Vårt nettsted støtter ikke lenger Internet Explorer. Vi anbefaler alle å benytte seg av andre nettlesere, da Explorer ikke er optimalisert for sikkerhet eller hastighet i dagens nett og nettsider. Bruk mer moderne nettlesere som Edge (Windows sin nye nettleser), Chrome, Firefox eller Safari (Hvis du bruker Mac).
Our site no longer supports Internet Explorer. We recommend everyone to use other browsers, as Explorer is not optimized for the security or the speed in today's networks and websites. Use more modern browsers such as Edge (Windows new browser), Chrome, Firefox or Safari (If you use Mac)
Bladfaks anbefales spesielt til langvarig eng på tørkeutsatte områder.
Bladfaks, Bromus inermis Leyss. er et flerårig bladrikt strågras som trives på lett jord med pH over 6. Arten er svært tørkesterk når den er etablert. Under etablering er den derimot ikke mer tørkesterk enn andre grasarter.
Bladfaks vokser seint til i såingsåret, men brer seg med utløpere til tett bestand etter 2 til 3 år. Den skyter omtrent samtidig med timotei, men blomstrer seinere. I blanding med timotei vil bladfaks gi lite avling de første åra, men ta over etter hvert. Både rødkløver og luserne kan dyrkes sammen med bladfaks.
Bladfaks anbefales spesielt til langvarig eng på tørkeutsatte områder.
Bladfaks hører til grasartene med stort frø. Tusen frø veier 2,5-3,5 gram. Ved såing i reinbestand bør det brukes 4-5 kg frø pr daa. Bladfaks kan også blandes med timotei, 3 kg bladfaks + 1 kg timotei per dekar.
Sorten Leif selges som reinfrø i 10kgs sekker. Blandingen SPIRE Surfôr Bladfaks inneholder timotei, 60% bladfaks og 10% rødkløver.
TimoteiTimotei er en hovedbestanddel i de fleste SPIRE frøblandingene.
Timotei, Phleum pratense L., foretrekker moldrik jord i god hevd, men trives også på lett til middels stiv leire og godt omdanna myr. Stor avling krever jamn og rikelig nedbør. Tørkeperioder fører ikke bare til redusert vekst, men også til at timoteien går fortere ut. Arten er vinterherdig, og tåler både kulde og snødekke. Timotei har god tilvekst om våren og vokser bedre enn de fleste andre grasarter i en kald vår.
Timotei er best egnet til høy og ensilering, men brukes også til beite. Ved tidlig og hyppig slått går timotei lett ut og andre grasarter vil overta. Arten tåler ikke intens beiting over lang tid, fordi den har en spesiell måte å samle opplagsnæring på ved at nederste internodium svulmer opp som en løk. Dette opplagsnæringsorganet kan lett skades ved beiting, slik at overvintringsevnen blir redusert. Spesielt ugunstig er sauebeiting vår og høst. Kvalitet og smaklighet er svært god og beitedyra velger ofte ut timotei.
Timotei egner seg godt både i reinbestand og i blanding med belgvekster og andre grasarter. Timotei er en hovedbestanddel i de fleste SPIRE frøblandingene.
Såmengden for timotei i reinbestand er 2-3 kg /daa
HundegrasHundegras brukes først og fremst til surfôr og til nullbeiting med 3 til 4 slåtter i året.
Hundegras, Dactylis glomerata L., er relativt tørkesterkt og skyggetålende, men trives ikke på skarp sandjord og lite omdanna myr. Arten er varig under gode klimaforhold, men tåler dårlig isdekke og blir lett skadet av sein vårfrost.
Graset har stor evne til å ta seg opp igjen etter uttynning om vinteren. Veksten starter svært tidlig på våren og det går raskt fram til skyting, 2 til 3 uker før timotei. Tett bladverk og rask gjenvekst etter slått gjør hundegras konkurransesterkt og det egner seg best i reinbestand. I blandinger vil hundegraset etterhvert bli enerådende.
