt fôr til vilt. Vil reagere positivt på gjødsling åra etter såing. |
4-6 kg/daa | 31796 |
NB! Felleskjøpet tek atterhald om at innhaldet i blandingane kan avvike frå dei opplysningane som står i katalogen fordi dei pakkast over fleire sesongar med ulike reseptar. Etikettane på emballasjane vil alltid gje rett innhald. Frø leverast ubeisa.
Dei fleste artar og sortar som vert brukt i blandingane er òg tilgjengelege som reinfrø. På den måten kan du sjølv komponere di eiga blanding. Ved å dyrka grasartane i reinbestand, kan du få det maksimale ut av avlingspotensiale, fôrkvalitet og spesielle eigenskapar hjå arten. Vi gir her ein omtale av artar som er aktuelle i rein bestand og/eller i blandingar.
Timotei er en hovedbestanddel i de fleste SPIRE frøblandingene.
Timotei, Phleum pratense L., foretrekker moldrik jord i god hevd, men trives også på lett til middels stiv leire og godt omdanna myr. Stor avling krever jamn og rikelig nedbør. Tørkeperioder fører ikke bare til redusert vekst, men også til at timoteien går fortere ut. Arten er vinterherdig, og tåler både kulde og snødekke. Timotei har god tilvekst om våren og vokser bedre enn de fleste andre grasarter i en kald vår.
Timotei er best egnet til høy og ensilering, men brukes også til beite. Ved tidlig og hyppig slått går timotei lett ut og andre grasarter vil overta. Arten tåler ikke intens beiting over lang tid, fordi den har en spesiell måte å samle opplagsnæring på ved at nederste internodium svulmer opp som en løk. Dette opplagsnæringsorganet kan lett skades ved beiting, slik at overvintringsevnen blir redusert. Spesielt ugunstig er sauebeiting vår og høst. Kvalitet og smaklighet er svært god og beitedyra velger ofte ut timotei.
Timotei egner seg godt både i reinbestand og i blanding med belgvekster og andre grasarter. Timotei er en hovedbestanddel i de fleste SPIRE frøblandingene.
Såmengden for timotei i reinbestand er 2-3 kg /daa
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Engmo | Nordleg, vinterherdig sort. Mindre gjenvekst enn Noreng. Mest aktuell i Troms og Finnmark. |
2-3 kg./daa | 31047 |
| Noreng | Nordleg, vinterherdig sort. Begrensa evne til gjenvekst. Brukast der evne til overvintring er det viktigaste, Nord-Noreg og fjellbygder. |
2-3 kg./daa | 31080 |
| Lidar | Vinterherdig sort. Passar under mindre krevjande overvintringstilhøve enn Noreng. Høg avling av god kvalitet. |
2-3 kg./daa | 310093 |
| Graindstad | Hovedsort i Sør-Noreg og langs kysten nordover mot Helgeland. God overvintring. God gjenvekstevne og høgt avlingsnivå. |
2-3 kg./daa | 31065 |
| Liljeros | Avling og overvintringsevne på nivå med Grindstad. Bra fôrkvalitet | 2-3 kg./daa | 31014 |
Engsvingel bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. Arten egner seg best til flerårig eng, spesielt til ensilering ved tidlig slått.
Engsvingel, Festuca pratensis Huds, trives godt i fuktig klima langs kysten. Arten er varig, men den er mindre vintersterk enn timotei.Veksten starter tidlig og den skyter 1 til 2 uker før timotei. Gjenveksten kommer raskt i gang etter slått, og består stort sett bare av blad. Arten tåler hyppig slått og beiting. Engsvingel gjør lite av seg i første engår, men har god evne til å fylle plassen etter hvert som timotei og andre grasarter går ut. Den gir positivt avlingsutslag i blanding med timotei. Stor bladandel gir god fôrkvalitet fram til skyting. Seinere reduseres kvaliteten. Rask utvikling i forhold til timotei gjør at engsvingel ofte blir høstet på et kvalitetsmessig for seint stadium. Engsvingel bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. Arten egner seg best til flerårig eng, spesielt til ensilering ved tidlig slått. Den kan også nyttes til høy og beite. Engsvingel har middels god smakelighet. Engsvingel er en såkalt storfrøa grasart, 1000 frø veier ca 2 gram. Ved dyrking i reinbestand skal det sås 3-4 kg per daa. Som reint frø er sorten Fure (sørlig) tilgjengelig i 10kgs sekker.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Vinjar | Nordleg sort med god avling. Hevdar seg best i Nord-Noreg. Vil erstatte Norild. | Berre i blanding | |
| Vestar | ørleg sort med god avling. Hevdar seg best i låglandet. Vil erstatte Minto. | 31127 |
Hundegras brukes først og fremst til surfôr og til nullbeiting med 3 til 4 slåtter i året.
