Bendik og Matias er naboer i bygda Gutvik i utkantkommunen Leka på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Her er det jordbruk og havbruk som gjelder. Uten disse næringene ville det knapt vært mulig å holde bygdesamfunnet gående. Derfor er utbyggingen på de to nabobrukene så viktig.
Da Matias Johansen kjøpte gården Havran, ble det utløsende for at faren Jens Karsten og sønnen Bendik Kjærstad bestemte seg for å bygge nytt fjøs på nabogården Thingstad. Jens Karsten skal fortsatt drive noen år til, men hadde ikke satset hvis ikke sønnen var interessert i å drive videre.
– Hadde ikke Matias kjøpt nabogården, vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Vi hadde tenkt lenge. Bendik sa han ønsket å ta over gården, men det er ikke enkelt å drive gård alene oppi her. Da Matias kom, visste vi at vi fikk en god venn og nabo og at vi kunne hjelpe hverandre. Når du driver gårdsdrift, er det godt å ha hjelp. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er alfa og omega. Matias ble grunnen til at vi satset, sier Jens Karsten, som legger til at det også betyr mye for han å ha det lettvint de siste årene han skal drive.
Utbyggingen på Thingstad gjorde at Matias satte fart i sine utbyggingsplaner på Havran vel et år senere. Slik har bøndene i Gutvik påvirket hverandre.
Planla sammen
Jens Karsten og Bendik var først til å bygge.
– Det er over ti år siden vi begynte å planlegge. Vi har sett på løsninger og vurdert hva som er best og mest lønnsomt. Skulle vi bruke gamlefjøset? Skulle vi kutte okser? Det var mye fram og tilbake. Vi fikk tegninger fra flere og mange gode ideer. Til slutt ble konklusjonen å sette opp et nybygg som rent melkefjøs med kviger på andre siden av fôrbrettet. Men vi ønsket å fortsette med oppfôring av okser, delvis på innkjøpt kalv, og innreder det gamle fjøset til det, forklarer de.
De endte på en løsning fra Felleskjøpet med bruk av lokale entreprenører. Etter at kontrakter ble skrevet i begynnelsen av 2021 gikk det slag i slag. Gravingen begynte på sommeren og råbygget sto ferdig i slutten av august, og i april 2022 var fjøset klart til innflytting.
Bendik er glad for å ha planlagt utbyggingen sammen med faren.
– Jeg ville ta over gården, men ikke slik den gamle driftsbygningen var. Da var det bedre at vi bygde i lag, slik at far fikk det mer lettvint de neste årene og jeg kan overta et bedre driftsapparat. Jeg har ikke angret et sekund, sier han.
NYBYGG: Løsningen hos Kjærstad ble et frittliggende rent melkefjøs. Ny fôrsentral er bygget mellom det nye og gamle fjøset, der de fortsetter med oppfôring av okser.
Moderne, men nøkternt
Melkekvote er på vel 350 tonn og besetningen er på ca. 40 årskyr.
Det nye fjøset er bygd i betong med kjeller under det meste og flytekanaler. Det er nokså standard innredning.
Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre. De har også en mindre fokusavdeling som de setter stor pris på.
– Den er gull verdt. Fokusavdelingen er nær kalvebingene og fin hvis det er vanskelige kalvinger og når kviger skal kalve. Her får syke dyr være for seg selv i stedet for å bli herset med av andre, og vi bruker den til inseminering, sier far og sønn Kjærstad, som ikke hadde disse mulighetene i det gamle fjøset.
Sinkuavdelingen er lagt i enden av fjøset, og på den ene siden av fôrbrettet er det satt av plass til ungdyr og kviger.
– Dette er en løsning som gjør det enkelt hvis man ønsker å utvide produksjonen. Da kan man bare la melkekyrne bruke også denne siden av fôrbrettet, sier i-mek-selger Jørgen Sæther i Felleskjøpet, som har vært med på å planlegge nybygget.
Grovfôret kjøres inn med minilaster fra den nye fôrsentralen som er plassert mellom det gamle og nye fjøset, og det er lagt opp til bruk av tre kraftfôrslag.
– Dere har valgt nøkterne løsninger?
– Det er mye man kunne hatt, men det skal jo gå i hop økonomisk. Når det gjelder melkeroboten, valgte vi 300-modellen og tenker at det går an å ettermontere RePro hvis vi skulle ønske det, sier Jens Karsten.
NØKTERNT: Jens Karsten og Bendik Kjærstad har bygd nøkternt, men er godt fornøyd. Jørgen Sæther i Felleskjøpet har vært med på prosessen.
Dyr og bonde har det bedre
– I løpet av de knappe to årene vi har drevet har vi sett at trivselen i fjøset er god. Både dyra og bonden har det bedre, sier Bendik.
– Med melkerobot slipper man å stå opp klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte. Og man kan ta fjøsstellet senere en kveld hvis det skulle være nødvendig. Dyra ordner seg mer selv, sier han, men understreker at det først og fremst er faren som er i fjøset.
– Det ble som natt og dag i forhold til det gamle fjøset. Det er mindre stress. Melkinga gjør seg stort sett selv, og det er ingen krise om kalven må vente litt, sier Jens Karsten.
ENKLERE: Melkeroboten har gitt en helt ny hverdag.
Lar seg kombinere
– Hvorfor vil du bli melkeprodusent?
– På grunn av den verdien du skaper selv, og det du får til er også en verdi for det norske folk.
Bendik sier grunnen til at han vil fortsette som melkeprodusent, er verdien han ser i å skape noe selv og samfunnet.
– Jeg har holdt på med dette siden jeg var guttunge, vært i fjøset siden jeg kunne gå sammen med mor og far. Jeg har vokst opp med dette, sier han.
Han valgte likevel å utdanne seg innen fiskeoppdrett.
– Det valget har jeg ikke angret på. I stedet for å gå tre år på landbruksskole og bli avløser, er jeg nå i et yrke med turnus som gjør det mulig å drive gården når jeg har fri. Jeg har hatt fleksible ordninger og fått fri i våronn og slått. Til gjengjeld har jeg stilt opp på sjøen når det har manglet folk der. Det går veldig greit med det nye fjøset, og jeg ser at jeg kan kombinere gårdsdrifta med arbeidet på sjøen, sier Bendik.
