Bondens verktøykasse med metoder for å optimalisere gjødslingen begynner å bli velfylt. Stadig flere norske kornbønder får øynene opp for de hjelpemidlene og verktøyene som ligger tilgjengelig når de bruker John Deere med riktig type utrustning, både i førerhuset og på sprederen.
Etter noen år på det svenske og det danske markedet, har gratistjenesten CropSAT blitt tilgjengelig også for norske kornbønder. Gjødselprodusenten Yara har i år merket en stor økning i interessen for det enda mer presise og brukervennlige systemet Yara N-Sensor.
Dette gjelder nitrogengjødsel, men slike verktøy og metoder blir også i økende grad tatt i bruk i forbindelse med soppsprøyting av korn og tørråtesprøyting av potet. Og enkelte verktøy ligger også i vannskorpa for å kunne bli tatt i bruk til gjødsling av gras, og da tror leverandørene at etterspørselen vil «gå i taket».
Fasit etter tresking
– Åkeren ser veldig jevn og fin ut nå, men klart svar får vi ikke før vi har treska, sier korn- og melkebonden Lars-Håkon Wennersberg (37) på sin tradisjonsrike gård på Kråkerøy.
– Jeg fikk lyst til å teste ut CropSAT i vår, blant annet for å utnytte terminalen i John Deere-traktoren med en Kverneland-spreder. Foreløpig må jeg si at det ser lovende ut. Men fasiten får vi først når vi har høstet og blant annet målt proteininnholdet i kornet, understreker han.
Wennersberg er også opptatt av miljøaspektet, og bondens omdømme.
– Det er viktig med optimal gjødsling. Vi vil at så lite som mulig av næringsstoffene skal gå til spille og vaskes ut gjennom avrenningen. Vi bønder må også være offensive og vise omverden at vi tar miljøutfordringene på alvor, og at vi bruker moderne metoder og iverksetter tiltak som faktisk virker, sier han engasjert.
Ikke komplisert
Han mener at det ikke var veldig komplisert å overføre CropSAT-dataene til traktorterminalen.
– Men om det skulle knipe, har jeg erfaring med at både Yara og Felleskjøpet er svært imøtekommende med å hjelpe til med å tilpasse utstyret.
Wennersberg forteller at selv med gode bilder fra CropSAT, er det bonden selv som må gjøre de agrofaglige vurderingene.
– Bildene gir oss en bra pekepinn på hvordan behovet for nitrogengjødsling varierer i skiftet. Om jeg skulle påpeke et forbedringspotensial i CropSAT, er det at det er litt jobb å plotte inn koordinatene for skiftet hver eneste gang. Dette burde vært lagret, så vi slapp med å gjøre det første gangen vi bruker det.
HAR TESTET CROPSAT: – Jeg fikk lyst til å teste ut CropSAT for blant annet å utnytte terminalen i John Deere-traktoren med en Kverneland-spreder. Foreløpig må jeg si at det ser lovende ut. Fasiten kommer når vi har høstet og målt proteininnholdet i kornet, sier Lars-Håkon Wennersberg. Foto: Atle Abelsen
Gratis
Gjennom CropSAT får bønder i hele Norden tilgang til satellittdata fra flere jordobservasjonssatellitter. Gjennom websiden cropsat.no kan norske bønder plotte inn koordinatene for sine åkre og laste ned de ferskeste kartdataene fra de siste overflygningene. Disse bildene gir bonden en god pekepinn på tilstanden i skiftet, og endringene i biomassen siden forrige bilde. CropSAT-dataene laster så bonden inn i John Deeres AMS-utstyr (Agricultural Management Solutions).
– Vi ønsker å bidra til at kornbøndene skal få optimal effekt av gjødslingen, sier markedssjef Øystein Jørem i Yara. – Vi vil at minst mulig av næringsstoffene skal forsvinne ut i vann og luft. Dette er et ledd i vår strategi for å bidra til det grønne skiftet, sier han.
Kategorisjef Bård Svarstad hos Felleskjøpet forteller at CropSAT er en fin inngang for bønder som ønsker å ta i bruk moderne metoder for presisjonsgjødsling.
– Felleskjøpet har kompetansen til å hjelpe kornbonden med å komme i gang og til å velge riktig utstyr. Dersom de får gode erfaringer med gratistjenesten CropSAT, får de også et bedre grunnlag for å avgjøre om de vil ta i bruk enda mer effektive verktøy innenfor presisjonsjordbruk, sier han.
Økende interesse
Det er den svenske systemutvikleren Dataväxt som drifter nettsiden og promoterer CropSAT. Salgsansvarlig Mattias Andersson forteller at interessen for CropSAT er betydelig i alle de nordiske landene, og mengden henvendelser øker.
– Dette har vist seg å være et veldig godt verktøy for bonden for å få oversikt over hvordan biomassen endrer seg. Man får raskt og enkelt et overblikk, og slipper å bale med droner eller andre løsninger, sier han.
Han peker på at oppløsningen – ca. 20x20 meter – er perfekt for de fleste sprederes presisjon. Han kan ikke love noen snarlig oppgradering av systemet, men forteller at de jobber med å øke hyppigheten på oppdateringen av bildene.
– I dag oppdateres dataene en til to ganger i uka hvis det er skyfritt vær. Det er på grensen, det kan skje mye med biomassen på ei uke. Derfor jobber vi med å kople inn flere satellitter, slik at vi etter hvert kan tilby oppdateringer kanskje inntil tre ganger i uka. Men utfordringen med skyer kan vi dessverre ikke gjøre noe med.
Inngangsport
Selv om Yara både støtter og promoterer tjenesten, har de siden 2000 også markedsført en annen metode. Agronom og gjødselrådgiver Tove Sundgren hos Yara forteller at CropSAT vurderes både som en god selvstendig tjeneste, men også for å vekke interesse for det atskillig mer potente systemet Yara N-Sensor.
– Dette er et kommersielt produkt som er langt mer effektivt og tilbyr en veldig mye bedre brukerstøtte enn CropSAT, sier hun.
En sensor på taket av traktoren mater systemet med sanntidsdata, som Yara N-Sensor bruker for å styre sprederen og gi en optimal mengde gjødsel. Systemet er helt uavhengig av om det er overskyet eller ei. Den seneste utgaven av systemet har også en aktiv sensor, det vil si at den har en egen lyskilde. Dermed kan bonden bruke det også etter mørkets frembrudd.
Kontinuerlig utvikling
I dag er det 32 brukere i Norge, 230 i Sverige og 700 i Tyskland. Disse tallene kan skyte i været når systemet blir klargjort også for gjødsling av gras.
– Vi har ikke bestemt noen lanseringsdato for dette ennå. Det kan bli i 2018, eller noe senere. Men det kommer, lover Øystein Jørem.
- Artikkel fra Samvirke nr. 7 i 2017 -
