Aandstad er bevisst på valg av jordarbeidingsmetode ut fra jordtype og forhold. De sentrale redskapene er en kraftig Väderstad Swift kultivator, Väderstad NZ såbedsharv, en ny Väderstad Rexius trommel og Kverneland-ploger – en ES og en Ecomat. Såmaskinen er en Väderstad Spirit. Aandstad er nysgjerrig på nye dyrkingsmetoder, som bruk av dekkvekster. Direktesåing, eller no till-løsninger, har han imidlertid ikke forsøkt.
– Jeg vil si vi har en behovstilpasset jordarbeidingsstrategi. Jeg er ikke låst til et bestemt system. Jeg synes diskusjonen kan bli litt polarisert, sier han.
ETTERHARV: Aandstad har montert en vanlig etterharv på Swift-kultivatoren i stedet for den tradisjonelle etterjevneren. Etterharven kan styres hydraulisk og Aandstad synes den gir en jevnere overfalte.
Allsidig vekstskifte
Aandstad driver 2 800 dekar, hvorav knapt 600 er eid. Rundt 2 500 dekar brukes til salgsprodukter, 200 dekar til gras og 100 dekar leies ut til hestebeite. Graset går til oppfôring av okser. Den tidligere ammeku-besetningen er avviklet.
– Arbeidsmengden på våren ble for stor i kombinasjon med en såpass omfattende planteproduksjon. Det var ikke enkelt å få det beste ut av begge produksjoner. Jeg følte vi måtte ta et valg. Nå fôrer jeg fram ca. 30 okseslakt i året på innkjøpte dyr. Dessuten opptok grasarealet jord som er godt egnet til andre salgsvarer. Vi skal redusere grasarealet noe, men bruker det bevisst i kanter, skyggesoner og på arealer som er mindre egnet til korn, forklarer han. Foruten graset, dyrker han korn, oljevekster og frø.
– Vi sår vårrybs og vårraps så ofte som mulig i omløpet, det vil si hvert 5.-6. år. Normalt ligger vi på 2-300 dekar oljevekster, men i år blir det ikke mer enn hundre. Jeg synes insektsituasjonen er blitt en utfordring, ikke minst med jordloppe fordi det ikke lenger er tillatt å beise såfrøet. Det er også utfordringer med spiring på stiv leirjord. Derfor er det ikke hvert år økonomien i oljevekster er så attraktiv, men sett over flere år er det summa summarum all right fordi disse vekstene er viktig i omløpet. Vi dyrker også 100 dekar timotei på kontrakt med Felleskjøpet, forteller Aandstad.
Etter oljevekster kjører Aandstad to år med hvete, enten vårhvete eller høsthvete. Deretter er det ett-to år med bygg, så en ny runde med hvete, før det igjen sås rybs eller raps. Nå planlegger han nye vekster inn i omløpet.
– Jeg vil prøve å gå over til mer høstraps. Jeg kjøpte inn frø i fjor, men ble stoppet av regnet. I år sår jeg tidligbygg i håp om å så høstraps etter det. Framover vil jeg forsøke høstbygg og tidlige sorter av høsthvete, for å få tid til å etablere høstraps. Jeg vurderer også åkerbønner, og kanskje havre. Begrensningen ligger i lagerkapasiteten. Vi tørker alt selv, men har noe begrenset lager, sier han.
REXIUS: Øivind Aandstad har investert i en ny 8,2 meter Rexius-trommel foran årets sesong.
Hvis agronomien er god...
Den behovstilpassede strategien har ført til at Aandstad i dag stubbharver rundt 70 prosent av arealet enten høst eller vår. Om lag 20 prosent blir høstpløyd, mens ti prosent pløyes om våren, avhengig av hvordan forholdene er. Her må han også ta hensyn til husdyrmøkk på en gård han leier.
– Hvis agronomien er god, er det vel ikke så avgjørende hva slags jordarbeidingssystem du har. En som har stor tro på redusert jordarbeiding og gjør dette riktig ut fra faktorene som råder, vil få gode resultater. Det samme gjelder om du bruker plogen mer. Det gjelder å være en god agronom, gjøre ting riktig og optimalisere det du driver med, mener Aandstad.
– Jeg mener plogen absolutt har sin berettigelse under visse forhold. Når det er store halmmengder og et lite tidsvindu for å få sådd høsthvete, er plogen omtrent det eneste redskapet du kan bruke for å sikre god etablering. Det kan også være problemer med rotugras, og jeg føler meg mer bekvem med å pløye enn å sprøyte med glyfosat, sier han.
– Under gode forhold har jeg likevel veldig tro på stubbharving, fortsetter han.
BIODRILL: Med Biodrill på Swift-kultivatoren kan Aandstad så både oljevekster og dekkvekster når han stubbharver. På pallen ligger etterjevnerne på Swift'n, som Aandstad har byttet ut med etterharv.
– Tendensen er at vi stubbharver mer og mer. Etableringen av høsthvete de siste årene har kun skjedd etter stubbharving. Så lenge jeg kan huske, har vi også alltid stubbharvet etter rybs og raps. Noen ganger stubbharver vi også andre året etter oljevekster, men da er ofte også pløying fint for å blande ned hvetehalmen og få restene av oljevekstene opp igjen.
