Med kalenderen godt ut i juni ser vi at både sådde og usådde frø har våkna til liv. Utrolig hvor mye en IKKE har sådd som dukker opp. Og et grasgjenlegg uten dekkvekst har dårlig konkurransekraft mot de fleste ugras – små spirer som bruker lang tid til etablering har lite å stille opp med mot ettårige planter som skal gjøre hele livsprosessen ferdig i løpet av en sesong. Med korn eller grønnfôr som dekkvekst er det større konkurranse om lys og plass, og ugrasmengden vil bli noe mindre. Men også her er det viktig å gå over arealet og ta en vurdering av type og mengde ugras. Tiltak som vekstskifte, brakking, kalking og drenering skal alltid ha hovedfokus, og er viktig både forebyggende og som en del av et integrert plantevern, men har gras og ugras spirt, så er det direkte tiltak som kreves.
Gjenlegg med og uten kløver
Med kløver i gjenlegget er det viktig å vente med sprøyting til kløveren har minst et trekobla blad. Dette samsvarer ofte med at det nysådde graset har to blad og ugraset har to varige blad. En kombinasjon av Express + Agroxone er en rimelig sprøyting som tar knekken på mange av de mest vanlige ugrasartene i gjenlegget. NB! Husk det skal ikke tilsettes klebemiddel for å skåne kløveren. En skal likevel være obs på at det ikke har optimal virkning mot f.eks klengemaure, jordrøyk eller frøplanter av rotugras som høymole og hundekjeks. Med gode sprøyte- og vekstforhold kan en kanskje forvente mellom 50-80% virkning her.
Om det har vært store utfordringer med høymole over år må en kanskje ofre kløveren og bruke sterkere krutt, som Ariane S (NB! Krever temperatur mellom 12 og 20°C) eller Express + Flurostar + Biowet klebemiddel. Alternativt, så i kløver tidlig i førsteårsenga, eller eventuelt vente med høymolekampen til neste år, og bruke Harmony + klebemiddel da.
Plantevernkatalogen side 229 viser hvordan de ulike plantevernmidlene virker mot forskjellige ugras. Det er i tillegg sortert på kløver eller ikke i gjenlegget.
En vellykka ugraskamp i gjenlegget krever mindre doser ugrasmiddel/daa enn om en sprøyter i engårene – og gir ei eng som i størst mulig grad domineres av ønska grasarter.
