Når du trenger 2 000 rundballer i året er det mye penger å hente på å høste færre baller med flere fôrenheter i hver. Det er nettopp hva Finn Tore Fyksen (39) og Anette Romsås (31) i Gausdal tilstreber. De driver melk- og kjøttproduksjon med 600 tonn melkekvote og fôrer opp alle egne kalver, samt 30-40 innkjøpte oksekalver i året. De høster 740 mål gras, hvorav 600 mål er eget areal. De siste åra har de også kjøpt ytterligere noe gras på rot.
– Maskinene bør være størst mulig, for det skal gå fort, sier Fyksen.
Det innebærer betydelig sparte kostnader til pressing, plast og transport. Den store kapasiteten gjør at de også har større muligheter til å høste graset til rett tid og dermed oppnå bedre kvalitet på grovfôret.
Sparer 70 000 kroner i året
De tre siste sesongene har brukerne på Fyksen hatt Kverneland Butterfly slåmaskin med krimper (stengelbehandler) og Kverneland samlerive. Begge maskinene har arbeidsbredde på ni meter. Da er det også godt å ha autostyring på traktorene.
– Jeg har tro på krimper, for det er lettere å «finne igjen» graset og rake det sammen når det ligger luftigere. Etter at vi begynte med dette, har vi fått tørrere rundballer. Det har ført til at vi har redusert antall rundballer med i hvert fall ti prosent, sier Fyksen.
I prosjektet Grovfôr 2020 ble det beregnet en kostnad per rundball på 6-700 kroner i fjellbygdene. Dette omfatter både dyrkings- og høstekostnader, der sistnevnte utgjorde ca. 55 prosent. Siden den gang har prisen på både plast og diesel gått opp. Ut fra dette tilsier et forsiktig anslag at Fyksen sparer 70 000 kroner i året på å håndtere 200 færre rundballer.
SPART MYE: De har redusert antall rundballer med minst ti prosent og spart flere titusener i året etter at de begynte å spre graset tok i bruk ei Kverneland samlerive. De har også bestilt en Kverneland sprederive.
Litt enklere hverdag
– Vi vil ikke ha for tørt fôr, heller, og forsøker å ligge rundt 30-35 prosent tørrstoff. Grunnen til at vi begynte med rive, er at vi ser hvor rasjonelt det er å presse når graset rakes sammen. Erfaringene er i hvert fall at rive er fint, fortsetter Fyksen.
– Vi prøver jo å få til så bra grovfôr som mulig, men til sinkuer, okser og ungdyr skal vi også ha noe dårlig fôr og noe midt i mellom. Vi tilstreber i utgangspunktet godt fôr, og så kommer det dårligere av seg selv. En sommer som i år har det i hvert fall ikke vært noe problem å få til dårlig fôr, sier Fyksen.
De har i lang tid praktisert tre slåtter på hele arealet. Fyksen er tilhenger av å gjøre ting enkelt, og det har de lykkes godt med. Han har ikke ferske analyse av grovfôret, men kvaliteten må være bra, for det har lenge vært gode resultater i fjøset. Avdråtten ligger nå på 10 500 kg EKM pr. ku, og har vært enda høyere før. Fett- og proteinprosent er rundt 4,3 og 3,4.
– Med fire unger er det imidlertid ikke like lett å være på hugget hele tida. Det er en kabal som skal gå opp. Faren min er med for fullt, men de siste par åra har vi ikke hatt annen hjelp. I sommer har vi imidlertid ansatt Syver Løkken (20) i full stilling, sier Finn Tore, som forteller at den store maskinkapasiteten bidrar til å gjøre hverdagen litt enklere.
RAKING OG GJØDSLING: Sindre S. Linn (t.v.) har solgt den nye 6R185 til Finn Tore Fyksen, som kommer til å brukes mye til raking og gjødselspreding.
Slår et slag for rundballer
– Jeg vil slå et slag for rundballer, sier Fyksen, og har flere gode begrunnelser.
– Vi ligger slik til her på «skyggesida» i Gausdal at slåttetidspunktet kan variere med både ei og to uker fra de tidligste til de seneste skiftene. Selv om høydeforskjellen bare er 40-50 meter, har sola stor påvirkning. Været varierer jo også. Under slike forhold er det fleksibelt med rundballepressa. Blir det plutselig finvær, kan jeg bare slå et jorde uten å måtte blande in «halve bygda», sier han.
– På mange måter har vi én stor kontinuerlig slått hele sommeren, tilføyer Anette.
Både Anette og Finn Tore synes løsningen passer bra til familielivet, selv om slåmaskin, rive og presse er i bruk nesten hele tida.
– Vi merker ikke så mye til det når vi driver litt slik pent og pyntelig. Det er nå en gang dette livet vi har valgt, og vi prøver å gjøre det beste ut av det, sier de.
Anette, som kommer fra Tretten i nabokommunen Øyer, er med i drifta selv om hun ikke har vokst opp med gardsdrift.
– Jeg har sett for meg at å være unge på gard må være fint, sier hun, og understreker at gardslivet har innfridd forventningene. Hun er blant annet fast sjåfør for samleriva. Hun har funnet ut at 8 km/t er ideell fart. Da holder hun styr på den ni meter brede riva og får en fin grasstreng.
– Det nytter ikke at jeg kjører riva, for jeg kjører for fort, sier Finn Tore.
RAKER: Annette står for det meste av rakinga og kommer til å kjøre den nye 6R185 med samleriva og etter hvert deres nye sprederive.