Hundegras brukes først og fremst til surfôr og til nullbeiting med 3 til 4 slåtter i året. Tidlig utvikling gjør at en må være påpasselig med valg av høstetid. Den store bladmassen før skyting gir proteinrikt fôr. Seinere øker trevleinnholdet raskt. Arten er lett mottakelig for soppsjukdommer og virusangrep, som forringer fôrkvaliteten. Smakeligheten er mindre god.
Hundegras Frisk fås som reinfrø i 10kgs sekker.
Det finnes også i 50% blanding med Raigras i SPIRE Surfor Raigras-hundegras blandingen, samt i SPIRE Hestebeite.
EngsvingelEngsvingel bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. Arten egner seg best til flerårig eng, spesielt til ensilering ved tidlig slått.
Engsvingel, Festuca pratensis Huds, trives godt i fuktig klima langs kysten. Arten er varig, men den er mindre vintersterk enn timotei.
Veksten starter tidlig og den skyter 1 til 2 uker før timotei. Gjenveksten kommer raskt i gang etter slått, og består stort sett bare av blad. Arten tåler hyppig slått og beiting.
Engsvingel gjør lite av seg i første engår, men har god evne til å fylle plassen etter hvert som timotei og andre grasarter går ut. Den gir positivt avlingsutslag i blanding med timotei. Stor bladandel gir god fôrkvalitet fram til skyting. Seinere reduseres kvaliteten.
Rask utvikling i forhold til timotei gjør at engsvingel ofte blir høstet på et kvalitetsmessig for seint stadium.
Engsvingel bør dyrkes i blanding med andre grasarter og kløver. Arten egner seg best til flerårig eng, spesielt til ensilering ved tidlig slått. Den kan også nyttes til høy og beite. Engsvingel har middels god smakelighet.
Engsvingel er en såkalt storfrøa grasart, 1000 frø veier ca 2 gram. Ved dyrking i reinbestand skal det sås 3-4 kg per daa. Som reint frø er sorten Fure (sørlig) tilgjengelig i 10kgs sekker.
Etter hvert vil sorten Minto erstatte Fure, men foreløpig finnes Minto bare i ferdige blandinger. Den nordlige sorten Norild finnes også kun i ferdige blandinger.
HvitkløverHvitkløver har høyt protein- og mineralinnhold. Smakligheten er god og hvitkløver øker dyras daglige fôropptak.
Hvitkløver, Trifolium repens L., kan dyrkes på alle jordarter, men trives best på noe tyngre, moldholdig jord med pH over 6. Arten er mindre tørketolerant enn rødkløver.
Hvitkløver lever i symbiose med rhizobium-bakterier, som fikserer nitrogen fra lufta. Hvitkløver utvikler seg langsomt, og er følsom for skygge.
Små hvitkløverplanter overvintrer bedre enn små rødkløverplanter. Hvitkløver er derfor lettere å etablere om høsten. Arten tåler flere gangers slått eller beiting og egner seg godt til langvarig beite i blanding med gras. Hvitkløver bør utgjøre 5 til 15 % av kombinerte surfôr beiteblandinger og beiteblandinger.
Hvitkløver har høyt protein- og mineralinnhold. Smakeligheten er god og hvitkløver øker dyras daglige fôropptak.
Reinfrø av hvitkløver kan brukes til å øke hvitkløverandelen i blandingene.
Hvitkløver brukes som del av fangvekstblandinger, som en flerårig, nitrogenfikserende art. Blir ofte sådd sammen med raigras. Kan såes som fangvekst på våren, og konkurrerer lite med kornplantene.
Hvitkløver er en god plante for pollinerende insekter, og brukes også i insektblandinger.
Flerårig raigrasFlerårig raigras er mest aktuell i kortvarig eng til ensilering, nullbeiting eller beiting.
