- I tillegg ville jeg ha et hus jeg kunne bruke hele året. Om vinteren når de ikke er korn her, kan jeg lagre traktorer, eller maskiner eller andre ting i plantørka. Såkorndyrkeren i Revetal har også behov for å lagre frø og såkorn. Av 400 dekar jord har han som regel 75 daa engsvingel til frø, like mye høsthvete og bønner eller oljevekster. Snømugg slo imidlertid ut høsthveten i vinter, så den ble erstattet av vårhvete og havre.
Kombinerer gammelt og nytt
Kirkevold har en gassfyrt Passat varmluftstørke fra 1968, som fortsatt fungerer. Men tippesjakta er ikke lenger tilpasset størrelsen på kornhengeren, og mekanikken er en usikkerhetsfaktor. Derfor satser han på å kombinere gammelt og nytt, så lenge det varer. Det nye tilbygget på 180 m² har to plantørkeceller på 50 m² og en lagercelle på 60 m². Den nye kaldlufttørka har luftinntak mellom undertaket og takplatene for å utnytte solvarmen på dagtid, og med den tørka han noe vårhvete fra 25 til 17 prosent fuktighet i høst. Siden flytter han hveten til varmluftstørka med en passende henger. Der tørkes den ekstra med tanke på ThermoSeed-behandling.
– Tillegget for under 14 prosent fuktighet dekker energikostnaden, sier Kirkevold, og lagercellene til det gamle anlegget hans er nå fulle av vårhvete.
Både tørke og lager
- Plantørka er lettere å rengjøre, sier såkorndyrkeren, som bruker trykkluft og støvsuger for å sikre seg mot trekk for uren vare. Han legger også vekt på at den kan ta imot mye korn på kort tid. Kirkevold tipper og planerer etter hvert. Da vi var innom, lå det en drøy meter med mørkfarget, værskadet havre i cellene. Det er så høyt lag han kan tørke nå. En kraftig drill med skrue brukes til rullering. Når kornet er tørt, kan det lagres i 2,2 meters høyde.
Ekstra vegg øker volumet
- Når vi lagrer kornet i en plantørke, blir det alltid en skråkant der vi avslutter. For å kunne utnytte hele tørkearealet, har vi satt på et vinkeljern og ei lekt, og så kan vi lage den fjerde veggen med 6-tommers plank og få en komplett celle, forteller Kirkevold.
KOMPLETT CELLE: - Når vi lagrer kornet i en plantørke, blir det alltid en skråkant der vi avslutter. For å kunne utnytte hele tørkearealet, har vi satt på et vinkeljern og ei lekt, og så kan vi lage den fjerde veggen med 6-tommers plank og få en komplett celle, forteller Hans Harald Kirkevold.
GAMMEL TIPPESJAKT: Den gamle tippesjakta er ikke tilpasset dagens kornhenger.
Klargjort for varmluft og automatisk rullering
Norsk Landbruksrådgiving har tegnet anlegget. Felleskjøpet har beregnet og levert alt det tekniske; tørkeristene, sentrifugalvifta og det som hører til i hovedkanalen. Underdelen er av betong for å være mus- og rottesikker, og for å kunne kjøres mot med traktor og frontlaster. I tillegg til soloppvarmingen under taket, er det mulig å legge til tilsatsvarme med å bruke gass eller en oljebrenner senere. Cellene er også klargjort for automatisk rullering med en traversmontert omrørerskrue. En slik skrue ble vist på Agroteknikk i 2018, og den vises også på Bedre landbruk i november. Helautomatisk omrøringen gjør det mulig å øke tilførselen av varmluft i plantørker uten å skade kornet som i en satstørke. Dermed øker tørkekapasiteten vesentlig.
SENTRIFUGALVIFTE: Sentrifugalvifter gir bedre effekt ved mottrykk.
Budsjett for mindre bruk
– Med en omrørerskrue til et par hundre tusen kan vi tørke i to meters høyde, sier Kirkevold. Han har brukt ca en million kroner til hus og teknisk utstyr og mottatt hundre tusen i tilskudd fra Innovasjon Norge. – Dette er et rimeligere alternativ til varmluftstørka for oss som har mindre kornbruk, sier Kirkevold, som utenom korndyrkinga leverer 2100 slaktegris i året, er fylkesleder i Norsvin og meddommer i jordskifteretten.
