På gården Narmo Østre på Ingeberg ved E6 rett nord for Hamar har Mads Kristoffer Tiset Skraastad tatt oss med ut på en grøn åker i starten av november.
– Vi står i en høsthveteåker av sorten Hyvega, som er en hybrid sort. Den her sådde jeg 8. september. Skulle gjerne sådd den litt før, ser jeg nå. Jeg synes den har kommet litt kort, men det blir spennende å se åssen den utvikler seg til våren. Jeg sådde sju og en halv kilo på målet, noe som tilsvarer cirka 180 planter per kvadratmeter.
– Så man er nok avhengig av en god busking for at det skal bli en tett åker. Jeg har kun skålharva to ganger før såing. Jeg sådde uten gjødsel, og har heller ikke sprøyta noe i høst. Jeg valgte Hyvega. Jeg hadde lest om den og sett litt resultater av den i blader.
– Tidligere har jeg prøvd litt forskjellige hybridsorter, både av rug og høstbygg og raps, og jeg synes at de har ytt bra på lettere jordarter. Sånn som her, er det mye grus i grunnen og ganske tørkeutsatt jord. Så jeg har litt tru på Hyvega, som har et bra rotsystem, og forhåpentlig tåler tørke bedre enn linjesortene.
Ny tysk sort med god avling
Felleskjøpet har tatt inn Hyvega hybridhøsthvete fra Saaten Union, en salgsorganisasjon for tyske planteforedlere. Hybriden, som er en tidlig krysning av to renavlede linjesorter, klassifiseres som brødhvete i Europa, men den er foreløpig ikke godkjent til mat Norge.
Mads dyrker fôrhvete fra før, og satser også på fôr med Hyvegaen. Hans ene sekk med hybridhvete holdt til en test på 65 dekar. Mads har ellers sådd 200 dekar raps og 250 dekar Rotax hvete i høst, og så bruker han resten av de totalt 2050 målene han dyrker på vårkorn og litt gras til høy.
– Hyvega har gode avlingsresultater fra forsøk i Tyskland, Polen og Baltikum, forteller Gunnar Bræck Larsen, fagsjef på såvare i Felleskjøpet Agri. Han anbefaler å teste dyrking i mindre skala til dyrkingsegenskapene er bedre kjent under norske forhold. – Vi regner med at Hyvega skal takle utfordrende dyrkingsforhold som forsommertørke, ha bedre rotsystem, bedre busking og større aks enn linjesortene, men være litt mindre vinterherdig enn de beste markedssortene, sier Bræck Larsen.
TRENGER BUSKING: Hybridsortene har dyrere frø og såes normalt med litt færre planter enn linjesortene. Man må også kjøpe nytt såkorn hvert år for å beholde kryssningsfrodigheten. Men dette tar hybridsortene stort sett igjen med høyere avling.