Eggum forsøker å gjøre minst mulig jordarbeiding og alt areal han har vårkorn på, har ligget i stubb med fangvekster gjennom vinteren. Eiendommen på Vormsund og jorda han forpakter i nabolaget består av mjelesletter og planert leire. Vinteren på Romerike ble lang med mye is og tele på jordene hos Eggum. Våren har derfor vært en tålmodighetsprøve i påvente av at jorda skulle bli laglig. Da vi besøkte Eggum 22. mai sådde han det første planlagte vårkornet – Ridabu havre.
– Vi er i hvert fall to uker, noen sier tre, seinere enn normalt. Men vi har kanskje blitt vant til unormalt tidlige vårer de siste åra. Jeg er likevel ikke så bekymret. Før var vi fornøyd med å så til 17. mai, og det er ingen krise om det blir noen dager seinere, sier Eggum.
Stor kapasitet
En viktig grunn til at Vormsund-bonden ikke har vært mer stresset, er at han har stor kapasitet når jorda endelig er klar. Jordarbeidinga utføres med en Väderstad Swift på 5,6 meter og såinga foregår med en seks meter Väderstad Spirit.
– Vi kjører som regel bare én tur med Swiften før vi sår. Mens jeg venter på at det skal tørke opp, kjører jeg ut gjødsel og såkorn til skiftene og legger forholdene til rette slik at det skal være så lettvint som mulig når jeg først begynner å så. Da er det ingen problemer å så 500 mål på en dag. Men spørsmålet er jo hva som er en dag? I dag var jeg på traktoren 05.45, forteller Eggum.
Om det går unna med Spiriten, gjør det sannelig det også med Swiften. Faren Erik har ingen problemer med å holde unna for såmaskinen.
– Det er jo helt avhengig av skiftene, men du «swifter» fint 40-60 mål i timen, sier han.
Så har han da også litt av en drahest – en 2003-modell John Deere 8520T beltetraktor, som Dave har kjøpt brukt fra utlandet.
– Den har ingen problemer med å holde 12-13 km/t med Swiften. Det er viktig å holde høy hastighet så jordspruten «fyller» hele harva. Da får du god innblanding av halm og fangvekster. Hadde vi ikke hatt traktor til å kjøre så fort, hadde jeg byttet til en smalere Swift, for å få denne effekten, sier Eggum. Han sier de tilstreber å jordarbeide forholdsvis grunt, rundt 5-10 cm, om våren.
SMART: Eggum har tatt luft fra traktoren og bygget ei «luftsnelle» på Spiriten. Hendig til rengjøring av sårør og annet.
Mange spatak
Denne våren har det blitt mange turer med spaden for å se om jorda har vært klar til å bearbeides.
– Hadde jeg lagt sammen alle spadestikkene, kunne det vel blitt regnet som en ekstra harving, ler Eggum.
– På planeringene vil jeg helst jordarbeide og så med en gang vi har «tatt høl» på dem, mens mjelen ofte kan ligge litt fra vi kjører Swiften til vi sår, forklarer han.
Dave Eggum er en av pilotbøndene i NLR Øst sitt prosjekt Karbon Agro, som tester ut driftssystemet Conservation Agriculture under norske forhold. Driftsopplegget kalles også regenerativt jordbruk, der hovedprinsippene er minimal jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte.
– Jeg har imidlertid ikke hoppet på bølgen med bare direktesåing. Mest fordi det her ble planert tidlig, før man lærte seg å ta vare på matjordlaget. Nå ligger det noen meter ned og planeringa er derfor moldfattig. Men jeg etterstreber minst mulig jordarbeiding, og har tatt i bruk andre prinsipper i Karbon Agro. Da kommer vi kanskje dit at vi bare kan direkteså hvis vi over år får bygget opp ei jord som kan takle det, sier Eggum.
Eggum forteller at han ser det godt også på dieselforbruket om jorda er laglig eller ikke.
– Jeg merker ofte stor forskjell på forbruket ved å la jorda tørke et par dager ekstra, sier Eggum.
VIKTIG VERKTØY: Det har blitt mange runder med spaden for å finne ut når jorda er laglig.
Tro på fangvekster
Eggum har erfart at det ikke alltid er så enkelt å få til alt en håper, heller ikke å gjennomføre dyrkingsprinsippene i Karbon Agro.
– I fjor høst gikk ikke etableringen av fangvekstene så bra. Det var tørt, og jeg tror vi hadde fjernet hundre prosent av nitrogenet med store avlinger, så fangvekstene gjorde ikke så mye ut av seg. Med den seine våronna vi har hatt i år, vil vi antakelig forskyve etablering av både fangvekster og høstkorn til høsten. Jeg håper jo innhøstinga blir om lag like mye seinere som våronna har vært, for hvis ikke, vil det bety at vi vil få tilsvarende dårligere avlinger, sier han.
– Jeg mener fangvekstene har stor positiv betydning fordi om de ikke blir så store og fine som bildene i katalogen. Så lenge de er jevnt fordelt, behøver de ikke bli så store for å legge til rette for et jordliv som bidrar til å omdanne mye halm. Vi kommer tidligere utpå om våren etter stubb med fangvekster enn med bare stubb. I tillegg sier danskene at underjordisk biomasse av fangvekster er inntil sju ganger så moldbyggende som overjordisk, så jeg ønsker egentlig ikke fangvekster som blomstrer om høsten, fortsetter Eggum.
Eggum hadde også tenkt å så åkerbønner i år som en del av et vekstskifte, men det måtte han droppe på grunn av den seine våren.
Høstkorn gikk ut
Eggum forsøker også å ha høstraps i vekstskifte, men de 125 målene han sådde i fjor høst gikk ut. Her har han i stedet sådd bygg. Han har også sådd om igjen 160 mål høsthvete med havre, og han har sådd ca. 80 mål med vårhvete i annen høsthvete som har overvintret heller dårlig. Nå har han 320 mål igjen med ren høsthvete. Han har også latt vel 100 mål med høstbygg, som han «dømte ut» tidligere på våren, få stå.
– Jeg synes alt høstkornet tapte seg gjennom noen uker i mai, men plutselig så en del av det mer håpefullt ut. Hva som står igjen og ikke, har litt med hvilke områder det er. Det må vurderes opp mot hvilket potensial vårkornet har hvis du skal så nærmere juni, sier Eggum.
HJORT FANT ELG: Dette geviret fra en storokse fant Eggum på jordet i våronna. Det er ikke første gang.
