- Det lønner seg å vanne havren

Hele 598 av rundt 4 500 norske havredyrkere har svart på spørreskjemaet for 2023 med 52 spørsmål fra Norsk Havreforening. Av disse har 475 oppgitt tall for avling og gjødsling, og erfaringsbanken inneholder nå 1755 dyrkingshistorier fra 2019 til 2023. Alle data er delt anonymt i et regneark på norskhavre.no. 156 respondenter oppga organisasjonsnummer, men denne id-en er bare delt med Kornmo-prosjektet i Norsk Landbruksrådgiving. I denne artikkelen ser jeg spesielt på vanning, men jeg viser også andre ting du kan finne i årets data. Merk at disse praktiske erfaringene skiller seg fra sortsprøvinger og andre forsøk under kontrollerte forhold. Jeg tar også forbehold om feil i data og beregninger.

Dårlige avlinger på Østlandet

Novemberprognosen fra markedsregulator viste en avlingsnedgang i norsk havre fra 513 kg/daa i 2022 til 287 kg havre pr dekar. Tørke, flom, dårlige innhøstingsforhold og avviste partier med dårlig kvalitet er årsaker til dette. Snittavlinga i Havre-NM gikk også ned med over en tredel fra 564 til 364 kg der det var registrert avling. I tillegg har vi fått historiene til 9 havredyrkere som ikke høstet avlinga på grunn av dårlig vær og kvalitet.

Gjennomsnittlige avlinger er 346 kg/daa på Østlandet. Ni produsenter i Rogaland fikk 558 kg/daa og 67 trøndere hadde 468 kg/daa i snitt. Med vann som minimumsfaktor i store deler i landet, er sammenhengen mellom nitrogengjødsel og avling langt mindre enn tidligere. Fordelen med å så tidlig, som er vist i perioden 2019 – 22, er også borte.

TRENGER VANN: De 12 som vanna hadde 62 kg mer i gjennomsnitt i forhold til andre bønder i samme kommune som ikke vanna, og 106 kg mer enn gjennomsnittet hos de som ikke vanna på Østlandet.

Uvanlig å vanne havren

Det er få kornbønder som vanner havren. I 2023 var det 12 av 475 produsenter som hadde vanna havren etter behov. Disse fikk 447 kg/daa i gjennomsnitt. De som vanna var i kommunene Eidsvoll, Elverum, Larvik, Lunner, Nes, Ringsaker, Våler og Åsnes. Gjennomsnittet i de kommunene var 371 kg/dekar hos de som ikke vannet. Alternativet «vanning delvis etter behov» hadde 10 produsenter krysset av for. Hos disse var gjennomsnittlig avling 394 kg, men det var bare 12 kg over de som hadde krysset av for nei i de samme kommunene. Vi har spurt noen av de som vanna om kostnader ved vanninga, og har fått oppgitt ca 15 kwh/daa pluss kapitalkostnader hos en bonde på Flisa, som har boret etter vann.

Vanning lønte seg på Eidsvoll

Eivind Engh hadde i år et skifte 104,5 dekar på siltig mellomsand ved E6 på Minnesund. 73,5 dekar ble direktesådd med en tremeters Tume, og 31 daa ble vårharvet med en Kverneland Turbo med 17 tinder en gang før såing med Ridabu havre. Forgrøde var vårhvete med fangvekster. Eivind vanna 5 ganger og brukte totalt 13 000 m3 vann fra Stensbyåa. Havren fikk variabel delgjødsling med en Kverneland SL Geo med hjelp fra AT-farm for å lage tildelingsfiler.

Avlinga ble 542 kg/daa, og kornet ble levert med en hektolitervekt på 51. Anlegget bruker ca 0,6 kwh/m3 vann løfta 35 høydemeter, og Eivind betalte 1,08kr/kwh etter strømstøtte i juni 2023. Total strømkostnad ble 8 420 kroner tilsvarende 80 kroner pr dekar eller 15 øre/kg korn.

– Jeg regner med at jeg fikk en meravling på ca 250 kg/daa på dette jordet, en avlingsøkning på ca 50 kg pr. dekar pr. runde vannet. Det vil si ca 32 øre i kostnad per ekstra kg korn, i forhold til om det ikke hadde blitt vannet, sier Eivind Engh. Han humpa på krykker da Samvirke var innom i mars, men regna med å være klar til sesong.

I regnestykket er ikke timene hans for vanning tatt med. Hver runde med vanning brukte han 7 timer på. Heller ikke innkjøp av vanningsvogner, bygging og vedlikehold av vanningsanlegg er med, bare strømkostnader. Eivind konkluderer likevel med at det lønner seg godt å vanne havre på tørkesvak jord.

VANNINGSVOGN: Even Engh på Eidsvold viser fram den største av de tre vanningsvognene.

