Vårsådde fangvekster

Fangvekster har blitt et effektivt bidrag for å ta vare på jord, jordstruktur og næring. Et godt utviklet fangvekstbestand vil redusere erosjonsfaren og næringsutvasking selv ved store nedbørsmengder. Siden klimaet ser ut til å gå mot ‘villere og våtere’ vil godt et plantedekke av jorda bare bli viktigere for å ta vare på ressursene.

Fangvekster kan i prinsippet såes på tre ulike tidspunkter: om våren fram til kornet har fire blader (vårsåing i høsthvete er også mulig); i stående åker og etter høsting. De ulike etableringstidspunktene har ulike ulemper og fordeler med tanke på arbeid, maskiner, etablering, biologisk mangfold og plantevern. Vi skal i det følgende konsentrere oss om de vårsådde fangvekstene - og Felleskjøpets utvalg av frø som kan passe til vårsåing.

Biologisk mangfold

Utvalget av plantefamilier og arter som passer til vårsåing er litt snevrere enn det som kan såes på seinere tidspunkter. Tradisjonelle enggras (timotei, hundegras, engsvingel) og kløverarter (kvit- og rød) fungerer godt. Fine fangvekster som honningurt og diverse reddiker passer dårlig for vårsåing da de fort blir så store og konkurransedyktige at de gir problemer i treskinga. Siden tilskuddsordningene premierer biologisk mangfold (økt tilskudd for tre eller flere plantefamilier) må en være oppmerksom på dette ved valg av blanding til vårsåing. Felleskjøpet arbeider med å framskaffe blandinger som oppfyller kravet til biologisk mangfold – uten å skape vanskeligheter i kornhøstinga. Sikori, smalkjempe og tiriltunge er arter som kan være aktuelle å blande inn for å øke mangfoldet.

Etablering

Vårsåing er det sikreste etableringstidspunktet for fangvekster. Kun unntaksvis, med sterk tørke rett etter spiring av fangveksten, kan etableringa bli dårlig. Ved vårsåing vil i regelen et godt etablert bestand stå klart til å ta over så snart kornet er tresket og lyset slipper til. Et vårsådd fangvekstbestand vil også virke hemmende på ugras – det dekker jorda godt på et tidligere tidspunkt enn andre såtidspunkter. Bruk av såmaskin (grasfrøapparat) er den beste måten å få et godt såresultat. Andre såmetoder der frøet haver på bakken er mer avhengig av spireråme for å bli vellykket.

Arbeidsmessige forhold

Det kan innvendes mot vårsådde fangvekster – særlig når våronna kommer sein og alt skal gjøres på en gang – at det blir for mye arbeid på vårparten. Men som tidligere nevnt kan fangvekstsåinga utsettes til kornet har tre-fire blader, selv om dette betyr en ekstra kjøring.

Plantevern

Dersom det brukes vanlige engfrøblandinger eller reinfrø av gras til vårsådd fangvekst er toleransen for plantevernmidler kjent (se FKs Plantevernkatalog for detaljer). I Plantevernkatalogen er det også oppgitt erfaringer med flere fangveksters toleranse for ulike plantevernmidler.

Tabellen nedenfor gir oversikt over ulike blandinger og reinfrø som passer til vårsåing. Med tanke på tilskudd må den enkelte sjekke mot sin Statsforvalter – hva som kreves for å utløse de ulike satsene. Vær oppmerksom på de lave såmengdene som anbefales.