Fangvekster fra Felleskjøpet

Kort sagt: den er vanskelig å finne. Felleskjøpet har et godt utvalg av fangvekstblandinger som passer til ulike driftsopplegg.

Nedenfor kan du lese om hvilke fangvekster som passer å så til ulike tidspunkt; fordeler og ulemper med fangvekster; Hva som passer å så seint på året blir også vurdert.

Såtider for fangvekster

Det er tre aktuelle såtider for fangvekster i korndyrkinga: samtidig med kornet på våren, i stående åker på ettersommeren eller etter høsting. Såtidspunktet påvirker hvilke blandinger som er aktuelle og hvor lang tid fangveksten får til å utvikle seg. Ved å klikke på pilene i figuren får du en oversikt over blandinger som er aktuelle ved de ulike såtidspunktene. I tidliggrønnsaker og poteter vil såing etter høsting være den mest aktuelle etableringsmåten.

Klikk på pilene på figuren for å få en oversikt over aktuelle blandinger for de ulike såtidspunktene

Hva kan du oppnå du med fangvekster?

Fangvekster kan samle opp overskuddsnæring i jorda
Etter korn vil det normalt være lite plantetilgjengelig nitrogen, mens etter tidliggrønnsaker kan det være større mengder. Fangvekstene hindrer tap av næring ved overflateavrenning eller utvasking. Fangvekstblandingerer bør være sammensatt av arter som har røtter i ulik jorddybde for å hindre næringstap. Det er viktig at fangvekstene er etablert og i god vekst når det blir overskudd av næring. Det vil si at fangvekstene må overta plassen når hovedkulturen høstes.

Opphenting av næring fra dype lag
Fangvekster med dype røtter har evne til å mobilisere næring fra dypere jordlag. Plantene kan for eksempel ta opp fosfor og transportere det oppover i røttene. Når røttene dør vil fosfor bli frigjort i øvre jordlag og bli tilgjengelig for andre planter. Fosfor er svært lite bevegelig i jord, men lett bevegelig i planter. Plantevekst vil derfor være en viktig kilde for å få mobilisert fosfor fra dypere jordlag.

Nitrogenfikserende fangvekster
Fangvekster fra erteblomstfamilien lever i symbiose med rhizobium-bakterier som kan fiksere nitrogen fra lufta og øke mengden i jorda. Her kan det forekomme næringstap når plantene dør og plantecellene sprekker på høsten – når det ikke er annen plantevekst som kan ta opp det tilgjengelige nitrogenet.

Dekke jordoverflata – unngå erosjon
Fangvekstene skal dekke og binde jorda for å redusere faren for erosjon. Fangvekstene må få tilstrekkelig tid til å etablere seg for å gi god erosjonssikring. Vekster som etablerer seg raskt og har et godt rotsystem vil være best egnet til erosjonssikring.

Bygge moldinnhold (karbon)
Alle planter samler karbon gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda og omdanner CO2 fra lufta og vann fra jorda til sukker ved hjelp av sollys. Planter med stort rotnett er de mest effektive til å binde karbon. Overjordiske plantedeler som blir raskt nedbrutt bidrar mindre til karbonbinding.

Fangvekster og ugras
Fangvekster som etablerer seg raskt og dekker jorda godt vil konkurrere med ugras om vann og lys. Godt etablerte fangvekster vil være en god strategi i ugraskampen. Dersom fangvekstene får for gode forhold kan de bli et «ugrasproblem» i hovedkulturen. Det er ikke bare mot ugraset de konkurrer. Kraftige fangvekster kan også gi problemer i innhøstinga.

Bedre jordstruktur
Fangvekster med dype kraftige røtter kan bedre jordstrukturen ved fysisk å bane seg veg gjennom tette jordlag. Når røttene dør blir det åpne ganger som kan transportere vann og luft ned i jorda. Røttene vil også skille ut ulike typer av «exudat» som er med å danne stabile aggregater i jorda. Jord med god aggregatstruktur er mindre utsatt for erosjon og næringstap.

Biologisk mangfold
Fangvekstblandinger med ulike arter vil øke det biologiske mangfoldet. Ulike jordlag blir kolonisert, forskjellige mikroorganismer og insekter vil få flere muligheter til å overleve og formere seg.

Ulemper med fangvekster

Avlingsnedgang
Fangvekster vil kunne konkurrere med hovedveksten om vann, lys og næring. De må dyrkes på en måte slik at hovedkulturen får et fortrinn. For eksempel kan fangveksten etableres når kornet er på firebladstadiet. Da vil kornet ha god vekst og konkurrere godt. Mot høsten når kornet begynner å modent blir åkeren mer åpen og det slipper lys ned til fangveksten som vil være klar til å ta over etter tresking. Fangvekster sådd i stående åker og etter høsting fører ikke til avlingstap.

Innhøstingsproblemer
Fangvekster som etableres om våren, eller i stående åker før tresking kan vokse så kraftig at det blir et problem i innhøstinga. Problemene blir størst dersom det blir legde. Dyrkingspraksis bør være slik at legdepresset blir lite, for eksempel ved å bruke delt gjødsling og vekstregulering av kornsorter der stråkvaliteten kan være en utfordring. Flere har opplevd at vårsådd raigras kan bli et problem ved tresking av kornet. Lav såmengde vil redusere problemet.

Plantesjukdommer
Noen av fangvekstene er i nær slekt med kulturplantene og kan være vært for de samme plantesjukdommene. Klumprot som går på korsblomstrede vekster og visnesjuke som går på erter er eksempler på felles sjukdommer mellom fangvekst og kulturplante. I omløp med oljevekster (rybs og raps) bør en være forsiktig med å bruke korsblomstrede fangvekster som reddik. På samme måte bør det ikke velges vikker der det er aktuelt å dyrke konservesert.

Fangveksten blir ugras
Fangvekstene kan bli ugras i seinere kulturer. Det er derfor viktig å ha en plan for god avslutning av fangveksten og velge etterfølgende vekst der fangveksten har lite potensiale som ugras.

Tilskudd til fangvekster

Reglene for tilskudd til fangvekster varierer noe mellom fylkene. Følg med på reglene som gjelder hos deg. I utgangspunktet er det veiledende satser pr daa – men satsene kan bli redusert dersom den samlede søknadsmassen overstiger potten. Kontakt Statsforvalteren i ditt fylke for regelverk og satser.

Fangvekster og plantevern

Ved planlegging for fangvekster må det også legge en plan for hvilke ugrasmiddel som skal brukes på våren. En del midler har begrensinger i etterkultur – hvilket betyr at de fremdeles kan ha virkning når du sår fangvekster i stående åker eller etter høsting. Informasjon finnes i Plantevernkatalogen.

Fangvekster for vårsåing – fram til kornet har fire blad

Disse er sikre å etablere med vanlig såutstyr og er klare til å dekke jorda og samle næring når kornet er høstet. Raigras kan være svært konkurransedyktig og kan føre til problemer i innhøstinga. Såmengdene på raigras bør ikke overstige det som er oppgitt ved vårsåing. De raigrasbaserte fangvekstene kan også såes etter høsting av kornet, men da med andre såmengder. Blandingene vil normalt overvintre.