Det sier Terje Ånonli (57) som 1. september tok over oppgaven som Felleskjøpets organisasjonssjef i Nordland, Troms og Finnmark etter Johnny Stien. Ånonli blir dermed det viktige bindeleddet (liaison) mellom eierne og årsmøteutsendingene i nord og Felleskjøpet-organisasjonen. Regionen er delt inn i 19 kretser, som alle sender én utsending til årsmøtet. Og til søringer som ikke alltid har like god oversikt over landsdelen, er det rundt 170 mil fra bøndene sør på Helgeland til kollegene nordøst i Finnmark. Selv har Ånonli base i Mo i Rana. Men om avstandene er lange langs veien, viser Ånonli til at de er kortere i organisasjonen.
– De tillitsvalgte i kretsene er jo direktevalgte som årsmøteutsendinger. Det er kort vei for tillitsvalgte som er dyktige og har ønske om å påvirke. Det er helt klart et av mine mål, som sikkert er det samme i andre regioner, at vi de tillitsvalgte i vårt område er så dyktige at de kan komme inn i styret i Felleskjøpet, sier han, og legger til at stemningen har vært god under hans første møter med de tillitsvalgte.
Ånonli er utdannet innen landbruk. Han var lærer på Vefsn landbruksskole fram til han begynte i Felleskjøpet i 2003.Han startet i salgsorganisasjonen for kraftfôr. I 2010 ble han salgssjef for kraftfôr til alle dyreslag i regionen, før han i 2020 ble salgssjef for fjørfefôr i hele landet. Han har dermed solid bakgrunn for en av de viktige oppgavene framover.
Må ha løsninger som fungerer
– Det har vært fokus på grovfôrsituasjonen, og selvfølgelig stansen i kraftfôrproduksjonen på Bergneset. Det siste er en tung sak som var avgjort før jeg begynte i denne stillingen. Nå er selvfølgelig alle opptatt av at vi får løsninger som fungerer. Vi er opptatt av at de nye distribusjonslagrene i Harstad og i Smalfjord i Finnmark, som Felleskjøpet investerer mye i, blir bra. Vi har mye erfaringer med båttransport og håndtering på kai, men logistikk er noe av det viktigste for oss i Nord-Norge. Det må fungere, sier Ånonli.
Produksjonskapasiteten for drøvtyggerfôr økes ved fabrikken i Steinkjer for å kunne betjene Nord-Norge. Tidligere var det kraftfôr til svin og fjørfe som ble fraktet i storsekk på båt nordover, men nå vil også drøvtyggerfôret håndteres på samme måte. Ved distribusjonslagrene i nord blir kraftfôret omlastet til biler.
Grovfôr – bedre enn fryktet
Ånonli sier grovfôrsituasjonen ikke ser ut til å bli så ille som det først så ut til.
– Det ble en god sisteslått de fleste steder, og det ser ikke ut til å bli behov for å kjøpe så mye grovfôr. De aller fleste vil klare seg med å endre litt på fôringsstrategien og bruke kraftfôrtyper som er mer fiberrike. Vi har også områder, som på Helgeland, som har en ekstremt god grovfôrsituasjon, sier han.