Viktig å vanne tidlig og nok

Samme konklusjon har en bonde fra Åsnes. – Det tar litt tid, og det er viktig å starte før det blir tørkesymptomer, ellers rekker du ikke rundt før det er for seint, sier solungen. Han vanner både korn og potet og regner 60 – 70 kg avlingsøkning på kornet med vanning på sand- og siltjord.

Kostnader til vanning

– Kostnaden med vanning varierer veldig mye avhengig om du har falltrykk, som i Lærdal eller om du må pumpe vann i mange km og høydemeter og må drifte flere pumper, sier Øystein Edvard Grimstad, deltids kornbonde i Rygge og selger hos Grønt Maskin.

Han regner en halv million i investeringer om du skal vanne hvert år og har vannet ved gården. Det omfatter en vanningsvogn til 180 000,- og en mobil dieseldrevet pumpe til 290 000,- for å slippe å bruke opp en traktor til pumping. I tillegg trenger man stigerør, bunnventil og diverse koblinger til rundt 10 000,- samt slanger eller rørsystemer fra pumpa til vanningsvogna til ca 200 kr pr meter. I tillegg må du regne tida du bruker til å ordne med vanninga, sier Grimstad.

MOBIL PUMPE: - En mobil dieseldrevet pumpe sparer traktoren, og er aktuell om man skal vanne hvert år, sier Øystein Edvard Grimstad i Grønt Maskin.

Hjelper det med tørkesterk jord?

Jord med god innblanding av organisk materiale får større porevolum og klarer tørke bedre enn sandjord og leire. Halm, slam, husdyrgjødsel og fangvekster og redusert jordarbeiding bidrar til dette. Tabellen nedenfor viser tall fra Østlandsfylkene fra 2019 til 2023 hvor det var få observasjoner med organisk jord og like få med sandjord. Silt og leire dominerer. Stiv leire har både topp og bunn i avling, mens silt ligger jevnere. Avlinger over middels finner vi i 2023 for eksempel på Nes på Romerike med 459 kg i snitt på 10 bruk med silt. Stiv leire kom dårligst ut med 269 kg/daa, og den var representert 21 ganger i Enebakk, Indre Østfold, Larvik, Lillestrøm, Marker, Modum, Nannestad, Nes, Notodden, Rakkestad, Rælingen, Sandefjord, Sarpsborg og Ullensaker. På andre jordarter var snittavlinga 353 kg i de samme kommunene.

JORDART OG AVLING PÅ ØSTLANDET 2019 - 2023

Hva med redusert jordarbeiding?

Mange kornbønder på Østlandet hadde bare råmen etter snøsmeltinga ut juni i 2023. Hva betyr direktesåmaskin eller kombisåmaskin, og om man har høstpløyd eller vårpløyd? Det kan man finne ut om man laster ned regnearket fra norskhavre.no og ser på kombinasjonene for det geografiske området og de jordartene man velger. Jeg har ikke sett noen forskjell, og da tenker jeg at de laveste kostnadene til kjøring og redskap vinner kampen om det beste dekningsbidraget. Sådybder rundt 3 cm fikk høyeste avling med 404 kg, mens en sådybde på 6 cm kom dårligst ut med 290 kg/daa.

LIK TENDENS: Lav pH gjør det vanskeligere for røttene å ta opp ulike næringsstoffer fra jorda, og det påvirker avlingen både når det er lite og mye vann.

pH virker fortsatt

Havreavlingen påvirkes også av andre forhold, f.eks pH, som er vist i de tre siste årene. I 2023 er det også tatt med en egen kategori for jord med pH over 7, som også ser ut til å gi gunstig resultat, selv om det er bare to observasjoner bak. I materialet ligger ca 70% av svarene i gruppen med pH 5,8-6,4, mens 20% av havreåkrene har lavere pH. Der burde det vært kalket for å gi havrerøttene lettere muligheter for å ta opp næring fra jorda, selv om havren har mindre avlingsnedgang på grunn av sur jord enn andre kornarter.

Fosfor-status og gjødsling

Det er spurt om fosforgjødsling og plantetilgjengelig fosfor i jorda, som også har sammenheng med avling. Lettløselig fosfor måles i P-AL, som er mg P/100 gram jord. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger.

Ei avling på 400 kg pr. dekar fjerner 1,4 kg fosfor (P) pr. daa, dersom halmen beholdes på jordet, pluss 0,35 kg P pr. 100 kg korn pr. dekar. Ved P-AL-tall over eller under middels nivå på 5-7 mg P/100 g jord har Nibio gitt ut korreksjonsfaktorer, som ved P-AL over 14 betyr at man ikke bør gi noe fosfor i det hele tatt. Denne normen er gitt av hensyn til å få god avling, men også for å begrense avrenning. Gjødselforskriften setter en grense ved maksimal fosfortilførsel med husdyrgjødsel på 3,5 kg P/dekar. Nibio har tabeller til hjelp for å regne ut hvor mye husdyrgjødsel av ulike slag det tilsvarer.