Hundegras, Dactylis glomerata L., er relativt tørkesterkt og skyggetålende, men trives ikke på skarp sandjord og lite omdanna myr. Arten er varig under gode klimaforhold, men tåler dårlig isdekke og blir lett skadet av sein vårfrost. Graset har stor evne til å ta seg opp igjen etter uttynning om vinteren. Veksten starter svært tidlig på våren og det går raskt fram til skyting, 2 til 3 uker før timotei. Tett bladverk og rask gjenvekst etter slått gjør hundegras konkurransesterkt og det egner seg best i reinbestand. I blandinger vil hundegraset etterhvert bli enerådende.
Hundegras brukes først og fremst til surfôr og til nullbeiting med 3 til 4 slåtter i året. Tidlig utvikling gjør at en må være påpasselig med valg av høstetid. Den store bladmassen før skyting gir proteinrikt fôr. Seinere øker trevleinnholdet raskt. Arten er lett mottakelig for soppsjukdommer og virusangrep, som forringer fôrkvaliteten. Smakeligheten er mindre god.
Det finnes også i 50% blanding med Raigras i SPIRE Surfor Raigras-hundegras blandingen, samt i SPIRE Hestebeite.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Laban | God overvintring og høg avling, men kan være utsatt for isbrann. | 3-3,5 kg./daa | 31219 |
Bladfaks er eit fleirårig bladrikt strågras. Trivst best på jord med pH over 6. Arten er tørkesterk når den er etablert. Bladfaks veks seint til i såingsåret, men brer seg med utløparar til tett bestand etter 2–3 år. Skyt samtidig med timotei, men blomstrar seinare. I blanding med timotei vil
bladfaks gje lita avling dei fyrste åra, men ta over etter kvart.
Bladfaks passar til langvarig eng på tørkeutsette områder.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Leif | Sort med god overvintring og høg avling. Egnet til langvarig eng. | 4-5 kg./daa | 31557 |
Engrapp egner seg best til beiting, men bør også være med i kombinerte surfôr og beiteblandinger. (Den brukes ikke i rene surfôrblandinger).
Engrapp, Poa pratensis L., er kravfull og foretrekker løs, dyp og moldrik jord med god kalktilstand. Den trives også på myr, men tåler ikke vassjuk jord og tørr sandjord. Stiv leire hindrer utvikling av jordstenglene.Engrapp er meget hardfør og varig. Den vokser seint til etter såing, men kan gi tett eng etter noen år med vegetativ formering (krypende jordstengler). Den har god gjenvekstevne, og kan tette igjen sår i plantedekket. Veksten starter tidlig om våren og engrapp skyter om lag 3 uker før timotei. Engrapp tåler tråkk og passer godt til beiting. Graset har høyt næringsinnhold ved tidlig høsting, men blir fort trevlerikt ved sein slått. På beite blir rappen lett vraket etter skyting.
Engrapp egner seg best til beiting, men bør også være med i kombinerte surfôr og beiteblandinger. (Den brukes ikke i rene surfôrblandinger). Engrapp har smått frø, vekta av 1000 frø er 0,2-0,3 gram. Den er lite aktuell å så i reinbestand.
