18.03.2024 | Tekst og foto: Eva Olssøn

Brevet er skrevet av Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag og er basert på stortingsmeldingen «Nå er det alvor- rustet for en usikker fremtid» fra Totalberedskapskommisjonen, hvor blant annet Skuterud var medlem.

Alle anbefalingene i stortingsmeldingen er viktige for å bedre beredskapen, men noen haster mer enn andre og må prioriteres, skriver landbruksaktørene og forteller at landbruket er klare til å samarbeide med myndighetene for å oppnå målet om bedret nasjonal matsikkerhet under en krise.

Justis- og beredskapsministeren fikk også overlevert en tønne med såkorn, som symbol på kornets betydning for matberedskapen og behovet for beredskapslagring av matkorn.

800x480 Anne Skuterud-matberedskap.jpg

LANDBRUK ER BEREDSKAP: Styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Skuterud, ønsker økt matsikkerhet- og beredskap i Norge.

Beredskap stadig mer sentralt

image9yxe.pngFamilien på Tuin, med Per Grosås i spissen, ønsket velkommen med å fortelle om drifta på gården. Deretter fremhevet landbruksorganisasjonene viktigheten av å prioritere matsikkerhet og økt sjølforsyning i regjeringens forventede Totalberedskapsmelding.

-Det har skjedd mye siden Totalberedskapskommisjonen ble nedsatt i januar før krigen i Ukraina. En måned inn i kommisjonens arbeid brøt krigen i Ukraina ut og vi skjønte at arbeidet ble enda mer sentralt. Totalberedskapsrapporten er viktig både for regjeringen og for samfunnet og vi jobber for en langsiktig og varig endring av matberedskapsnivået, sa Mehl.

KORNTØNNE: Tønna som ble gitt statsråden er et symbol på kornlagring og matberedskap.

Må kartlegge den faktiske matberedskapen

Det første forslaget som det anbefales å prioritere er å gjennomføre en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse (ROS) av norsk matforsyning for å kartlegge den faktiske matvareberedskapen. Landbruk i Nord-Norge og samvirkebedriftene blir ekstra vektlagt.

Samvirkebedriftene er grunnleggende for landbruket i Nord-Norge, og en forutsetning for at bøndene får levert sine varer uansett hvor de holder til, understreker landbruksaktørene.

Styrke lagring av matkorn og kritiske innsatsfaktorer

Det andre tiltaket landbruket ønsker å prioritere er et betydelig styrket lager for matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon.

Norge har lav selvforsyningsgrad og dette utgjør en risiko med et mer sammensatt trusselbilde, økt risiko for svikt i forsyningslinjene og andre forstyrrelser i matforsyningen, skriver aktørene.

De understreker at beredskapen må økes i hele landet og anbefaler økt samarbeid i Norden, særlig etter at Sverige og Finland har blitt NATO-medlemmer. I brevet anbefales blant annet regjeringen til å se til Finland som både har en god finansieringsordning og har fastsatt konkrete krav til volum av ulike kritiske varer og innsatsmidler.

Sørge for et godt jordvern

Matjorda må sikres gjennom en restriktiv jordvernpraksis, står det videre i brevet. Matjord er en begrenset ressurs som over lang tid har vært under høyt press og arbeidet med å verne om matjorda i årene som kommer må styrkes og det nasjonale jordvernmålet må skjerpes.

Utvide Rådet for matvareberedskap

Rådet for matvareberedskap er et rådgivende organ under Nærings- og fiskeridepartementet som skal bistå med beredskapsplanlegging og i kriser i fredstid. Landbruksaktørene ber regjeringen om å prioritere at representanter fra landbruket og fiskerinæringen tas inn i rådet. Slik kan samhandling og felles risikoforståelse på tvers av politikk og næringsliv styrkes.

Det løftes også fram, at Landbruks- og matdepartementet og andre myndigheter på landbruksområdet bør trekkes mer direkte inn i rådets arbeid og myndighet. Det vil styrke arbeidet på kort og lang sikt, og styrke beredskapen.

Økt inntekt, høy produksjon og aktivt landbruk over hele landet

Landbruksaktørene legger også fram viktige forutsetninger for at tiltakene skal lykkes. Det første er at matprodusenter får bedre inntekt. Det må lønne seg å produsere mat dersom de andre landbrukspolitiske målene skal nås. I tillegg må vi ha en høyest mulig løpende matproduksjon. Av Norges landareal er det kun 3% som er egnet til å dyrke mat og det må legges til rette for økt norsk produksjon, særlig av korn, fôr og fôrråvarer samt poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Den siste forutsetningen som trekkes fram er at det må være et aktivt landbruk over hele landet som sikrer mattilgang i fred og krise. Særlig må det jobbes for å opprettholde og utvikle landbruket nord i landet. Det nordnorske landbruket er viktig for totalberedskapen og må inngå i den helhetlige politikken.

Samvirket grunnleggende for totalberedskap

Nedgang i både forbrukere og produsenter i Nord-Norge gjør at samvirkestrukturen i landsdelen er under press. De landbrukspolitiske målsetningene kan ikke nås uten et velfungerende mottaks- og forsyningssystem for landbruket. Det er derfor avgjørende at man i tiden som kommer får på plass tiltak for å sikre lønnsomhet og økonomisk bærekraft for samvirkestrukturen i den nordligste landsdelen, skriver landbruksaktørene til ministeren.


-Matberedskap over hele landet er vesentlig for den nasjonale sikkerheten. Og det er ikke bonden som blir sulten om det oppstår en krise. Bonden har mat. Matproduksjon og beredskapslager over hele landet er for å sikre mat til alle, understreket Skuterud i sin tale til statsråden.

Kilder:
Utredningen fra Totalberedskapskomisjonen NOU 2023:17 «Nå er det alvor- rustet for en usikker fremtid»


Organisasjoner bak brevet.jpg

SIGNERT AV MANGE: Her er aktørene som har signert brevet som ble levert på Fetsund 15. Mars.