Våren 2021 tok Eva Christin Bergslien Austrem og Pål Ragnar Austrem i Sjårdalen i Vågå steget fra båsfjøs med tradisjonell rørmelking til nytt løsdriftsfjøs med melkerobot. Året før var DeLavals VMS V310 kommet på markedet, blant annet med det nye RePro-systemet for brunst- og drektighetskontroll. På Austrem Søre valgte de å ta med både RePro og holdvurderingskamera på melkeroboten.
FIN PLASS: Folk og dyr på Austrem Søre har fantastisk utsikt over Sjårdalen i Vågå.
Bedre fruktbarhet
– En av grunnene til at vi valgte RePro, var at vi hadde slitt litt med brunst og fruktbarhet i besetningen. Den gang var RePro helt nytt, så det var ikke mange som kunne fortelle om erfaringer. Vi prøvde å sette oss inn i hva RePro var og hvordan systemet fungerer, og bestemte oss for å investere i det. Det har vi ikke angret på, sier Vågå-bøndene, og fortsetter:
– Det er mye å hente på å få kalv i kuene, og RePro er et kjempegodt hjelpemiddel. Vi så at systemet oppdaget brunst og registrerte om det var kalv i kua på en sikker måte. Erfaringen var at vi kunne begynne å stole på systemet relativt raskt. Vi brukte dyrlege til å kontrollere drektighet i ca. et halvt år etter at vi tok i bruk RePro, og det var ikke et eneste tilfelle der dyrlege og maskin var uenige. RePro har fastslått drektigheten hos melkekuene hundre prosent.
– Har det vært målbar bedring av fruktbarheten?
– Absolutt. Vi har bedre oversikt over hvert enkelt dyr og vi får raskere kalv i kuene. FS-tallene er kommet opp i 60- 65, mens vi lå lavere tidligere. Kalvingsintervallet har gått ned fra ca. 15 til rundt 12 måneder etter at vi tok i bruk RePro.
Verdt investeringen
De har også erfart at systemet er til god hjelp for å oppdage om ei ku står med syste, og de har også hatt et tilfelle der RePro har registrert en tidlig abort. – Dette er forhold som det ikke alltid er så lett å få med seg i det daglige, sier Eva Christin.
Oppsummeringen er at kuene har fått mye jevnere og finere syklus og at insemineringer stort sett skjer raskere etter kalving enn tidligere. Pål Ragnar
– Anbefalingen om å inseminere i intervallet 35-48 timer etter at RePro har oppdaget brunst, stemmer ganske bra. Summa summarum er det så rett som går an få det til, sier Pål Ragnar.
– Når vi kan stole på systemet rundt melkekuene, har vi fått tid til mer fokus på kvigene som vi må følge opp selv. Det er en positiv effekt vi har merket i drifta, legger Eva Christin til.
Også dyrlegene har latt seg imponere av RePro-systemet. ¬ Vi er heldige med dyrleger her i området. Det er flere yngre som er fremst i skoene med stor interesse for yrket og nye ting som skjer. De omfavner dette systemet, sier Pål Ragnar.
– Vi får spørsmål om hvor mye dette koster, og jeg har anslått at driften av systemet utgjør ca. 500 kroner pr. dyr pr. år. Men det er absolutt vært verdt investeringen. Du slipper dyrlege til å sjekke kuene, og du får tidligere kalv i dem. Og ved å oppdage syste, unngår du at dyr går lenge under radaren. Her er det en del kroner å hente, konstaterer han.
SVÆRT FORNØYD: Melkeroboten med RePro-systemet (kasetten på døra bak) har vært et kjempegodt hjelpemiddel.
Tilbygg med god plass
Drifta på Austrem Søre er et typisk familieforetak. Pål Ragnar er fulltids bonde, Eva Christin er også svært aktiv i drifta i tillegg til å ha full jobb i kommunalt helsevesen, og sønnene Odd Sigurd og Hans Erik er med når det trengs. Pål Ragnar overtok gården i 1998 og Eva Christin har vært med siden 2000. Melkekvoten er på 280 tonn som produseres av ca. 35 årskyr.
