Det har lenge vært krav til en viss avstand mellom areal som blir sprøyta og overflatevann. I tillegg er det relativt nylig innført krav om en vegetert buffersone mellom sprøyta areal og åpent vann, dette for å hindre avrenning av plantevernmidler. Bakgrunnen for kravene er å beskytte vannlevende organismer. Fra i vår av har Mattilsynet åpna for en reduksjon av avstandskravet med bruk av riktige dyser og teknikk. Hvilke midler som kan lempes på, samt oppdaterte etiketter, legges fortløpende ut på Mattilsynets hjemmesider.
To ulike avstandskrav
Avstandskravene til vann og eventuelle krav om buffersoner finner du på etiketten, og da er det altså to ulike avstandskrav det er snakk om:
- Avstandskrav i forhold til vindavdrift er 5, 10, 20 eller 30 meter – nytt nå er at her kan avstand reduseres dersom du bruker riktig dyse, kjørehastighet og trykk.
- Krav om vegetert buffersone mot vann er 10 meter, og det skal være et veletablert gras/plantedekke ved sprøytetidspunkt. Dette avstandskravet er mer «absolutt». Vegetert buffersone reduserer faren for avrenning langs bakken til vann og vassdrag. Også her har det kommet noen få unntak fra kravet (se lengre ned).
Der det ikke er oppgitt noe avstandskrav eller buffersone til vann, vil minstekravet alltid være tre meter.
1) Vindavdrift
Avdrift og avdriftsreduserende dyser
Når det gjelder avstandskrav for å redusere avdrift, kan dette altså være lavere dersom en bruker avdriftsreduserende dyser ved sprøyting. Avstandskravet som er oppgitt på etiketten tar ikke hensyn til hvilken type dyser som benyttes. Men det vil framkomme på oppdaterte etiketter om det er mulig å redusere avstand ved bruk av spesifikke dyser. Uansett; aldri nærmere vann enn tre meter. Det er også viktig å bruke dyser som både har tilfredsstillende biologisk effekt og samtidig gir minst mulig avdrift. NLR jobber mye med testing av ulike dyser for tida.
Hva er overflatevann? (fra veilederen)
Overflatevann er åpent vann. For eksempel vil innsjøer, fjorder, elver, bekker, åpne grøfter med vann, vannførende stikkrenner og dammer eller vannspeil på grøntområder regnes som overflatevann. Måles fra normal vannstand.
Grøfter som i korte perioder i vekstsesongen er vannførende, regnes som overflatevann når det er fritt vann der, eller når det er varslet nedbør, fordi dette vil føre til risiko for vannforurensning. Lukkede grøfter, sølepytter osv. regner vi ikke som overflatevann.
Hva forårsaker vindavdrift?
Størrelsen på dråpene har stor betydning for avdriften, små dråper fanges lett av vind og føres bort fra jordet. Er det i tillegg varmt, vil vannet fordampe, dråpene minskes – og du øker vindfølsomheten. Vind, høy bomhøyde, høyt trykk og rask kjøring er alle faktorer som øker avdrift, og skal hensyntas ved sprøyting.
Avdriftsreduserende dyser er derfor ganske enkelt dyser med grovere forstøving. De gir større og tyngre dråper, som ikke så lett dras avgårde med vinden.
Når kan du redusere avstanden til vann ved hjelp av dyser og teknikk?
- Når det står på etiketten at avstand kan minskes ved bruk av riktig utstyr og teknikk (det holder at den ligger på Mattilsynets nettsider)
- Når kjørehastigheten er maks 8 km/t
- Når bomhøyden er maks 40 cm over kulturen/jorda
- Når du bruker avdriftsreduserende dyser med anbefalt trykk
- Når du har ei sprøyte som oppfyller kravene/er funksjonstestet
- Når du fører journal over tiltakene som er gjort.
Ved bruk av bomsprøyte starter målingen der sprøytedusjen slutter, og ender der vannet starter ved normal vannstand. Målingene gjøres horisontalt.
Føring av vannjournal er en del av sprøytejournalen
Det skal også føres vannjournal hver gang det sprøytes, der følgende skal noteres:
- avstand til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten
- eventuelle tiltak du har gjort for å begrense risikoen for forurensning til vann (for eksempel dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass, avdriftsreduserende tiltak o.l.)
- eventuelt avdriftsreduserende utstyr og teknikker for å kunne sprøyte nærmere overflatevann
2) Avrenning
Vegeterte buffersoner
Hensikten med buffersoner er som nevnt å hindre overflateavrenning av plantevernmidler. Det er forskjell på nedbrytingshastigheten til plantevernmiddel, og et som brytes sakte ned i jorda er mer utsatt for avrenning til vassdrag enn et med rask nedbrytingstid. I tillegg vil et middel som brukes tidlig på våren være mer utsatt enn et som brukes seinere på sommeren, da det gjerne sprøytes på et mer etablert plantedekke seinere. Kravet om buffersoner er derfor innført på noen, men ikke alle plantevernmidlene.
Hvordan skal en buffersone være?
En vegetert buffersone skal være veletablert, med et tett dekke av gras, eller blanding av gras og urter. Veletablert, betyr at plantene dekker jorda godt, og har et godt utvikla rotsystem. Det er ikke lengre krav om at den skal være etablert året før. Det kan gjerne være naturlig vegetasjon med trær og busker, så lenge det i tillegg er et tett plantedekke i bunnen. Buffersonen skal være minimum 10 meter, målt horisontalt fra normal vannstand.
Unntak fra kravet om vegetert buffersone:
Du trenger ikke å ha en vegetert buffersone mot overflatevann dersom minst ett av de følgende kriteriene er oppfylt:
- Vannet ligger høyere i terrenget enn det området som skal behandles med plantevernmiddel
- Vannet ligger mer enn 50 m fra det behandlede området
- Området som skal behandles med plantevernmiddel har mindre enn 2% helling ned mot vannet.
Mattilsynet har akkurat kommet med to nye veiledere, en for avdriftsreduserende dyser, som du finner her, og en for vegeterte buffersoner mot overflatevann.
I veilederen om avdriftsreduksjon finner du også en svensk informasjonsfilm som viser forskjeller på dysevalg, se film nederst i artikkelen.
Eksempler fra veilederen, viser avstandskrav for bomsprøyte med ulike dyser i tilfeller med og uten krav til vegeterte buffersoner:
Når det gjelder tåkesprøyter er reglene strengere, med tåkesprøyte vil du aldri oppnå mer enn 50% avdriftsreduksjon.