Før Swift-kultivatoren hadde Aandstad en Väderstad Cultus Quatro.
– Vi var veldig fornøyd med den, men overflata ble ikke så jevnt. Med Swift'n er vi mer fristilt i forhold til etterredskap. Jeg byttet de standard lamellplankene med etterharv. Ved å justeres den hydraulisk etter jord og forhold, blir det jevnere. Hjulgangen er også riktigere plassert på Swift'n, slik at den følger terrenget bedre og sikrer jevn arbeidsdybde. Det er også en stor fordel at du kan variere arbeidsdybde i et stort intervall, sier Aandstad. På våren bruker han likevel såbedsharva på det meste.
Spesialbehandler kulene
– Vi har begynt å la kuler på jordet ligge i stubb, for å holde på fuktigheten og jevne ut forholdene innenfor skiftet. På våren harver vi kulene veldig grunt før vi jordarbeider resten av skiftet. Ved å tette porer, jevne skorpa og bryte kapilærevnen reduserer vi fordamping og uttørking, sier Aandstad.
Han bruker både en ES-plog og en Ecomat. – Vi har aldri pløyd spesielt djupt, men variert mellom 15 og 18 cm. Ecomaten har stor kapasitet og er fin under tørre forhold, men dårlig når det er fuktig. Men generelt er jeg opptatt av å ikke pløye under for fuktige forhold. Når det er tørt blander du inn halmen og arbeider riktigere med jorda, sier Aandstad, og legger til:
– Det er sånn med oss mennesker at vi finner forsøksresultater vi kan identifisere oss med. Jeg støtter meg til svenske forsøk med redusert jordarbeiding som har gått helt siden 1983. De viser at pløying kanskje hvert fjerde år gir best avling.
– Hva har jordarbeiding betydd for avling og kvalitet?
– Snittavlingene øker og jorda blir bedre og lettere å ha med å gjøre. Så noe må vi jo gjøre riktig. Det er klart at utstyret blir bedre og bedre, men vi er også blitt flinkere med timing og tilpasning, og ikke minst fokus på jordpakking. Jeg begynner heller en dag senere, for at det skal være laglig. Er du for tidlig ute kan det være direkte skadelig på den tunge jorda her, sier Aandstad. Han er imidlertid like opptatt av grunnleggende forhold som jordarbeidingsstrategien.
– Drenering, pH, hydrotekniske anlegg, jordkanter og åpne renner må være på plass. Vi har grøfta både egen og leid jord, og prøver å holde jordkanter nede og renner og anlegg i orden, sier han.
Fra Rapid til Spirit
På gården har det vært sådd med Rapid helt siden 1994.
– Vi var veldig fornøyde med hvordan det var mulig å plassere kornet mer eksakt uavhengig av jordarbeiding. Modellene ble også gradvis forbedret. På vår siste Rapid brukte vi aktivt muligheten til å justere sådybden under arbeid. Det var en veldig solid maskin med gode jordarbeidingsegenskaper. Men kapasiteten ble etter hvert for liten, sier Aandstad.
Han ble svært interessert i Spirit'n da den kom og de tok i bruk en 6 meter Spirit fra 2016.
– Vi valgte Nordic-versjon fordi vi har tro på å plassere gjødsla litt djupere enn såkornet. Noen ganger har vi kald rå jord under sådybden, og har mer tro på Nordic-modellen, sier Aandstad.
– Hvordan har den fungert?
– Totalt sett er vi veldig fornøyd, ikke minst med kapasiteten. Hjulgangen rett foran sålabbene lager et fint såbed. Første året sådde vi litt for grunt og fikk for dårlig spiring, men vi har fått mye tips fra Väderstad og Felleskjøpet og har lært oss mye. Vi hadde også utfordringer med utmatingen av gjødsel første året, men dette ble fulgt veldig bra opp fra Väderstad og er utbedret, sier Aandstad.
Stor tro på dekkvekster
– Jeg ser fordelen med å ha arealene bevokst og har stor tro på dekk- og ettervekster, og har kjøpt Biodrill til Swift'n for å kunne så både høstraps og ettervekster. Jeg har mest tro på en etableringsmetode der du molder ned halmen 6-8 cm og sår i samme operasjon rett etter tresking. Slik tilskuddsordningen for ettervekster er nå, må du så før tresking. Jeg vil heller ha en metode der jeg starter nedbrytingsprosessen av halmen. Her er Swift'n fin med stort spenn i arbeidsdybde. Skulle etableringen gå galt, taper du frøet, men harvinga er ikke bortkastet, sier Aandstad.
For et par år siden ble Aandstad invitert med i en jordhelsegruppe med et 30-talls kolleger og med NLR Øst i sekretærfunksjon.
– Her er det stort fokus på ettervekster, jordliv, jordhelse og det å ha grønne marker hele året. Mange ligger langt framme og det er ulike måter å tenke på. Det er veldig interessant og lærerikt, sier han.
I fjor hadde han tenkt å så dekkvekster på et kvekefritt areal, men oppdaget at blandingen inneholdt vekster som kunne overvintre. Da droppet han såingen.
– Jeg synes det blir galt å så, for så å sprøyte ned med glyfosat. Det må være miljømessig mer riktig å så arter som dør i løpet av vinteren, sier han.
