Klimagassutslippene på gården kommer fra dyra og fra jorda. I tillegg har vi utslipp fra traktor og oppvarming på gården. Halvparten av utslippene i jordbruket kommer fra drøvtyggerne – ku, sau og geit, derfor er det viktig å hjelpe bonden med å redusere utslippene fra hvert enkelt dyr. I tillegg til å kutte utslipp, må vi sørge for at jorda, plantene og trærne på gården tar opp mer CO2 – og dermed sørge for mindre utslipp til atmosfæren.
Felleskjøpet sin jobb er å tilby gode produkter, teknologi og kunnskap som gjør det mulig for bonden å drive gården bedre. Å kutte klimagassutslippene går ofte hånd i hånd med bedre drift og best mulig utnyttelse av jorda, dyra og maskinene på gården. Gjennom bedre drift vil lønnsomheten gå opp og utslippene gå ned, og bidra til at jordbruket når målet om 5 mill tonn reduksjon innen 2030. Les mer om landbrukets egen klimaplan her.
Klimasmart fôring
Friske dyr med god ytelse og helse er en forutsetning for lavest mulig klimagassutslipp fra hvert dyr. Hva kua spiser har også mye å si for hvor mye metan den produserer. God og riktig kvalitet på fôret gjør at kua bruker energien fra maten til å produsere mer melk og kjøtt, i stedet for å produsere metan. Klimasmart fôring er med andre ord bra både for miljøet og bondens økonomi.
Tilsetningsstoffer i fôret kan ytterligere redusere produksjon av metan i vomma, og sikre at enda mer av energien i fôret går til dyret. Formel kraftfôr fra Felleskjøpet har siden 2018 bidratt til at metanutslippene er redusert med opp mot 15%. Det jobbes med flere nye løsninger av tilsetningsstoffer som ytterligere skal bidra til mindre utslipp fra drøvtyggere.
På 70 prosent av arealene vi dyrker i Norge, dyrker vi gras. Det er bare kua, sauen og geiter som kan omdanne gras til mat for mennesker. Derfor er kua viktig for bærekraftig matproduksjon i Norge.
Fossilfri gård
Veien frem til fossilfrie maskiner og utstyr handler om å jobbe i tre stadier: For det første må vi bli enda bedre til å utnytte dagens teknologi og utstyr, og slik bruke minst mulig fossilt drivstoff. For det andre må vi få en overgang til mer bruk av biodiesel på traktoren. Biodiesel er bedre fordi det er diesel produsert på grønne karboner fra restavfall og trevirke. For det tredje må vi gradvis ta i bruk nullutslippsteknologi som elektriske traktorer og maskiner. Nullutslippsteknologi kan redusere klimagassutslippene enda mer.
Det ligger også et potensial i å gå fra fossil til fornybar oppvarming av bygg og tørking av korn. I framtida vil fornybar energi som bioenergi, sol, vind, vann og biogass bidra til oppvarming og til å drive gården. Sammen med energieffektivisering og varmegjenvinning, vil bonden på den måten kunne bli selvforsynt med fornybar energi, og gjøre gården fossilfri.
«Regenerativt jordbruk»: Økt binding av karbon
Jordoppbygging, eller regenerativt jordbruk, handler om å bruke metoder for blant annet å forbedre jord og bidra til at jorda binder mer karbon. Det kan for eksempel gjøres ved å tilbakeføre organisk materiale til jorda, minimere jordbearbeiding, , øke biologisk mangfold, jorddekke og dekkvekster året rundt og grønngjødsling. Det handler om å jobb smartere og å få det beste ut av gårdens ressurser. Dette er alle metoder som også kan binde karbon.