Nyfjøset er et tilbygg til det gamle, slik at de kan ha kalver, kviger og sinkyr i den gamle delen. Tilbygget har god plass til både dyr og folk. Mens det var 26 båsplasser i det gamle fjøset fra 1981, har de nå liggeplasser til 43 melkekyr. God plass gjør at de ikke ser noen grunn til å stresse fram spesielt høy avdrått, som nå ligger på noe over 7 000 kg pr. årsku. Men det er rom for økt produksjon om det skulle bli aktuelt i framtida.
– En må først og fremst bestemme seg for at det er dette en skal drive med. Landbruket krever en del. For min del har jeg vokst opp her, vi er vant med gardsdrift og vi vet hva vi går til. Vi vet at det er plusser og minuser med dette. Men vi er enige om at vi synes så mange ting er bra med å drive gard at vi ønsker å fortsette. Det jeg kanskje liker best, er at det blir som du selv ønsker og du får igjen for den jobben du legger i det, sier Pål Ragnar.
– Det er en livsstil. Det tar aldri slutt. Du har det med deg hele tida, enten du har fri eller reiser på ferie, sier Eva Christin, som selv har vokst opp med melkeproduksjon på en gård i Gausdal.
Paret er med i avløserring og sier de prøver å få tid til både litt ferie og å gjøre andre ting.
Framtidsrettet
– Bygging av nytt fjøs har vært en prosess som har modnet over mange år. Vi har vært gjennom mange tanker rundt hvordan vi skulle gjøre det. Vi tegnet både frittstående bygg og annet, men etter hver utkrystalliserte det seg til fjøs med melkerobot og et ønske om å utnytte bygningsmassen vi hadde fra før. Det har handlet om å skaffe seg en litt lettere og framtidsrettet arbeidsplass, samt å møte kravene til løsdrift og dyrevelferd, sier Pål Ragnar og Eva Christin.
MOBIL: På Austrem har de god nytte av DeLavals mobile elektriske melkemaskin.
De tror nytt og framtidsrettet fjøs med melkerobot og annen moderne teknologi kan gjøre det mer interessant for neste generasjon å overta. – Vi skal drive noen år til og guttene skal selvfølgelig få gjøre sine egne valg, men det åpner i hvert fall noen muligheter, sier Pål Ragnar.
Paret legger til at de er kjempefornøyd med Jora Bygg og Laft AS som husbygger og med Felleskjøpet som totalleverandør av i-mek. De la ned stor egeninnsats i byggeprosessen, monterte all i-mek selv og bidro i utgraving av tomta og støpearbeidet. Pål Ragnar var også leid inn av Jora Bygg og Laft under byggingen.
Over all forventing
De to dyrevante brukerne var svært spente på overgangen fra båsfjøs til robotfjøs, men understreker at det har gått over all forventning.
– Det er et stort og godt miljø her og vi hørte og lærte en del av andre, men var likevel veldig spente da vi skulle få de båsvante dyra gjennom roboten for første gang. Det gikk enda bedre enn vi turte håpe på. Helt i starten fikk vi hjelp av selgerne, men i løpet av et par dager ordet vi det helt selv. Noen av kuene gikk i roboten nesten med en gang, og før det var gått ei uke, skjønte de aller fleste gangen. Det å sette i gang gikk veldig fint, forklarer Pål Ragnar, og forteller at de ikke måtte utrangere ei eneste ku.
Eva Christin forteller at de også har fått godt grep om kvigene.
– For å få kvigene til å gå i roboten, har vi laget en god rutine med å la dem få gå sammen med kuene i løsdrifta en måneds tid før kalving. Kviger er ofte nysgjerrige og ser på hva eldre kuene gjør. Det har gått utrolig bra. Men det handler om tålmodighet. Du må sørge for å ha tid, så du slipper å kjempe med dyra så de blir redde, understreker hun.
– Vi har mer timer i det nye fjøset. Men arbeidet er ikke så ensidig og tungt lenger, og vi kan bruke timene mer givende for å spisse drifta, sier Pål Ragnar.
Celletallet gikk ned
Austrem har ikke celletallsmåler på melkeroboten. I utgangspunktet har det vært lave celletall i besetningen. De ble imidlertid advart om at celletallet kunne stige når de installerte robot. Det viste seg å være ubegrunnet.
