Optimal pH i jorda er også en viktig faktor for at plantene skal kunne utnytte gjødsla best mulig. pH bør oftest ligge på 6-6,5. Dette kan variere utifra hva slags plantevekst man dyrker.
Gjødsling av eng
Gjødsling av eng innebærer som regel bruk av husdyrgjødsel. Dette er viktig å få på tidlig om våren for best utnyttelse av den gjennom sesongen. Det er også viktig å ha på husdyrgjødsla før graset har kommet langt for å unngå ødelegging av grasavlinga. Det er også viktig at det kommer nedbør etter møkkspredning, for å unngå at man drar med møkka inn i fôret som høstes og for å unngå sviskader ved varmere vær. Ved bruk av mye husdyrgjødsel så anbefales det å bruke Sulfan framfor NS. Dette er fordi mineralisering av husdyrgjødsel tar lengre tid i kald jord, som gjør at spesielt svovel fra husdyrgjødsel ikke er tilgjengelig før lengre uti vekstsesongen. Svovel er spesielt viktig for å kunne utnytte tilført nitrogen optimalt. Det er hovedsakelig tilført nitrogen som styrer mengden protein i grasavlinga.
Den totale gjødselmengden i sesongen til to slåtter bør ha en 60/40 prosent fordeling av nitrogenet mellom første og andre gjødsling, tre slåtter blir fordelingen 50/35/15 prosent. Mengde bestemmes ut fra forventet avling og ønsket kvalitet. Det skjer også at en må korrigere det som er planlagt fordi vekstsesongen har bydd på utfordringer som f.eks. tørke eller vanskelige innhøstingsforhold.
Gjødsling av høstkorn
Om våren trenger plantene i første rekke gjødsel med nitrogen og svovel. Både nitrat og sulfat vaskes raskt ut, det er derfor minimalt med plantetilgjengelig nitrogen og svovel. De andre plantenæringsstoffene henter høstkornet i stor grad fra jordas ressurser.
Første gjødsling bør være moderat. 7-8 kg N/daa er en god begynnelse enten det dreier seg om høsthvete, høstrug, rughvete eller høstbygg. Er åkeren tynn etter vinteren kan du gå opp til 10kg N/daa for å stimulere til økt busking, og gi tilsvarende mindre ved første delgjødsling. Videre bør du også ta en vurdering av forventet avling, før avgjør mengde for første delgjødsling.
Neste gjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Det er fra nå av det blir vesentlig forskjell på strategiene i mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg. Det er også herfra en kan dra nytte av variabel tildeling inne på skiftet.
Gjødsling av vårkorn
Kornåkeren må gjødsles etter anbefalt norm, basert på hva man ønsker å oppnå i avlingsmengder og kvalitet. Dette vil si å gi nok P, K og S. Det er anbefalt å gi 8-12 kg N ved såing. Hvis man planlegger delgjødsling, gis det 8-10 kg N ved såing og gjødsler med ønsket mengde N etter hvor stor avling man ønsker å oppnå.
Ved såing anbefales det å bruke NPK-gjødsel som passer best utifra hva behovet er. I tillegg kan man også bruke startgjødsel som plasseres sammen med såkornet. Her kan man for eksempel bruke OPTI-START NP 12-23-0 sammen med NPK-gjødsla, med en anbefalt mengde på ca. 4 kg pr. dekar. Dette er et godt alternativ, spesielt på fosforfattig og kald jord.
Første delgjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Dette er likt for mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg, selv om mengdene vil være ulike. Er det lagt opp til delgjødsling i vårkorn, er tidspunktet det samme, med unntak av bygg som bør delgjødsles tidlig. Ha en gjødselplan til grunn for mengde og korriger opp eller ned om avlingsforventninger avviker mye fra det som er planlagt. Bruk reelle avlingsforventninger når du planlegger mengden og se på egen historikk. Det er lite lønnsomhet i å gjødsle mer enn det avlingspotensialet tilsier på det arealet, men samtidig bør man ta utgangspunkt i å oppnå det maksimale avlingspotensialet på det skiftet.
Mathvete vil normalt ha behov for en tredje delgjødsling på 2-4 kg N/daa avhengig av avling. Dette kommer ann på hvor høyt avlingsnivå man ønsker, i tillegg til å oppnå et proteinnivå på over 11,5%, som er minstekravet for mathvete. Tilsvarende vil man i år med utsikter til liten avling kunne sløyfe siste gjødsling i mathvete og fortsatt oppnå proteinkravet på 11,5%.
Gjødsling av raps
Nitrogen er viktigst for rapsen om våren. Behovet for fosfor og kalium bør hovedsakelig være dekket gjennom høstgjødslinga, blant annet fordi fosfor som tildeles oppå bakken om våren, vil være lite tilgjengelig for disse plantene. Har man veldig kaliumfattig jord, er det aktuelt å tildele kalium. Det er også viktig med svovel i riktig forhold for å utnytte nitrogenet. Rapsen trenger også bor, men det blir stort sett ivaretatt dersom en bruker Fullgjødsel.
