Gjødsling av eng bør utføres straks etter en slått for å stimulere gjenveksten og vi anbefaler å spre husdyrgjødsel når værforholdene er gunstige. Det vil si ved kjølig vær, gjerne i kombinasjons med regn. Sol, høy temperatur og vind fører til stort ammoniakktap, og bør unngås. Det er også viktig å spre gjødsla tidlig siden sein spredning gir økt risiko for gjødselrester i fôret.
"Riktig gjødsling gir best lønnsomhet"
Etter første slått
Den totale gjødselmengden i sesongen til 2 slått bør ha en 60/40 prosent fordeling av nitrogenet mellom første og andre gjødsling, tre slåtter blir fordelingen 50/35/15 prosent. Mengde bestemmes ut fra forventet avling og ønsket kvalitet. Og ikke sjelden må en gjøre korrigere det som er planlagt fordi vekstsesongen har bydd på utfordringer som f.eks. tørke eller vanskelige høstsforhold.
Faktoren som i størst grad styrer mengde protein i avlinga er tilført nitrogen, og skal man få utnyttet nitrogenet optimalt, må man også ha nok svovel. For å vite om en har gjødslet rett, er mineralanalyser til god hjelp.
Svovel er som sagt like viktig som nitrogen. Brukes mye husdyrgjødsel, bør en velge Sulfan fremfor NS kan i eng. Merk at mineralisering av husdyrgjødsel tar lengre tid i kald jord, noe som gjør at særlig svovel fra husdyrgjødsel ikke er tilgjengelig får godt ute i vekstsesongen. Bruk av svovelholdig gjødsel er særlig viktig om våren. Under kalde og regnfulle somre kan det også oppstå svovelmangel til andreslått.
Bruk historikk og potensiale i åkeren når du gjødsler korn
Første delgjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Dette er likt for mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg, selv om mengdene vil være ulike. Er det lagt opp til delgjødsling i vårkorn, er tidspunktet det samme, med unntak av bygg som bør delgjødsles tidlig. Legg gjødselplan til grunn for mengde og korriger opp eller ned om avlingsforventninger avviker mye fra det planlagte. Bruk reelle avlingsforventninger når planlegger mengde, se på egen historikk, det er liten lønnsomhet i å gjødsle til en avling aldri oppnår. På en annen side bør også potensialet i åkeren utnyttes.
Mathvete vil normalt ha behov for en tredje delgjødsling på 2-4 kg N/daa avhengig av avling, mest ved høy avling, for å oppnå et proteinnivå på over 11,5%, som er minstekravet for mathvete. Tilsvarende vil man i år med utsikter til liten avling kunne sløyfe siste gjødsling i mathvete og fortsatt oppnå proteinkravet på 11,5%.
Det er også fra og med første delgjødsling en kan dra nytte av variabel tildeling inne på skiftet. Her kan brukes satellittdata og lage en tildelingsfil, til det mer avanserte løsningen som er traktormontert N-sensor. Fordelen er at man gir gjødsel der potensialet er til stede og erfaringer viser en jevnere åker med mindre legde og redusert gjødselbehov.
Bladgjødsel for økt avling
Bruk av bladgjødsel for å hjelpe kjente mangler i jorda blir gjort der det er behov. Derimot er ikke bruk av et bredspektret produkt med mange næringsstoffer, eventuelt supplert med biostimulanter, for å øke avlingen særlig utbredt i korn. Det å ta med bladgjødsel i sprøyta når skal kjøre med et annet middel kan gi økt avling. Det avhjelper små og usynlige mangler, hjelper plantene og kan gi ekstra avling. Kostanden er relativt lav.
Gjødselspreder – rett innstilling avgjørende
Jevn spredning av gjødsla er utrolig viktig. Det krever forberedelser, ikke minst finne rett oppdatert spredetabell for gjødselen som skal spres. Still inn etter spredetabellen for gjødseltypen du har valgt med riktig høyde over bakken, avvatring, rett hastighet på kraftoverføringa, rett kjørehastighet og spredevinger er grunnleggende. Deretter sørge for rett mengde og lik kjøreavstand når arbeidet utføres.
Videre vil vi sterkt oppfordre til å bruke kantsprederutstyr eller ta seg tid til å stille inn spreder og spredevinger for kantspredning. Det er tapt gjødsel/penger og mer kratt langs jordene, å spre gjødsel på utsiden av jordet. Den gjødselen skulle vært spredd på jordet og gitt økt avling, dette gjelder enten det er vårgjødsling eller gjødsling i sesongen.