Med årets gjennomsnittsavling på 364 kg/daa er 1,4 kg fosfor tilstrekkelig ved optimalt nivå i jorda. Havredyrkerne i undersøkelsen har gjødsla med 1,58 kg i gjennomsnitt, og det passer til de gode avlingene i 2022, men det er fortsatt underdekning for den lave gruppa og overdekning for de høye.

FOSFOR: Havren trenger fosfor, men det lønner seg å spare på fosforgjødsla om det er mye fosfor i banken. Det er også mer miljøvennlig.

Gjennomsnittlig tildeling av fosfor i de ulike gruppene var

• Lavt 1-5: 1,83 kg/daa
• Middels/optimalt 5-7: 1,6 kg/daa
• Moderat høyt 7-10: 1,67 kg/daa
• Høyt 10-14: 1,43 kg/daa
• Meget høyt >14: 1,28 kg/daa

Bondens valg og problemer

Mange andre faktorer kan også påvirke avlinga mye. Her kan det være samvariasjoner som ikke er så enkle å peke ut, så ta dette som innspill til debatt:

• Konvensjonelt og økologisk drift har henholdsvis +4 og –105 kg/daa i forhold til gjennomsnittet. I år er 24 økologiske produsenter med. Økologisk havredyrking hadde bedre dekningsbidrag enn konvensjonelt i 2022. Dekningsbidrag er ikke beregnet i år.
• Valg av forgrøde ga – 32 kg etter havre, –18 kg etter vårhvete, –16 kg etter høsthvete, +22 kg etter bygg og +99 kg etter potet sett i forhold til gjennomsnittlig avling på 368 kg/daa
• Delt gjødsling ga +35 og bare 10 mindre ved ikke delt gjødsling, og det er ikke så rart når det er vannet som begrenser avlinga.
• Stråforkorting ga +115 og – 28 for ikke stråforkorting. Av de 320 som ikke hadde brukt stråforkortingsmidler meldte 58 (18%) om vesentlige eller store problemer med legde. Av 76 som hadde stråforkorta meldte 11 (14%) om tilsvarende problemer.
• Det er store kvalitetsproblemer med årets havre. Bare 53 prosent av den leverte havren som er representert i undersøkelsen hadde ingen kvalitetstrekk. Kvalitetstrekk på grunn av DON er rapportert av 22 prosent, 73 av 355. I tillegg er andre kvalitetstrekk pga sopp, værskade og hygienisk kvalitet rapportert av 25 prosent. Ved en feil i undersøkelsen var det ikke mulig å melde om begge typer trekk samtidig. Gjennomsnittlig hektolitervekt var 48,3, mens basiskravet for havre er 53.
• Bare 40 av respondentene hadde sprøyta mot sopp. Av disse hadde 24 ingen trekk og 7 ikke levert kornet enda. Soppsprøyterne hadde 110 kg over gjennomsnittet i avling.
• Mot insekt var det 29 som hadde sprøyta. Disse hadde 32 kg over gjennomsnittlig avling. De vanligste skadedyrene i år var som vanlig elg og andre hjortedyr hos 114 dyrkere. Av insekter er det rapportert havrebladlus hos 43, bladminerfluer hos 19, fritfluer hos 4 og trips hos 2.

Mo beste havresort

Den nye sorten Mo, som fortsatt er til oppformering, og som har gjort det meget godt i sortsprøvingene, hadde høyest snittavling i 2023 med 503 kg/daa. Men det er bare tre observasjoner bak tallene, som varierer mellom 285 og 840 kg. Bak det høyeste tallet ligger sein såing, startgjødsling, redusert jordarbeiding, noen heldige regnskurer og variabel delgjødsling basert på Yara N-sensor. På andreplass er Dominik med 443 kg og 8 observasjoner, og så følger Haga med 404 kg og 61 observasjoner. Haga er en vinner i Trøndelag med 526 kg foran Ridabu 479 og Ringsaker 451 og Vinger 446. I Trøndelag lå det 7 til 22 observasjoner bak hvert resultat.