Delt gjødsling anbefales. Delt gjødsling gjør at du kan tilpasse gjødslingen best mulig til det reelle behovet. De viktigste argumentene for delt gjødsling i høstoljevekster er å utnytte mulighetene i gode år, og spare gjødsel i dårlige år. Det reduserer også risikoen for tap av næringsstoffer ved mye nedbør tidlig i sesongen. Delt gjødsling reduserer også tida mellom tilførsel og opptak av gjødsel, som igjen reduserer risikoen for at næringsstoffene forsvinner før plantene trenger dem.
I vårraps så er det anbefalt en total nitrogenmengde i gjødsla på rundt 15 kg nitrogen pr. dekar. Dette gjelder ved gode vekstforhold og i en godt voksende bestand. Dette er viktig å få fordelt jevnt utover i sesongen, for at plantene skal utnytte dette best mulig.
Gjødsling av proteinvekster
Andelen åkerbønner og andre belgvekster øker. Hvis man lykkes godt med åkerbønner, har man et potensiale til at rhizobiumbakteriene som sitter på røttene, kan ha samlet opptil 20 kg N/daa i avlinga. Siden planta fikserer nitrogen selv, så vil det tilsi at man i de fleste tilfeller ikke trenger å tilføre gjødsel. Unntak kan være hvis analyseverdiene viser lave verdier av fosfor og kalium, eller veldig lavt moldinnhold. Hvis analyseverdiene for fosfor og kalium er under 10, kan man vurdere å bruke en liten mengde PK-gjødsel, eller bruk av startgjødsel med NP 12-23 hvis det kun er behov for fosfor.
Erter er også selvforsynte med nitrogen, så normalt sett er det ikke nødvendig å gjødsle med nitrogen. Gjødselnormer på erter er 2-4 kg fosfor pr. daa og 6-10 kg kalium pr. daa. Erter har også et realtivt stort svovelbehov på 2-3 kg pr. daa. Erter er også mer utsatt for å få magnesium- og manganmangel.
Gjødsling med bladgjødsling
Bruk av bladgjødsel for å hjelpe kjente mangler i jorda blir gjort der det er behov. Derimot er ikke bruk av et bredspektret produkt med mange næringsstoffer, eventuelt supplert med biostimulanter, for å øke avlingen særlig utbredt i korn. Det å ta med bladgjødsel i sprøyta når skal kjøre med et annet middel kan gi økt avling. Her må man også passe på hva som gjelder av ulike blandingsforhold. Bladgjødsling avhjelper små og usynlige mangler, hjelper plantene og kan gi ekstra avling. Kostnaden er relativt lav.
Hvis man ikke kjenner til konkrete mangler, så vil et multinæringsprodukt som for eksempel Croplift eller OptiCare eller kulturspesifikke produkter som Gramitrel, Solatrel og Brassitrel være å foretrekke. Dette kan man tilføre straks det er nok bladmasse til å fange opp bladgjødselen. Dette er for å sikre næringstilførselen i vekstperioden.
Ved bruk i korn er det aktuelt med en årsdose på ca. 400 ml/daa delt på 2-4 behandlinger sammen med annen sprøyting. Dette er fordi flere små doser gir bedre effekt enn en stor dose. I andre kulturer kan det være aktuelt med andre doseringer. Se anbefalte dosering på aktuelle produkter for riktig mengde.
Gjødsling av potet
De ulike sortene potet må gjødsles ulikt for å oppnå optimal avling og kvalitet. Ingen år er like, og det bør tas hensyn til ved vårgjødsling og videre i sesongen. En god gjødslingsplan er viktig for å danne et godt grunnlag for egen produksjon som baserer seg på tidligere erfaringer, både egne og eventuelle rådgivere. Det er også andre faktorer som spiller inn av for eksempel både jordart, jordanalyser, forgrøde, bruksområde, forventa settetidspunkt og anslått avlingsnivå. Hva som forventes av nedbør og mulighet til vanning påvirker også gjødslingsplanen.
Fosfor er viktig for god rotutvikling. Hvis jordanalyser viser høye fosforverdier, bør en redusere mengden planlagt tilført gjennom gjødsling. Fosforbehovet bør uansett dekkes ved vårgjødsling. Fosfor bør plasseres nærme røttene, helst som radgjødsling og/eller startgjødsel. Dette er spesielt viktig på kalde jordarter.
Gjødsling bør tilføres i flere omganger for å senke risikoen for utvasking av næringsstoffer i tida mellom setting og fram til spiring. En generell regel er at potetene bør ha fått 2/3 av den totale nitrogen- og kaliummengden fra setting til alle potetene har spirt. Det anbefales å fordele dette på ca. 35% ved setting og ca. 35% ved spiring. Resten kan gis etter knollansett. Hvis det er tørt ved spiring anbefales det å vanne for å sørge for god tilgang på gjødsla. Dette er også viktig for å stimulere til god rotutvikling og godt knollansett.
For å sjekke eventuelle mangler i vekstsesongen, kan man ta planteanalyser i felt. Dette er spesielt for å sjekke verdiene for fosfor, magnesium, mangan og sink. Hvis verdiene er lave, anbefales det å tilføre næring i form av bladgjødsling umiddelbart. Dette er for å unngå mangelsymptomer i potetriset og vekststans, som kan føre til dårlig utnyttelse av gjødsla.