For de som ønsker å øke engrappandelen i frøblandingene eller vil lage sin egen blanding, leveres sorten Knut i 10kgs sekker. Dette er en norsk sort med god overvintringsevne, som brukes i de nordlige blandingene (Nord, Ekstra Vintersterk og Vintersterk).
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Knut | Norsk sort med god overvintringsevne. Gir god avling med god kvalitet. |
31314
|
Strandrøyr er eit fleirårig strågras som breier seg vegetativt med grove jordstenglar. Desse kan armere jorda. Strandrøyr er såleis eit spesialgras til langvarig eng på bæresvak myr, men det er svakt for køyreskadar. Toler å stå under vatn i kort tid, og dei djupe røtene gjer det tørkesterkt. Kvaliteten går raskt ned ved utsett slått.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Lara | Norsk sort med god fôrkvalitet. Gir god avling – overvintrar godt. | 3 kg./daa |
31480
|
Flerårig raigras er mest aktuell i kortvarig eng til ensilering, nullbeiting eller beiting.Flerårig raigras, Lolium perenne L., kan dyrkes på de fleste jordarter, men trives best på næringsrik jord med pH mellom 6 og 7. Flerårig raigras setter pris på rikelig med nedbør, men trives ikke på vassjuk jord. Arten har meget god fôrverdi og høyt sukkerinnhold, men fôrverdi og smaklighet blir raskt redusert etter skyting. Flerårig raigras etablerer seg raskt og gir stor avling uten strå i såingsåret. Arten har god gjenvekst etter slått, og tåler hyppig slått og beiting. Tidlig slått fremmer nydanning av skudd og gir tettere eng. Graset skyter om lag 1 uke før timotei. Flerårig raigras passer best til ensilering og beiting, ikke så godt til høy.
Flerårig raigras er utsatt for snømuggangrep og tåler ikke isdekke og vårfrost. Arten har dårligere vinterherdighet enn de andre fôrgrasartene og vil ikke være egnet til langvarig eng i de fleste områder av landet. Overvintringen fra gjenlegg til første års eng kan derimot gå godt og et driftsopplegg med ettårig raigraseng kan gi stor avling av god kvalitet.
Flerårig raigras er mest aktuell i kortvarig eng til ensilering, nullbeiting eller beiting. Graset kan dyrkes i reinbestand, sammen med kløver eller i allsidige blandinger (Plussblandinger) for de klimatisk beste områdene. Flerårig raigras brukes også i fangvekstblandinger. Det etablerer seg hurtig og dekker godt. Ved tidlig såing (samtidig med hovedkulturen) kan raigraset konkurrere med kornplantene og skape problemer ved høsting av kornet. Det er viktig med lav såmengde ved vårsåing. Som høstsådd fangvekst (etter hovedkulturen) er raigras også gunstig. Det spirer og gror ved lave temperaturer og kan såes seinere utpå høsten med godt resultat enn andre fangvekster.
Raigraset har store frø, 1000 frø veier ca 2 gram. Vanlig såmengde i reinbestand til fôrproduksjon er 3 til 4 kg per daa.
