Muligheter og trender er viktig i NORGRO, som forsyner norske potetdyrkere med over 6 000 tonn settepoteter i året. For det tar minst fire – fem år med oppformering fra miniknollene fra Overhalla klonavlsenter treffer butikkhyllene som fersk matpotet eller et produkt fra industrien.
Ole Morten Nyberg (58) stiller derfor gjerne opp når matvarekjedene vil diskutere framtida, eller når Felleskjøpet arrangerer utdeling av én og en settepotet i bøtte til forbrukere på Oslo S. Han dyrker egne poteter for Bama på Rena, bidrar som konsulent på Farmen, han holder gjerne foredrag for agronomstudenter på Jønsberg eller for grønnsak- og potetbønder som møtte opp på FK-uka på Hamar i vinter.
Fra rødt til gult
– I Norge og Finland spiser vi gjerne røde poteter, men nå er 95 prosent av de nye sortene i utlandet gule, mens resten er rødt og flerfarget. Dette følger trenden med små poteter.
Småpoteter er delikatesse
– Stor, kokt potet taper hos den yngre garde, men prøv dem med ovnsbakte småpoteter med olje og krydder, så blir fatet fort tomt, smiler Ole Morten. Han er stolt over at norske småpoteter konkurrerte ut importerte Amadine-poteter allerede mens vi hadde kronetoll, og svært glad for prosenttollen på verdien av importpotet, som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024. Den gir rom for å selge 20 – 30 000 tonn mer norsk potet. Det kan gi store muligheter i norsk potetproduksjon. Nå trenger vi 4 – 6 000 dekar mer potet, og det betyr at vi trenger flere produsenter, sier han.
SPENNENDE MARKED: – Felleskjøpet vil gjøre en god jobb på reservedeler og service på maskinene til potet og grønsaker de har overtatt fra Grønt Maskin. Og vi som produsenter må gjøre det vi kan for å dekke markedet for potet som har kommet med prosenttollen, sier Thor Johannes Rogneby. Styremedlemmet i Felleskjøpet Agri dyrker 250 dekar industripotet på Toten.
Viktig at rommet fylles
– Det er viktig at potet-Norge klarer å levere for at prosenttollen på potet skal bli stående, og for at andre grønsaker også skal kunne få prosenttoll, sier Ole Morten. Han viser til at 60 prosent av potetproduksjonen går til industrien, og at markedet for industribearbeidet potet øker for hvert år. Det er videre behov for 2 – 3 000 tonn norsk bakepotet, der knollene skal være fra 3 - 4 hekto. Selv har han dyrket mandelpotet i 25 år, en potet han nå merker noe mindre etterspørsel etter.
– For å lykkes som potetprodusent, trenger du potetjord, mye kapital, kunnskap og kontrakt med en avtaker, sier Ole Morten. Han viser til at antallet produsenter har gått noe ned de siste årene, fra 1 954 i 2015, mens totalt areal har vært ganske uforandret. Ifølge SSB var det 1 348 norske potetprodusenter i 2024 med et totalt areal på 118 869 dekar. Nyberg mener at mange av dagens produsenter vil ha problemer med å øke sine areal, da de allerede har skiftet til toraders opptakere, og kan trenge en ekstra opptaker for å ha kapasitet nok til å få høsta inn avlingen når jorda er tørr nok.
Risiko og lager må ha betaling
– Det er interesse blant norske potetprodusenter for økt pris på matpotet i slutten av den norske sesongen for å dekke ekstra lagerkostnader, risiko og svinn for de prodsentene som lagrer potetene lengst, sier daglig leder Morten N. Andersen i GPS, GrøntProdusentenes samarbeidsråd, som er en forening for produsenter av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Samarbeidsrådet ønsker å påvirke dette gjennom sine prisanbefalinger som de kommer med på Markedsmøtet hver onsdag. Se også grontprodusentene.no.
