For å skjerpe kampen mot ugras og forebygge vekstfølgesykdommer ønsket de igjen å se «skikkelig svart jord» etter plogen på de store slettene på Jarlsberg rett ved Tønsberg. Samtidig trenger de stor kapasitet for å rekke over de rundt 4 000 dekarene med åkerland som inngår i drifta.
– Vi vurderte ulike alternativer, også Kvernelands GPS-styrte 2500 iPlough, men valgte EO-modellen, sier gårdsbestyrer Egil Samnøy.
Genial løsning
– Vi ønsket å utnytte autostyringen vi allerede hadde på traktorene, og så at kombinasjonen med en plog som kan kjøres on-land var genial. Etter to sesonger kan vi fastslå at systemet fungerer. Plog og pløying går som en drøm, sier han.
Den 6-skjærs vendeplogen trekkes av en 240 hesters traktor med tvilling. Plogen krever både størrelse og løftekapasitet på traktoren. Derfor er on-land en god løsning for å redusere belastningen på jordstrukturen, som de gjennom mange år har bygget opp og pleid godt på Jarlsberg.
– Vi kjører med tvilling og 0,5 bar trykk. On-land-kjøring gjør det mulig med tvilling til og med på vendeteigene. Dette er svært skånsomt for jorda, sier Samnøy.
Da vi besøkte Jarlsberg var traktorfører Jon Einar Hulleberg i full gang med å pløye til sesongens høstkornsåing. På fire timer hadde han pløyd 100 dekar, men da må vi legge til at vendene der han kjørte var over én kilometer.
– Jeg ligger i 10 km/t og klarer vel i praksis rundt 20 dekar i timen, sier Hulleberg, som har full kontroll via skjermen i traktoren.
Erfaringene på Jarlsberg er at EO-plogen følger traktoren og autostyringen akkurat som forutsatt. Samnøy tror heller ikke det vil være store problemer med sideforskyving i litt mer kupert terreng enn de har på Jarlsberg.
Samnøy sier han har fått gode råd om hvordan EO-plogen bør utstyres av Ulrik Olsson, som er produktansvarlig for ploger og jordarbeiding hos Kverneland i Sverige.
– Vi valgte den korte modellen med 85 cm kroppavstand fordi den passer til traktoren vår. Modellen med 100 cm kroppavstand ville blitt for vanskelig å løfte, sier Samnøy. 85-modellen har en frihøyde under rammen på 70 cm, mens 100-modellen har 5 cm høyere klaring.
– Gjennomstrømmingen er svært god. Vi pløyer uten problemer etter store høsthveteavlinger med mye halm og relativ høy stubb, fortelle Samnøy.
Det eneste han var skeptisk til, var tyngden på plogen, men har ikke registrert spesiell slitasje på 3-punktoppheng og løft. For å matche vekta av plogen har de satt et 1800 kg tungt lodd i fronten på traktoren. En annen detalj Samnøy poengterer, er å ha rette armer på forplogene, slik at de treffer akkurat med landsidekniven. Er det glippe her, kan stein feste seg og det kan bli subbing med halm og vekstrester.
Verktøy mot ugras
– Generelt anser vi plogen for å være et viktig verktøy i ugraskampen, både når det gjelder rotugras og frøugras. Store ugrasplanter som blir stående igjen er svært effektive frøspredere. Derfor er vi opptatt av å vende godt og få «svart jord» etter pløyinga. Her gjør EO-plogen en bedre jobb enn Ecomaten. Det sparer vi glyfosat på, sier Samnøy.
De har imidlertid beholdt Ecomat-plogen som en reserveløsning om noe skulle skje, eller om de skulle trenge enda større pløyekapasitet hvis tida blir knapp.