Brukt som vårsådd fangvekst kan såmengden være 0,5-0,6 kg per daa. Dersom fangveksten såes på høsten etter hovedkulturen kan såmengden være rundt 3 kg/daa. Raigrasfrø er lite egnet til såing med sentrifugalspreder.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Figgjo | Halvtidleg norsk sort. Gir god avling med god kvalitet. Brukbar overvintring. Tetraploid. |
3-4 kg./daa |
30528
|
| Trygve | Halvtidleg norsk sort. Gir noko mindre avling enn Figgjo, men har betre overvintringsevne. Tetraploid. Begrensa tilgang. |
3-4 kg./daa |
30350 |
| Calibra (øko) | Halvtidleg sort. Gir god avling med god kvalitet. Brukbar overvintring. Tetraploid. |
3-4 kg./daa |
30536 |
Raisvingel er ei fellesnemning på krysningar mellom raigras x engsvingel og raigras x strandsvingel. Føremålet er å kombinere raigraset sine gode avlingar og kvalitet med andre artar sin vinterstyrke. Arten trivst best på næringsrik jord. Raisvingel kan vere eit alternativ til engsvingel eller fleirårig raigras i blandingseng. Også aktuell i reinbestand til slått og beite.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Hykor | Raisvingel som etablerer seg seint, men konkurrerer godt etter ei tid. Skyt raskt, må haustas tidleg for å gi god kvalitet. God gjenvekst |
3-4 kg./daa |
31589
|
Strandsvingel er ein tidleg og høgtytande grasart som toler både tørke og fuktige tilhøve. Fôrverdien er lågare enn for fleirårig raigras. Den har noko sein etablering, men god gjenvekst. Høver best i blanding med
andre artar. Kan nyttas både til slått og beite. Bør haustast tidleg. Tre slåttar er normalt i låglandet.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Swaj | Litt sein etablering, men har god gjenvekst. Gir god avling og har god overvintring. Bør haustast tidleg. | 3-4 kg./daa |
31589
|
| Barolex | Mjukbladet strandsvingel som gir god avling når den er etabler, men etbleringa er noe sein. Noe dårligere overntringsevne enn Swaj. | Berre i blanding | |
| Ninkoko | Mjukbladet strandsvingel. Etbleringa er noe sein. Noe dårligere overvintringsevne enn Swaj. | Berre i blanding |
|
| Kora | Stivbladet med god overvintringsevne, bedre enn Swai. Bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. |
Berre i blanding |
|
| Rosparon | Mjukbladet strandsvingel med god avling og kvalitet. Noe dårligere overvintring enn Swaj. Bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. |
Berre i blanding |
|
| Art |
Nærings- |
Tørke-toleranse 2) |
Ensilering 3) |
Høy 3) | Beite 3) | 1000-frøvekt (gram) |
Såmengde i rein bestand (kg/daa) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Timotei | ** | * | *** | *** | ** | 0,5 | 2-2,5 |
| Engsvingel | ** | * | ** | * | *** | 2 | 3-4 |
| Hundegras | *** | ** |
*** |
* |
*** |
1-1,5 |
2,5-3 |
| Bladfaks | ** | *** |
** |
** |
** |
2,5-3,5 |
4-5 |
| Engrapp | *** | * |
** |
* |
*** |
0,2-0,3 |
|
| Fleirårig raigras | *** | ** |
*** |
* |
*** |
2 |
3-4 |
| Strandrøyr | * | *** |
** |
** |
* |
0,6 |
3-3,5 |
| Raisvingel | ** | ** |
*** |
* |
*** |
2-3 |
3-4 |
| Strandsvingel | ** | *** |
*** |
* |
** |
2-3 |
3-4 |
| Raudkløver | Krev høg pH | ** |
*** |
** |
* |
2 |
- |
| Kvitkløver | Krev høg pH | * |
** |
* |
*** |
0,5-1,8 |
- |
| Luserne | Krev høg pH | *** |
*** |
** |
* |
2 |
2-2,5 |
1 ***=svært kravfull **=kravfull *=lite kravfull 2 ***=sterk **=middels *=svak 3 ***=svært godt egna **=godt egna *=mindre egna
Italiensk raigras er eit toårig gras. Vi reknar ikkje med overvintring med unntak av enkelte år i dei beste områda lengst sør. Det trivst best på næringsrik jord i god kalktilstand med jamn tilgang på vatn. Moderat tilvekst etter såing, men svært god gjenvekst utover sumaren og hausten. Set få frøskot i såingsåret og kan gi stor avling med god fôrverdi. Høver best til beiting. God fortørking krevst dersom italiensk raigras
skal ensilerast. Etablert raigras konkurrerar godt med ugras.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Danergo | Det er liten skilnad mellom dei ulike sortane av italiensk raigras. Alle gjev store avlingar med god kvalitet. Italiensk raigras egner seg godt til beite og vekst godt ut over hausten. Italiensk raigras krev god fortørk for å kunne ensilerast. |
4 kg./daa | 30569 |
| Bartrento | 4 kg./daa | 30516 | |
| Mondora |
4 kg./daa |
30448
|
|
