Forskere ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, har målt 7 og 8,2 prosent økt avling i forsøk der høsthvetearealer flekksprøytet med DAT etter behov er sammenlignet med usprøytede arealer. Therese W. Berge, forsker på ugras og presisjonsjordbruk i Nibio, vil presentere resultatene på «Korn 2025» i mars. I praktisk dyrking hos Sigbjørn Aurland er resultatene også svært gode, men her er det ikke målt like nøyaktig som hos Nibio.
NIBIO: Tonn avling /hektar i høsthvete i 2022 og 2023 viser at DAT-sprøyting (grønt) har avling med 15 prosent fuktighet som er 7-8,2 prosent høyere enn med full sprøyting (rødt). Resultatene kommer i årets bok fra NIBIO. Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
God musikk i mine ører
– Å kutte plantevern og øke avlinga er god musikk i mine ører, og norsk teknologi gjør det ekstra interessant, sier korn- og potetbonden, som ellers gjerne hører hardrock i de mange timene i traktoren. Første året var litt vanskelig på grunn av lang forsommertørke og forsinka ugrasspiring etter at regnet kom, men det siste året var effekten meget god.
Rimelig lån + tilskudd = bra for miljøet
– Jeg sparer ca. kr 40 000,- i plantevern og tar 80 tonn i meravling, så da er anlegget nedbetalt på to normale år, sier Sigbjørn. Han regner DAT som en av hans mer lønnsomme investeringer, siden DAT både kvalifiserer til grønne og litt rimeligere lån i bankene, og han i tillegg kan søke om 40 prosent tilskudd i etterkant hos Innovasjon Norge, siden redusert bruk av sprøytemidler regnes som en klar miljøfordel.
Lønnsomt fra 1500 dekar
– DAT øker kapasiteten på sprøyta på grunn av færre fyllinger, og mindre sprøyting bremser utviklingen av resistent ugras. Det kan monteres på alle sprøyter med seksjonskontroll, og det er lønnsomt i korn om du sprøyter minst 1500 dekar i året, sier maskinselger Rolf Cato Bjørvik hos Felleskjøpet på Kongsvinger. Sigbjørn har en John Deere R952i sprøyte med 9 seksjoner med fast sprøyting av sprøytespora i midtseksjonen og 8 DAT-sensorer på resten.
Plantene sturer etter sprøyting
– Ugrasmidler påvirker avling negativt fordi de er giftige også for nytteplantene, men det er ulike effekter av ulike midler, sier Kristian Kaurstad Morten. Han er daglig leder i Dimensions Agri Technologies, og viser til forsøk som plantevernselskapet Syngenta har gjort med flekksprøyting i sukkerbeter i Tyskland og grasmark i Irland. Begge forsøkene viser bedre økonomi knyttet til sterkt reduserte kostnader til plantevern og betydelig økt avling på grunn av mindre sturing etter sprøyting.
GOD GRUPPE: Presisjons-spesialist Marius Elsetrønningen og selger Rolf Cato Bjørvik, begge Felleskjøpet Agri med Sigbjørn Aurland og brødrene Kristian og Erlend Kaurstad Morthen i DAT, Dimensions Agri Technologies AS. Foto: DAT
A-B-TESTING: Avlingskartet til venstre, sprøytekartet på midten og et kombinert kart som viser avling og sprøyting viser at DAT-en setter spor etter seg i kornøkonomien hos Sigbjørn Aurland i Åsnes. Foto: DAT.
SER UGRASET: Kunstig intelligens brukes for å skille ugras og nytteplanter ut fra form og størrelse. Her er grasugras markert med blått, mens bladugraset er markert med rødt av DAT. Foto: DAT.
SEKSJONSKONTROLL: DAT har skrudd av seksjonen nærmest sprøyta på Sigbjørns John Deere R952i, som sprøyter 30 meter i draget. Foto: DAT.
ISOBUS: Skjermen i traktoren viser flekkvis sprøyting etter behov. Foto: DAT.
USPRØYTA OG SPRØYTA: Seksjonen til høyre er redusert av ugrassprøytinga. Den usprøyta seksjonen til venstre produserer bedre. Foto: DAT.
