28.06.2024 | Tekst: Karstein Brøndbo. Foto: Lars Christian Søberg Hansen og Karstein Brøndbo

Jens Helge Holter-Hovin og sønnen Daniel driver Hovin gård med 450 dekar på Fetsund i Lillestrøm kommune, så det er leiekjøring som har utgjort mesteparten av direktesåinga. 

Direktesåing

God bruktverdi på Rapiden

– Det var faren min som kjøpte den første Rapiden. Gode bruktverdier, hensynet til driftssikkerhet under leiekjøringa og modernisering av traktorparken har medvirka til at vi har bytta så ofte, sier Jens Helge. God service fra Väderstad og Felleskjøpet er årsaken til at de velger samme maskin igjen og igjen, i tillegg til at den er solid og gjennomtenkt og derfor gjør en utmerket jobb i alle former for jordbearbeiding. Direktesåing passer også godt til den erosjonsutsatte jorda i området rundt Glomma og Øyeren.

Erosjonsutsatte kuler med tre karer

Gunstig med autopilot

– Med autopiloten sår Rapiden med en presisjon på en halv centimeter og treffer riktig sådybde uavhengig om det er løst eller hardt, sier Jens Helge, som også bruker seksjonskontrollen aktivt. Muligheten for variabel gjødsel- og såmengde via styrefil har de ikke tatt i bruk enda. Han følger ellers en sjekkliste for hver såing. Den starter med dreieprøve og inneholder også stopp og graving etter såkorn for å sikre at det ligger på riktig sted. Ordentlig arbeid gjør at resultatet blir bra og kundene kommer tilbake. I år har han sådd 2200 dekar.

Sålabb

Hvordan har det gått med høstkornet?

Jesper Thuresson, Väderstads representant i Norge, har tatt turen ut i høsthveteåkeren til Jens Helge i Fetsund, som forklarer:
– Forgrøden var havre. På denne delen av jordet har vi erosjonsklasse 3. Her kjørte vi halmsnitter etter tresking for å få litt bedre spredning på halmen og kortere stubb. Det er litt luksus, men vi fikk kontroll på halmen, og så direktesådde vi med Rapiden. I erosjonsklasse 2, hvor det er flatere, kjørte vi først med en spaknivharv, og så brukte vi System Disc Aggressive på Rapiden, men det kan vi ikke gjøre i erosjonsklasse 3 av hensyn til RMP-kravene. På den harde leirejorda er jeg glad for at vi har autopilot på såmaskina. Autopiloten legger såkornet på helt riktig sådybde, lager et flott såbed, og åkeren spira veldig jevnt og fint, sier Jens Helge fornøyd. Han sprøyta ikke mot sopp eller ugras i fjor høst. 

To karer i hveteåker

Hvete i blomstring

Når vi er i høsthveteåkeren, står hveten i full blomst.

Problemer med balderbrå

På grunn av en tørr vår og kulde og fuktighet i juni er åkeren hans litt kort, og årets ugrassprøyting har ikke truffet helt. De sprøyta tidlig i vår med Mustang Forte mot balderbrå, som Jens Helge mener er resistent. Men den har klart seg godt, så Jens Helge er ikke helt fornøyd.

Balderbrå ugras i hvete

– Her er det nok valgt feil strategi, sier Trond Christen Anstensrud, produktsjef Plantevern i Felleskjøpet Agri. – Ved all direktesåing må man bruke glyfosat før såing, og sanere spirt ugras. Normalt går det bra å bekjempe stor balderbrå med lavdosemidlene Express Gold med flere, så lenge man ikke har resistens. Mustang Forte virker også bra ved resistent balderbrå, men da må man vente til man har bedre temperatur. I vår hadde vi for kalde netter, sier Anstensrud. Han nevner Zypar eller Starane XL som gode alternativer for de som ikke vil bruke Mustang Forte på grunn av halmrestriksjoner og begrensningene i hva man kan så kommende år.

Jevn åker

Åkeren er jevn etter en overgjødsling med 16 kg nitrogen (24 – 3,5 – 6) i to runder. Såtidspunktet i fjor høst var ca 10. september. Direktesåing krever gode og tørre forhold, og Jens Helge ønsker ikke å direkteså rett i stubben noe seinere enn dette. Hvis det er harvet, kan han så litt seinere.
– Vinduet i høst var lite. Vi skulle gjerne sådd litt mer, men regnværet kom, sier han.

Ekstra kniver på CrossBoarden

Jens Helge har satt ekstra kniver på CrossBoarden for å fordele halmen bedre før såskålene.

Ekstra kniver på crossboarden
– Dette er skorpebryterkniver som vi vanligvis setter på vår trommel for å bryte skorpe. Vi ser i åkern at det har virket bra, sier Väderstads representant.
Overvintringen til høsthveten har også gått bra, unntatt i noen nordvendte hellinger. Minimalt har gått ut. Total avling er vanskelig å spå, sier de to i åkeren, som gjerne skulle sett at regnet kunne kommet en uke tidligere.

To karer i vårkornet

Hvordan har vårkornet klart seg?

– Siden det lå an til å bli tørt, og det ikke var meldt noe regn, sådde vi vårkornet litt dypere, på 4-5 cm, og da fant vi råmen, sier Jens Helge. Han kjørte Carrier med CrossCutter Disc først også rett på med System Disc Aggressive på Rapiden med autopilot for å styre sådybden.

Skala på såkassen– Den er fascinerende å bruke. Viseren peker på 4 på skalaen som sitter på såkassen når vi kjører i løs jord, og på harde kuler peker den på 8. Men når vi graver i jorda etterpå, ligger såkornet på riktig plass!

Verktøy som viser sådybde
– Det ser veldig jevnt og fint ut, synes Jesper, som også er fornøyd med buskinga, selv om det har vært litt tørt.

Spadestikk med kornplanter
– Det var helt riktig å så litt dypere. Det var en sjanse å ta på denne leirejorda, som kunne blitt betong med mye regn, men det gikk bra, sier Jens Helge. Han har gitt 5 kg startgjødsel med BioDrillen, og det nitrogenet planten skal ha fra start. Overgjødsling har han ikke tenkt å gjøre. Det er noe ugras i åkeren, men her er det sprøyta for tre dager siden, og det ser ut til å bukke under, så de to i åkeren konkluderer med at det her er potensialer til en god avling.
God avling ser det også ut til å bli av solsikkene som Jens Helge har sådd langs veien mellom skiftene. De store gule blomstene selges på selvplukk for 5 kr stykket. Inntektene går uavkortet går til speiderne i Fetsund, som i fjor fikk en inntekt på 50 000,- kroner av solsikkene. Se mer om speiderne på Instagram.