| Danergo øko | 4 kg./daa | 30523 |
sterwoldsk raigras er ettårig. Det trivst best på næringsrik jord i god kalktilstand med jamn tilgang på vatn. Etablerer seg raskt om våren og kan gi stor avling tidleg på sumaren, men veks mindre utover hausten enn italiensk raigras. Med fortørking høver det til ensilering, men hausting må skje seinast ved byrjande skyting for å oppnå god fôrkvalitet. Arten kan også beitast, men strå blir lett vraka. Blanding med italiensk raigras er akutelt for å utnytte fortrinna til begge artar.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Barspektra II | Det er liten skilnad mellom dei ulike sortane av westerwoldsk raigras. Alle gjev stor avling med god kvalitet, særleg i første og andre slått. |
4 kg./daa | 30359 |
| Pollanum | 4 kg./daa | 30390 | |
| Peleton |
4 kg./daa |
|
|
| Bartigra | 4 kg./daa | 30395 | |
| Pollanum øko | 4 kg./daa | 30399 |
Kan utnytte ein kort vekstsesong. Passar dårleg til ensilering på grunn av lågt tørrstoffinnhald. Fôrverdien er god fram til blomstring, men minskar raskt ved utsett hausting.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Siletina | Kan brukast som ettergrøde og for å kontrollere nematoder (Heterodera schachtii, Meloidogyne chitwoodi og M. hapla) som går på beter, poteter og grønnsaker. |
2 kg./daa | 30283 |
Grønfôrnepe er toårig, men kan gå i stokk alt første året. Fôrnepe veks raskt, og blada kan haustast 50 til 70 døgn etter såing. Grønfôrnepe er sterk mot klumprot. Fôrverdien er god med 12 til 14 % råprotein av tørrstoffet. Det går 1,1 til 1,2 kg tørrstoff per FEm av friskt materiale.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Rondo | Passar særs godt som tilskotsfôr og er god til stripebeiting. | 0,4 25 cm radavst. |
30331 |
Fôrraps er ei toårig plante som kan gå i stokk alt fyrste året. Ho krev jord i god hevd (god drenering og struktur). Fôrraps veks raskt og kan gi god avling etter 60 til 70 døgn. Arten er lett mottakeleg for klumprot, og vekstskifte er naudsynt. Tørrstoffinnhaldet varierer mykje, men ligg som regel på 8 til 10 % ved tidleg hausting og aukar til 15 % når planta er utvakse. Det går 1,2 til 1,3 kg tørrstoff per FEm. Fôrraps kan gi
fôrsmak på mjølk og bør nyttast som tilleggsfôr. Arten eignar seg godt til stripebeiting.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Diana | Bladrik. God til beiting og grøngjødsling. Toler noko frost. | 0,8-1,0 12,5 cm radavst. |
30231 |
Fôrmargkål
Fôrmargkål er den av grønfôrvekstane som krev lengst veksetid, 150 døgn, for å gi full avling. Fôrmargkål kan berre dyrkast i dei beste områda. Arten krev næringsrik jord i god kalktilstand. Han toler mykje frost og kan fôrast i fersk tilstand langt utover hausten. Fôrmargkål er attraktiv i viltbeite. Det går 1,1 til 1,2 kg tørrstoff per FEm av friskt materiale
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Astera | Grønfôrvekst med lang veksttid. Tåler frost og kan brukast langt utover hausten. Attraktiv i viltbeite. |
0,7-0,8 25 cm radavst. |
30159 |
Grønfôrert er eittårig. Det vert dyrka både konvensjonelle, halvt bladlause og bladlause erter. Konvensjonelle erter har alle blad intakt. Dei halvt bladlause typene har omdanna småblada til slyngtrådar, medan stengelblada er uforandra. Hos dei heilt bladlause typene er òg stengelblada svært redusert. Erter inneheld tanniner, bitterstoff, som kan gi problem med fordøying og redusere smaken på fôret. Erter med kvite blomar har lågt innhald av tanniner, medan sortar med farga blomar har høgt innhald. Erter krev jord i god hevd, med god tilgang på vatn og pH over 6. Det bør ikkje dyrkast erter på same skifte oftare enn kvart 6. år. I blanding kan dyrkingspausen reduserast til 4 år. Erter må ha god spireråme og bør såast i 5-6 cm dybde.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Javio | God avling med god kvalitet. Delvis bladlaus stengel. Kvitblomstra. |
15-20 kg./daa |
30540 |
Fôrvikke er eittårig og har små krav til jorda. Arten trivst godt på middels til stiv leire. Vikke kan dyrkast på lettare jord dersom vasstilgangen er god. Vikker vert fyrst og fremst nytta til grønfôr i blanding med korn og erter. I reinbestand gir vikke dårleg smak på fôret. Vikkene krev god spireråme. Det bør ikkje dyrkast vikker oftare enn kvart 3. til 4. år på same skifte.