Premier i Havre-NM

Følgende premier ble trukket ut blant de som hadde svart på 52 spørsmål i Havre-NM 2023 og registrert navn for å være med i trekningen:

• Stian Berg Ihlebæk, Rakkestad - 1 CropPLAN & 2 stk LogMASTER med et års abonnement fra Datavâxt AB
• Jens Andreas Randem, Vestby - 1 en sekk såkorn av den nye havresorten Romedal fra Graminor
• Arve Henning Amundsen, Modum - 1 storsekk med valgfri gjødsel fra Yara
• Jan-Fredrik Meli Veum, Fredrikstad - 1 gavekort på kr 3000,- på ferdig spredd kalk fra Franzefoss Minerals
• Gaute Haugland, Kvernaland - 1 sekk DK Expòse eller DK Expat høstraps såfrø fra Bayer AS, bytta i Roundup.
• Per Inge Flatla, Jevnaker - 1 pakke Vixeran 250 gram nitrogenfikserende bakterier fra Syngenta
• Roar Lande, Kongsberg - 2 stk Soil Carbon Check-analyser, verdt kr 1590,- fra Eurofins Agro Testing AS
• Arnt Erik Evja, Nissedal - 1 stk såkornanalyse for havre med prøvebeising fra Kimen Såvarelaboratoriet AS
• Torkil Skøien Johannessen, Roa - 1 stk såkornanalyse for havre med prøvebeising fra Kimen Såvarelaboratoriet AS
• Tone Aanerud, Sør-Odal - 1 stk gavekort i FK-butikken på kr 500,- fra Felleskjøpet Agri
• Lars Johan Skjeggedal, Risdal - 1 stk gavekort i FK-butikken på kr 500,- fra Felleskjøpet Agri
• Anders Ødegård, Kolbu - 1 stk gavekort på kr 500,- på www.økoland.no fra Norganic
• Kent Bjørnstad, Åsnes - 1 stk gavekort på kr 500,- på www.økoland.no fra Norganic
• Geir Olav Røst, Frosta - 1 års abonnement på Skifteplan for en driftsenhet fra Agil Kompetanse AS
• Johan Vestrum, Ekne - 1 års abonnement på Jordplan
• Alf Harlem, Holmestrand - 1 arbeidsdress fra Fiskå Mølle
• Morten Gultvedt, Ås - 1 arbeidsdress fra Strand Unikorn
• Arve Gladheim, Vormsund - 1 kasse gryn, komle, frokostblanding med mer fra Stangeland Mølle
• Pål Martin Greni, Nes i Akershus - 1 kasse havreprodukter fra Møllerens/Norgesmøllene
• Hans Kristian Kollsrud, Sør-Odal - 1 pakke havreprodukt fra Volda Elektriske Mylne
• Ole Jørgen Bjørnstad, Eidsvoll - 1 pakke Gryr havreprodukter for kr 500,- fra TINE
• Erik Solbjørg, Nes i Hedmark - 1 pakke havreprodukter fra Imres Granola
• Arnfinn Espedalen, Midt-Telemark - 1 pakke havreprodukter fra Tøsse Mølle
• Ole Weseth, Holmestrand - 1 en gavepakke med diverse havrebaserte produkter fra Lantmännen
• Henning Andresen, Lillestrøm - 1 stk «Kornboka - brødets og ølets historie» av Åsmund Bjørnstad fra Norsk Havreforening
• Even Hoel, Eidsvoll - 1 stk «Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» fra Debio
• Anders Wethal, Våler - 1 pakke med paraply, badehåndkle og støvelpose fra BASF
• Ola Dybvad, Stjørdal - 1 pakke med paraply, badehåndkle og støvelpose fra BASF
• Nektet mottatt - 1 gavekort på kr 2000,- i nettbutikken til Easy Growth

Mer ekstremvær og bedre langtidsvarsler

– Klimaendringene gir oss økt avlingspotensial, men samtidig også mer ekstremvær, sier Manuel Hempel, fysiker og stipendiat hos Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som arbeider med å utvikle bedre langtidsvarsler fra 10 dager til 3 måneder fram i tid for å bedre håndtering av klimavariabilitet og klimarelaterte avlingstap. De samarbeider med Bondelaget, Graminor, Gartnerhallen, Norsk Landbruksrådgivning, tre fylkeskommuner og statsforvalterne, Meteorologisk Institutt, Yr.no, NORCE Research, Norsk Regnesentral, Universitetet i Bergen og Nansen Senteret. Registrer deg her for bedre langtidsvarsler. 

Mer fusarium og bedre fusarium-varsel

I år kommer det bedre fusarium-varsler i VIPS, Varsling Innen PlanteSkadegjørere, som du finner på vips-landbruk.no. Tjenesten er utviklet av NLR og Nibio i samarbeid, og den nye modellen ble presentert på konferansen Korn2024. Modellen varsler ut mai om det er lav middels eller høy risiko for fusarium under blomstring, som et råd i forhold til soppsprøyting. Mye smitte kan overvintre halmen, og det er derfor forventet fare for økt fusarium i år.

Odal er fasa ut

Kornsorten Odal kom dårligst ut i SafeOats-prosjektet med høy risiko for begge de vanligste formene for fusarium her i landet. Den er derfor faset ut av begge de to norske såvareforretningene. Havresorten Vinger er sterk mot både Fusarium graminearum og Fusarium langsethiae.