- Bestefaren min hadde meg alltid hakk i hæl inne på verkstedet sitt. Jeg ville ikke være inne på kjøkkenet med farmor å bake, jeg synes det var mye mer spennende å være med bestefar å skru, smiler Maria.
Hun er tilbake på verkstedet på Hamar etter en tur ute med servicebilen. På runden skifta hun giver på en tresker, samt kalibrerte og lasta opp ny programvare. En annen tresker trengte ny sensor på dieselfilteret. Nå ligger Maria under en John Deere6215R, for å bytte et hydraulikkrør som lekker.
- Jeg liker at det er varierte dager. Det er både rutineoppgaver og krevende oppgaver, mekaniske utfordringer og datautfordringer. Jeg trives godt med å være sammen med de andre mekanikerne, men synes også det er fint å være ute hos kundene. Jeg får mye positive reaksjoner på at jeg som jente har valgt denne veien, forteller Maria.
Bra med jenter på verkstedet
Verkstedleder Olav Sagen mener et sammensatt arbeidsmiljø hvor det finnes både damer og menn, unge og eldre, er det beste, så han er glad for å ha fått Maria i gjengen sin.
- Men det viktigste er selvsagt at hun er flink, sier verkstedlederen.
Hvert år har han én elev fra første året (VG1) og to elever fra andreåret (VG2) på Jønsberg videregående utplassert i verkstedet. De to andreårselevene kniver om én lærlingplass.
- Er begge veldig flinke, kan det hende vi beholder begge, sier Sagen. I en drømmeverden kunne han enkelt fått tak i ferdig utlærte mekanikere med lang fartstid uten å måtte stå for opplæringen selv, men slik er ikke virkeligheten.
- Det er stor konkurranse om mekanikere, i vårt område særlig fra anleggsbransjen. Det er uhyre sjelden vi får folk med femten års erfaring på cven hvis vi utlyser en stilling. Vi har innsett at vi i stor grad må utdanne mekanikerne våre selv. Ved å få tak i folk tidlig, kan vi plukke ut de som har potensial og forme dem slik vi vil. Mange landbruksmekanikere er nok litt trauste og hjemmekjære og ikke nødvendigvis interessert i å flytte langt fra hjemstedet, så ved å knytte til oss folk fra lokalmiljøet, er det lettere å beholde dem, sier Sagen.
Læringen går begge veier
Av 16 mekanikere han har ansatt på Felleskjøpets verksted på Hamar i dag, er bare seks hentet utenfra. Resten startet som lærlinger i Felleskjøpet. Olav Sagen er opptatt av at lærlinger krever en god del opplæring, men at de også gir mye tilbake til fellesskapet. Ikke bare har erfarne folk godt av å stige ned fra sin høye hest og forklare hvorfor de gjør som de gjør med jevne mellomrom, de erfarne kan også lære mye av de yngre.
- Særlig nå som traktorene og landbruksmaskinene er blitt så digitale, er det godt å ha unge folk på laget. De har data i fingrene. Vi merker jo at folk som har passert 45-50 år har mye større utfordringer med å tilpasse seg den digitale hverdagen, mens de yngste tar alt med GPS og autostyring og operation center mye kjappere, sier Sagen.
Innbringende lærling
Den siste som ble fast ansatt i verkstedet, er Herman Bøhmer. 1.august ble han fast ansatt etter å ha bestått fagprøven med beste karakter. Akkurat nå vasker han en John Deere 5100R etter å ha fullført en 2500-timers service.
- Jeg synes jeg har lært enda mer her på verkstedet enn jeg gjorde på skolebenken, og trives veldig godt. Ingen dager er like, sier landbruksmekanikeren, som allerede bidrar godt til bunnlinja på verkstedet.
BESTÅTT FAGPRØVEN: Herman Bøhmer ble fast ansatt landbruksmekaniker 1.august, etter å ha bestått fagprøven med beste karakter. Han setter pris på at ingen dager er like.
Variert arbeidshverdag
Også Jens Erik Stabo-Eeg er svært fornøyd med lærlingtilværelsen. Han har nylig begynt på sitt andre og siste år, og synes han får mange spennende utfordringer. Akkurat nå prøver han å finne ut hva som er galt med girkassa til en John Deere. Feilkoden sier lavt oljetrykk, men det gjenstår fremdeles å finne ut hvor i girkassa feilen ligger. Han mistenker en intern lekkasje, så etter å ha målt trykket på lamellen til første, andre, tredje og fjerde hurtiggir, til framoverdrift, bakoverdrift, firehjulstrekk, sperre og pto-innkoblinga ved forskjellige turtall, har han nå konkludert med at girkassa mister smøretrykket på lamellen til framoverdrifta.
Jens Erik har hatt sommerjobb på anleggsverksted, men synes jobben som landbruksmekaniker er mer varierende.
- Vi holder på med så mange ulike maskiner. Moderne treskere og traktorer er veldig kompliserte maskiner, sier Jens Erik. Han trivdes greit på skolebenken også, men konstaterer at det er mange år siden lærerne jobba ute i praksis og at kunnskapen om den nyeste teknologien derfor i all hovedsak må læres ute i praksis.
KOMPLISERTE MASKINER: Jens Erik Stabo-Eeg har hatt sommerjobb på anleggsverksted, men synes jobben som landbruksmekaniker er mer varierende.
Ordentlige arbeidsoppgaver
Verkstedleder Olav Sagen er glad for å kunne bidra med at unge som ikke nødvendigvis passer så godt til å sitte på skolebenken hele ungdommen, kan få et alternativt utdanningsløp.
- Jeg er opptatt av at respekten går begge veier. Lærlingene skal møte opp på tida, være hyggelige og gjøre det de får beskjed om. Vi på vår side skal legge til rette for at de lærer mest mulig. De skal få ordentlige arbeidsoppgaver, ikke måtte gjøre de oppgavene andre ikke gidder å gjøre. Dessuten er det jo en stor gulrot at man tjener penger under utdanning. Å få 12 000 kroner utbetalt første året og 17000-18 000 kroner andre året, er svært attraktivt for mange. Da starter du voksenlivet med egenkapital heller enn studielån, avslutter verkstedlederen.