| Produkt | Bruksområde | Såmengde | Fknr. |
|---|---|---|---|
| Jaga/ Hanka |
Fyrst og fremst nytta til grønfôr i blanding med korn og erter. | 10-14 kg./daa | 30584 |
En god avling starter med riktig såvare. Ved å velge sertifiserte såvarer fra Felleskjøpet får du et trygt og kvalitetssikret grunnlag for produksjonen din.
Bruk av fangvekster er bra for jorda, miljøet og produksjonen. Felleskjøpet har et godt utvalg av fangvekstblandinger som passer til ulik drift og produksjon.
Høstsådde vekster utnytter en mye lenger vekstsesong enn vekster som sås på våren. Felleskjøpet har et bredt sortiment til høstsåinga. Det lønner seg å være tidlig ute med å bestille, fordi utvalget av sorter er best tidlig.
I løpet av de siste årene har salget av såvarer for å ta vare på enga vokst formidabelt.
Også i år er det kommet noen nye plantevernmidler på markedet. De fleste endringene er tatt inn i vår plantevernkatalog for 2025. Her er derfor en kort presentasjon av de viktigste endringene for
For å sikre trygg lagring og produksjon av matkorn, fôrkorn og frø bør du ha gode tørkerutiner. Ved å aktivt måle fuktighet og temperatur, kan du med større sikkerhet lykkes med tørkingen.
Väderstad-bøndene «våre» har virkelig opplevd forskjellig start på vekstsesongen. Mens det knapt kom en millimeter fra såing til St.Hans i Trøgstad og Nes, bøttet det ned i etter våronna i Levanger. Her er en status per midten av juni.
Dei nye RMP-krava for Viken er klare og det har vorte enda meir aktuelt med fangvekstar. No kan du nytte dei nye funksjonane i CropPLAN til å planlegge og utnytte fangvekst-tiltaka dine.
Dave Eggum har aldri opplevd en «tregere» vår siden han begynte som bonde. – Tidligere år har vi blitt stoppet av regn, men det er første gang all jorda er så sein som følge av våren – i hvert fall etter at vi grøftet, sier han.
Om de fleste andre banker ennå har ganske lave renter, så gir ugrasbanken alltid bra «avkastning» av innskuddet. Ikke så rart kanskje, når for eksempel ei høymoleplante har 9000 frø som kan leve opptil 40 år i jorda.
Våren er et gunstig tidspunkt for såing, men blomsterengfrø kan såes utover hele sommeren fram til midten av august.
Felleskjøpet har frøblandinger som gir næring til våre pollinerende venner – insektene.
For å etablere eller fornye en eng er det viktig at det gjøres i så ugrasfri jord som mulig. Og om du skal etablere eng etter korn eller andre ettårige vekster, er det gode muligheter til å bekjempe ugraset i åkerårene.
SPIRE er Felleskjøpets merkenavn på såfrø. Sammensetningen av blandingene er et resultat av mange års erfaring fra forsøk og praktisk landbruk.
Her finner du innholdet i våre fangvekstblandinger i tillegg til vårt sortiment av reinfrø som kan benyttes som fangvekster.