– Her gikk tallet heller ned. I starten lå celletallet på 30-40. Det var nesten så vi ikke trodde på det. Men det lave nivået har faktisk fortsatt. Vi ligger stort sett rundt 50-70 og har nesten ikke prøver over 100. Jeg tror det skyldes jevnere og oftere melking, nærmer det opprinnelige for dyra, sier Pål Ragnar.
De «ivrigste» stormelkerne melker seg fire ganger i døgnet og mange er innom melkeroboten tre ganger. I snitt ligger melkefrekvensen rundt 2,8.
– Vi leverer mye sommermelk og ser at mange i topplaktasjon går oftere i melkeroboten, forteller Pål Ragnar. Det har likevel ikke skapt problemer i forhold til kuenes «uteliv» sommerstid.
– Vi bare åpner fjøsdøra, så ordner kuene det selv. Det er lettere nå enn når vi måtte ha kuene ut og inn i båsfjøset, sier bøndene på Austrem Søre.
De har nesten alt jordbruksareal liggende tett på garden og har godt med beitearealer i nærheten av fjøset.
Austrem opplevde ingen umiddelbar økning i ytelsen da melkeroboten ble tatt i bruk, men sommeren 2023 har kuene melket godt.
– Kuene melket i snitt over 30 kg pr. døgn og det er mer enn vi har vært vant med, sier Pål Ragnar. Han mener imidlertid dette har minst like mye med fôring å gjøre som melkeroboten. De høstet mye godt grovfôr sommeren 2022 som har vært godt utnyttet året etter. I 2023 gjorde all nedbøren det mye vanskeligere å få til godt grovfôr. Han er derfor spent på hvordan det vil gå inn i 2024, og regner med at det kan bli behov for mer og dyrere kraftfôr.
Rådgivere har tilgang
De har to kraftfôrsiloer og har opplegg for å fôre med to slag både i melkeroboten og automaten ute i fjøset. I tillegg kan de enkelt tappe kraftfôr manuelt inne i fjøset for bruk på fôrbrettet og til dyra i det gamle båsfjøset. Da vi var på besøk lå kraftfôrforbruket på 33 kg pr. hundre kilo melk.
De har hjelp av Tine-rådgiver til å legge opp fôringa. – Hun er inne på styringssystemet DelPro minst en gang i måneden og justerer kraftfôrtildelingen. Noen ganger sender hun bare en SMS, mens andre ganger er vi selv med fra kontoret i fjøset for å lære. Hun skriver gjerne notiser om aktuelle forhold som vi kan se på i etterkant, forteller Pål Ragnar.
Han sier fôringsrådgiveren har god nytte av holdvurderingskameraet som er installert ved roboten.
– Alle rådgivere og servicefolk har tilgang til vår produksjon. Det ville vært helt håpløst å drive dette uten supporten fra DeLaval og andre rådgivere. Er det noe mekanisk som skjer, kan en kanskje løse det selv ved å snakke med en servicemann. Men går det på data og programmering, må vi ha folk til å løse det, for den kompetansen har i hvert fall ikke vi, sier han.
Både Eva Christin og Pål Ragnar har begge vært på opplæringskurs for nye robotbrukere.
– Jeg var klar på at jeg skulle være med fra dag én. Hvis ikke, ville jeg ikke hatt sjans. Vi har fått et grunnriss for å greie det daglige og vanlige, og trenger vi support, er det bare å ringe. Det er den beste måten for oss å lære på. Dessuten er det et godt miljø blant produsentene her som gjør at vi kan spørre andre, sier Eva Christin.
Felles middag
Hun sier melkeroboten har skapt et nytt familieliv. – Vi har ikke små unger lenger. Men når guttene var yngre, kunne vi sjelden være med på aktiviteter fordi de foregikk i fjøstida om ettermiddagen. Nå er det blitt mye roligere og vi kan samles til felles middagsmåltid, sier hun.
KALVEKJØKKEN: En nyfødt kalv har inntatt kalveavdelingen, der det er eget kalvekjøkken.
MØKKAJOBB: Skraperoboten sparer mange timer arbeid hver dag. – Det hadde ikke gått uten, sier Vågå-bøndene.
