Fra jord til bord med lavere klimaavtrykk

Arbeidet er i gang der utvalgte pilotbønder startet opp allerede denne vekstsesongen.

For å lykkes med klimakutt i matproduksjonen må hele verdikjeden samarbeide. Karbonfangst i form av økt moldinnhold og/eller bruk av biokull er en annen innretning. I sum bidrar både kutt og binding til å avkarbonisere verdikjeden.

Den nye normalen for kornproduksjon:
Fra jord til bord med lavere klimaavtrykk

Signert intensjonsavtale for redusert utslipp

Verdikjeden for matkorn involverer Yara, Felleskjøpet Agri, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Reitan Retail. I februar i år signerte disse selskapene en intensjonsavtale med hensikt å redusere utslippene som involverer leddene gjødselproduksjon, dyrking, kornbehandling, mølle- og bakerivirksomhet og markedsføring/salg i butikk. Og mellom hvert av leddene skal både innsatsfaktorer og ferdigvarer fraktes.

I alle leddene i verdikjeden må vi identifisere elementene som påvirker klimaet og forsøksvis tallfeste påvirkningen. Ved en slik systematisk gjennomgang får vi innsyn i hva som påvirker klimaavtrykket på sluttproduktet, hvor det oppstår, hvor vi har tiltak med dokumentert effekt, og kostnaden tiltaket har.

Figur: Kartlegging som visualiserer hvor i kornverdikjeden klima påvirkes negativt. N2O (lysegule søyler) er «lystgass». Over halvparten av avtrykket kommer fra selve dyrkinga der tap av lystgass betyr mest.

Nye, eller økte kostnader, illustrerer hvorfor samarbeid gjennom verdikjeden er avgjørende. Et kostnadsdrivende tiltak hos ett ledd i verdikjeden må aksepteres av det/de neste leddene, og ikke minst hos leddet som skal selge til forbruker. Reitan Retail kan best vurdere hva som fungerer for deres kunder

Gjødsel med kraftig redusert klimaavtrykk

Yara har i år åpnet en produksjonsenhet ved sin fabrikk i Porsgrunn (Herøya) hvor de ikke lenger bruker fossil råvare og fossile energibærere for å produsere ammoniakk. (Ammoniakk oppgraderes videre til nitrogenholdig gjødsel). Resultatet er gjødsel med 70-80 prosent redusert CO2-fotavtrykk, sammenlignet med mineralgjødsel produsert med fossil naturgass. Dette er imidlertid en mer kostbar produksjonsmetode som gjør at nitrogenholdig gjødsel med et lavt klimaavtrykk (Ultra lavkarbongjødsel er merkelappen Yara har satt på produktet) har en høyere pris.

Tiltak i kornproduksjonen

Kartlegging av matkornverdikjeden viser at den største klimapåvirkningen skjer i selve kornproduksjonen. Det betyr at kornprodusenten må identifisere og introdusere tiltak i sitt driftsopplegg. Men kornbonden blir også utfordret på flere felter, både vannkvalitet i innsjøer og spesielt Oslofjorden. Yara og Felleskjøpet har derfor valgt å teste ut ei liste over agronomiske tiltak som enten har klimaeffekt, effekt på bedre vannkvalitet og/eller bærekrafteffekt på annet vis. Smørbrødlista består av 21 punkter. Vi snakker om dette som «den nye normalen for kornproduksjon». Tida fram til 2050, hvor vi må være klimanøytrale, er svært kort. Det haster med å ta i bruk nye metoder som tar ned klimabelastningen.

Tabell: «Smørbrødlista» over dyrkingstiltak som enten har klimaeffekt og/eller påvirker vannkvaliteten og/eller har andre positive effekter innen bærekraft.

11 bønder tester tiltakene

Denne vekstsesongen har vi knyttet til oss 11 pilotbønder som prøver ut mange av dyrkingstiltakene. Og heldigvis, mange av tiltakene har allerede vært i bruk i mange sesonger og mye erfaring foreligger. Pilotbøndene, som er godt fordelt rundt om på Østlandet, har i tillegg rolle som referansegruppe.

Hvordan vi i Felleskjøpet best skal innrette oss for å levere på våre forpliktelser i intensjonsavtalen inngått i februar, skal pilotbøndene hjelpe til å finne svar på. I tillegg må vi beslutte hvilke elementer i lista som skal være obligatoriske. Kanskje skal noen fjernes og andre legges til? Revidert «smørbrødliste» må landes kort tid etter at årets korn er berget. Men det er viktig å understreke at det ikke blir et krav om å ta i bruk alle tiltakene.

EUs bærekraftdirektiv (CSRD) og SBTi

EU har vedtatt et bærekraftdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, forkortet CSRD) som innebærer at selskaper i EU/EØS-området rapporterer sitt klimaavtrykk. Det skal rapporteres på avtrykk som skjer i selve selskapet (omtalt som «scope 1» og «scope 2»), men også på det selskapet kjøper inn av råvarer/driftsmidler OG bruken av produktene som foretaket produserer (betegnes scope 3). For Yara sin del må de rapportere på hvordan bonden bruker gjødsla («nedstrøms» i verdikjeden). Reitan Retail må rapportere på klimaavtrykket på brødet de kjøper fra Norgesmøllene («oppstrøms» i verdikjeden). Felleskjøpet Agri skal også rapportere til EUs bærekraftdirektiv og må som Yara og Reitan ta ansvar for både det som foregår før oss i verdikjeden («oppstrøms») og etter oss i verdikjeden («nedstrøms»). Bærekraftdirektivet og myndighetskrav om å avkarbonisere er en effektiv driver for økt samhandling langs verdikjeden. Det stilles krav til at bærekraftrapporten skal revideres og godkjennes av tredjepart slik vi er vant med for økonomiske regnskap.

Mange selskaper, flere av dem norske, har også sluttet seg til programmer der en forplikter seg til å redusere sitt klimaavtrykk målt mot et definert utgangspunkt. Det mest kjente programmet er trolig Science Based Target initiativ (SBTi). Både Yara og Rema er medlemmer. På samme måte som for bærekraftdirektivet, baserer det seg på at alle aktørene må ta ansvar for det samlede klimaavtrykket i hele verdikjeden.

Både kornprodusenten og Felleskjøpet Agri må være seg bevisst at både bærekraftdirektivet og SBTi vil være viktige premissgivere for hvordan vi kan produsere korn i de kommende årene. Det er derfor vi sier at klimakornet, som ender opp som klimabrød, vil være den nye normalen for hvordan vi produserer korn i nær framtid."