Flerårig raigras, Lolium perenne L., kan dyrkes på de fleste jordarter, men trives best på næringsrik jord med pH mellom 6 og 7. Flerårig raigras setter pris på rikelig med nedbør, men trives ikke på vassjuk jord.
Arten har meget god fôrverdi og høyt sukkerinnhold, men fôrverdi og smaklighet blir raskt redusert etter skyting. Flerårig raigras etablerer seg raskt og gir stor avling uten strå i såingsåret. Arten har god gjenvekst etter slått, og tåler hyppig slått og beiting. Tidlig slått fremmer nydanning av skudd og gir tettere eng. Graset skyter om lag 1 uke før timotei. Flerårig raigras passer best til ensilering og beiting, ikke så godt til høy.
Flerårig raigras er utsatt for snømuggangrep og tåler ikke isdekke og vårfrost. Arten har dårligere vinterherdighet enn de andre fôrgrasartene og vil ikke være egnet til langvarig eng i de fleste områder av landet. Overvintringen fra gjenlegg til første års eng kan derimot gå godt og et driftsopplegg med ettårig raigraseng kan gi stor avling av god kvalitet.
Flerårig raigras er mest aktuell i kortvarig eng til ensilering, nullbeiting eller beiting. Graset kan dyrkes i reinbestand, sammen med kløver eller i allsidige blandinger (Plussblandinger) for de klimatisk beste områdene.
Flerårig raigras brukes også i fangvekstblandinger. Det etablerer seg hurtig og dekker godt. Ved tidlig såing (samtidig med hovedkulturen) kan raigraset konkurrere med kornplantene og skape problemer ved høsting av kornet. Det er viktig med lav såmengde ved vårsåing. Som høstsådd fangvekst (etter hovedkulturen) er raigras også gunstig. Det spirer og gror ved lave temperaturer og kan såes seinere utpå høsten med godt resultat enn andre fangvekster.
Raigraset har store frø, 1000 frø veier ca 2 gram. Vanlig såmengde i reinbestand til fôrproduksjon er 3 til 4 kg per daa.
Brukt som vårsådd fangvekst kan såmengden være 0,5-0,6 kg per daa. Dersom fangveksten såes på høsten etter hovedkulturen kan såmengden være rundt 3 kg/daa. Raigrasfrø er lite egnet til såing med sentrifugalspreder.
RødkløverRødkløver bør dyrkes i blanding med gras og utgjør 10 til 20 % av frøblandingene.
Rødkløver, Trifolium pratense L., er kravfull og foretrekker moldholdig leirjord med god vanntilgang og pH mellom 6 og 6,5. Den trives dårlig på moldfattig, lett jord. Rødkløver trives heller ikke på vassjuk jord.
Rødkløver lever i symbiose med rhizobium- bakterier som fikserer nitrogen fra lufta. Arten er med sin kraftige pålerot forholdsvis tørkesterk, men tørke vil redusere avlingen betydelig. En etablert rødkløverbestand overvintrer, men unge planter er utsatt for frost. Tilslaget av rødkløver kan derfor bli redusert ved gjenlegg på ettersommeren og høsten.
Rødkløver er best egnet til slått og bør inngå i de fleste surfôrblandinger. Den gir stor avling de første engåra, men har lett for å gå ut etter 2 til 3 år. Arten er en god forgrøde for andre vekster og en regner med en forgrødeeffekt på 3 kg nitrogen til korn etter en god gras/kløvereng. Rødkløver tåler flere gangers høsting, men er følsom for beiting og sein slått.
Rødkløver har god smakelighet og øker fôropptaket. Den gir et proteinrikt fôr med høyt mineralinnhold. Beiting av ung, rasktvoksende rødkløver kan føre til trommesjuke hos drøvtyggere. Rødkløver bør dyrkes i blanding med gras og utgjøre 10 til 20 % av frøblandingene.
Rødkløver er en utmerket plante for pollinerende insekter.
Rødkløver fås som reinfrø, til innblanding i engfrøblandinger.