Ny John Deere traktor
Det kreves både krefter og tyngde til å håndtere maskinene i bakkene i Gausdal, og hovedtraktorene er en John Deere 6215R og en John Deere 6R185. Den siste tilhører den nye 6-serien til John Deere og kom til gards i sommer.
– Den skal brukes til mye, men i hovedsak rivekjøring og gjødsling, sier Fyksen.
Han har bestilt en ny Kverneland sprederive på 11,2 meter som vil sette enda mer fart i grashøstinga.
– Vi har et mål om å kjøre slåmaskin og rive samtidig, slik at graset blir kastet utover med en gang, forklarer han.
For øvrig er planen å bruke 6215R-modellen til slåing og pressing. Når våronna er gjort ordentlig og forholdene ligger til rette, kjører Fyksen i 20 km/t når han slår.
Brukervennlige traktorer
Det er Finn Tore som har brakt John Deere til gards, et valg han blant annet begrunner med at traktorene er svært brukervennlige.
– De har en ren og enkel betjening som gjør det lett å sette andre til å kjøre. Traktoren er veldig brukervennlig, sier han.
Da vi besøkte Fyksen hadde han bare så vidt prøvd sin nye 6R185, men han var allerede overbevist.
– Det er den beste traktoren jeg har kjørt noen gang – uten tvil. Det er en sånn kjørekomfort, sier Fyksen.
– Det vil kanskje være litt krevende å lære seg den nye CommandArmen. Det begynner å bli avansert. Vi kjøper mye funksjoner og ekstrautstyr som vi kanskje ikke skjønner med en gang, men som det er viktig å få nyttiggjort seg. Selv har jeg vanskelig for å sette av nok tid til å sette meg inn i alt. Jeg er mer typen som når jeg har satt på redskapen skal være ferdig før jeg har begynt, sier han.
– Det er nok en vei å gå for mange. Men det er mye å hente på å lage seg kjøreprofiler og utnytte funksjoner som iTec på vendteigene, eller ha alle data klare når du kommer til skiftet og bare trykke på skjermen for å starte registreringen, poengterer Felleskjøpets maskinselger på Lillehammer, Sindre Linn.
– Slike ting er absolutt interessant, for kravene til dokumentasjon blir strengere og strengere, supplerer Fyksen.
Han mener den raske teknologiske utviklingen av traktorene innebærer at en bør bytte ganske ofte.
– Hvis du skal ha en forholdsvis oppdatert traktorpark og få noe igjen for den gamle, tror jeg ikke det bør gå mer enn maks fem år hvis ikke mellomlaget skal bli for stort. Det er selvsagt dyrt å bytte traktor, men da blir det ikke så dyrt, sier Fyksen. Selv byttet han inn en 2016-modell 6155R som hadde gått 1600 timer da han bestemte seg for den nye 6R185.
BRUKERVENNLIG: – 6R185-modellen er uten tvil den beste traktoren jeg har kjørt noen gang, sier Finn Tore Fyksen, som synes John Deere-traktorene er enkel og brukervennlige.
Lykkes ikke med redusert jordarbeiding
– Vi begynte å være moderne og sluttet nesten helt å pløye. Men vi skal finne igjen plogen, sier Fyksen., som erkjenner at de rett og slett ikke har lykkes med redusert jordarbeiding.
– Vi har ikke fått det vi direktesår til å komme skikkelig opp igjen. Vi har prøvd mange grasarter og har også sådd i enga på våren, men det har vi kanskje sett effekten av på tredjeslåtten. Vi forsøkte direktesåing for blant annet å kunne la grasmarka ligge et år eller to lengre, men det har bare resultert i dårlig avling. Jeg tror ikke det er noen god måte å drive grasproduksjon på, i hvert fall ikke her. Der vi har pløyd og gjort ordentlig arbeid, har vi avling. Det er også utfordrende i forhold til ugras. I år turte vi ikke sprøyte mot ugras når det var så tørt fordi vi var redd for at vi også skulle ta knekken på graset. Så kom regnet, og da fikk vi det ikke til, sier Fyksen, som mener lærdommen er at «de gamle er eldst».
– De var ikke dumme før. Jeg ser gang etter gang at det er grunn til at ting blir gjort som de blir gjort. Vi yngre skal prøve å finne på noe lurt og revolusjonere verden, men så faller vi tilbake på slik de gjorde før, sier han.
– Beste redskapen vi har
Så har vi vel vært gjennom det meste? Nei, ikke helt.
– Vi har hatt en Kverneland Geospread gjødselspreder siden 2014. Den bruker vi på alt, og det er den beste redskapen vi har, sier Fyksen, og viser særlig til utmatingssystemet med veieceller.
– Skal vi ha på 40 kg på målet, er det bare å skrive 40 kg på skjermen, så blir det 40 kg. Det er veldig enkelt. Det er en av de fineste redskapene som er laget med tanke på hvordan den fungerer i kombinasjon med autostyring og med seksjonsavstengning og mindre overlapp, sier Gausdal-bonden.
BEST: – Geospreaden er den beste redskapen vi har, sier Finn Tore Fyksen.
FIN OPPVEKST: Hedda på halvannet år er ikke redd kalvene på beite. Mor Anette mener det er fint å vokse opp på gard.
STOR SLÅKAPASITET: Fyksen har stor kapasitet med sin Kverneland butterfly.
TILBAKE TIL PLØYING: Fyksen synes ikke de har lykkes med redusert jordarbeiding, og har funnet fram plogen igjen.
