Grovfôrkvalitet 2024
Som vanlig er det variasjon i mengde og kvalitet mellom landsdeler, regioner og mellom slåtter. Avlingsmessig har blitt meldt om lavere avlinger enn normalt i Finnmark på grunn av tørke og i deler av Nordland grunnet isbrann i vinter. For resten av landet vil innhøstingsforholdene bli avgjørende for total mengde høsta fôr, men det ser veldig lovende ut etter to gode slåtter. Vi har nå mottatt analysesvar for 1000 grovfôrprøver fra årets førsteslått og bruker dette som utgangspunkt for denne artikkelen.
NDF-fraksjonen ligger i førsteslåtten mellom 460 og 550 g/kg tørrstoff, hvor Møre og Romsdal har lavest nivå mens Troms og Finnmark har høgest. Høgt nivå av fiber gir lavere fordøyelighet av organisk stoff (OMD) og er derfor uheldig om en ønsker et høgt grovfôropptak. Som vi ser i Figur 1 og 2 er det stor sammenheng mellom NDF-innhold og fordøyelighet av organisk stoff. Rogaland ligger høgest med 74,8 g/kg TS, men Troms og Finnmark er nede i 65,3 g/kg TS. Troms og Finnmark har bare 5 prøver inne i statistikken, noe som gjør at enkeltprøver får store utslag.
Figur 1 NDF-innholdet i førsteslåttprøver
Figur 2 Fordøyelighet av organisk stoff, g/kg TS i førsteslåttprøver
Proteininnholdet i grovfôret er først og fremst påvirket av utviklingsstadium og følger derfor NDF- og OMD-nivået. Dette ser vi tydelig ved å sammenligne Figur 1 og 2 med Figur 3. Vestland ligger høgest med et proteininnhold på hele 170 g/kg TS, mens Troms og Finnmark har veldig lave verdier på 125 g/kg TS.
Figur 3 Protein-innholdet i førsteslåttprøver
Økt mjølk basert på grovfôr
For å produsere mjølk av grovfôr er det helt avgjørende at kua greier å fordøye mest mulig av fiberfraksjonen i grovfôret, da fiber står for halvparten av tørrstoffinnholdet. Økt fordøyelighet gir økt grovfôropptak og mulighet til høgere andel egenprodusert fôr. Dette gir også mulighet til å oppnå høg ytelse på lavere kraftfôrmengder og dermed mulighet til å benytte kraftfôr med høg norskandel, som Formel Solid, også på de kyrne som yter mest. Gras som blir slått ved seint utviklingsstadium får mye fiber, lav fordøyelighet og lavt proteininnhold, og vil gi lavere grovfôropptak og mjølkeytelse. I og for seg er ikke et lavt proteinnivå i grovfôret noe problem med tanke på fôring da vi kan tilsette råprotein i form av urea eller proteinråvare i kraftfôret for å øke proteininnholdet i fôrrasjonen. Proteinetkvaliteten i surfôret avhenger av gjæringsintensitet, og kvaliteten er avgjørende for verdien av råproteininnholdet i graset. Bruk av ensileringsmiddel gir mindre nedbrytning og ammoniakk i surfôret og øker proteinverdier i grovfôret.
For å kunne utnytte årets grovfôr best mulig er vi avhengig av å vite næringsinnholdet i de ulike fôrpartiene. Ved å kartlegge hvilket grovfôr som har hvilken kvalitet vil vi kunne prioritere det beste fôret til mjølkekyrne og lage en ytelsesstimulerende fôrrasjon med tilstrekkelig mengde protein, fordøyelig fiber, stivelse og mineraler. Sammen med Felleskjøpet Fôrutvikling har vi i Felleskjøpet Agri utviklet et fôrplanleggingsverktøy som vil kunne gi deg en skreddersydd fôrplan basert på dine grovfôranalyser og produksjonsmål.
Mjølkonomi
Fettbetaling har gjennom året blitt redusert med to tideler og er nå nede på 7 øre per tidel. Proteinbetalinga har økt med ett tidel og er oppe på 6 øre per tidel. Samtidig er kvotene fristilt i år og det kan virke som om det også blir høge forhåndstall neste år. Dette gjør det ekstra lønnsomt å kunne fôre for økt mjølkedrivende effekt. Høgtytende kyr krever et høgere nivå av aminosyrer og omsettelig energi, og AAT-innholdet i fôrrasjonen er derfor avgjørende for å lykkes. Ved å velge et kraftfôr med økt AAT-nivå fra vårt Formel-sortiment vil en kunne få høgere ytelse selv på grovfôr med en høgere andel av gjæringsprodukter.
Figur 4 Det er stort spenn i AAT-innholdet innad Formel-sortimentet. I figuren er det brukt AAT g/kg TS, hentet fra Norfor (AAT 20 kg TS).
