God agronomi er alltid basisen i alle ledd. Drenering, riktig pH, kantrydding samt unngå jordpakking gir et godt utgangspunkt for kulturvekstene, og er tiltak som kan gjøres utenfor den mest hektiske vekstsesongen.
Fornying av eng – når?
Ideelt bør du fornye enga hvert 4. år. Med god fordeling er det da alltid 25 % gjenlegg – og også alltid ung eng som overvintrer bra. Ellers vil det gjerne være ugrasmengden og mengde ønska gras i enga som bør avgjøre levetida. Og når du har bestemt deg for å snu enga, bør du også planlegge både neste års vekst og plantevernstrategi. Å legge inn to år med ettårige vekster, enten korn eller grønnfôr/raigras er en fin måte å redusere rotugras på.
Riktig sprøytetidspunkt, når kløveren har trekobla blad
Kjemisk brakking
Kjemisk brakking med glyfosat er også en mulighet, men ikke engang brakkingsmiddel tar de mest hardføre artene, og sjølsagt ikke frø i bakken. Dersom høymole er dominerende i gammelenga, bør du blande Roundup med Starane XL (180 ml) eller Flurostar (200 ml), er det hundekjeks er det best å blande med Harmony (3,5 g). Alternativt vil en dobling av normal glyfosatdose være effektivt. Sørg alltid for at høymole og hundekjeks har en bra rosett og kveke har minst tre blad, da er de på sitt svakeste, og saftstrømmen går ned til rota. (kan samsvare med at graset er 10-20 cm høyt). NB! Flurostar er tillatt brukt fram til 31. juli. For sprøyting seinere på sommeren må Tomahawk velges.
Nytt gjenlegg – ny ugraskamp
Nysådd gras etablerer seg seint og konkurrerer dårlig med ugras. Beitepusser kan ta «hodet» av, og dermed redusere enkelte høyreiste sommerettårige frøugras som meldestokk og då. Vassarve og linbendel derimot, kryper langs bakken, kveler grasspirene, og går klar av beitepussing. Høymole og flerårig ugras som spirer fra frø gjør ofte ikke så mye av seg den første sommeren, men får de stå uforstyrra, blir de raskt store, og tar på ny mye plass og næring. Derfor vil ugrassprøyting i gjenleggsåret være en god investering for ei yterik eng.
Når det gjelder valg av sprøytemiddel i gjenleggsåret er det relativt lite å velge i dersom du har kløver i gjenlegget, fordi den er følsom for de fleste plantevernmidler. I tillegg er det viktig å vente til kløveren har minst ett trekobla blad, og graset to blad før du sprøyter. Velger du dekkvekst med erter i grønnfôret har du ingen alternativ. Uten erter åpner det seg mulighet til kjemisk plantevern.
Ettersom ulike plantevernmiddel har ulik effekt på ugrasplantene, er det viktig å kjenne til hvilket ugras som er dominerende, og hvordan de ser ut på frøugrasstadiet. Frøplanter av høymole er vanskelig å ta, og med kløver er det kun Gratil + MCPA som har tilfredsstillende virkning, uten kløver er 250 g Ariane S det beste valget.
Ei førsteårseng bør deretter behandles med varsomhet, så du unngår tråkkskader og kjøreskader på en skjør såle av gras. Kantpussing for å unngå spredning av løvetannfrø (og andre) er viktig ikke bare første året, men også videre utover i engperioden.
Plantevern i engårene
På beitearealer er beitepussing en god måte å redusere spredning av ugrasfrø. Blir det mye ugras i ei etablert eng, bør avveining være plog eller kjemi, fordi det et er vanskelig for en grasplante å etablere seg i store krater etter for eksempel høymole. Kjemi kan være aktuelt der enga skal ligge minst to, tre år videre, har potensiale for god avling, og før flerårig ugras tar overhånd, samt på areal en kvier seg for å snu (stein, myr etc).
Sprøyting i etablert eng vil alltid være en påkjenning for kulturgraset i tillegg, og spesielt engsvingel blir satt litt tilbake. Derfor kan sprøyting være aktuelt etter andreslåtten. Også nå er det viktig at en sprøyter på kompensasjonspunktet til ugraset, når høymole og hundekjeks har fått rosett.
Med kløver i enga er det som ellers lite å velge i, mot høymole og hundekjeks er 3,5 g Harmony + klebemiddel aktuelt. Uten kløver er det flere og rimeligere middel som kan brukes: Mekoprop (200 ml), Fluorostar (200 ml), Tomahawk (180 ml) og Starane XL (180 ml). Plantevernkatalogen, side 198 og 199 viser oversikt over aktuelle middel både i gjenlegg og i etablert eng. Også grovfôrkatalogen har oversikt over aktuelle plantevernmiddel i grasproduksjon.
