Direktesåing om høsten er dessuten tilskuddsberettiget i området.
Gjelsvik begynte som en av de første her i landet med Tume Nova i 2004 og byttet til sin andre i 2014. Håkon Hermansen og Trond Jørgen Finskud kjøpte Nova i 2014 og 2015, men Kristin Wogstad begynte å så med sin nye maskin i år. De er naboer i Sø'bygda rett ved Gardermoen og Jessheim, og har alle en stor andel planerte arealer, hovedsakelig med leire. Til sammen sår de litt over 3 000 dekar.
– Nova'n er bygd på et litt annet prinsipp enn andre direktesåmaskiner, uten å henge på en «haug» med skåler foran. Den er ekstremt kort og kompakt med hjul som regulerer sådybden, og lettvinn å ha med seg, sier Gjelsvik. Han fikk først kjennskap til maskinen på en kundetur til Tume etter å ha bestilt en ny Kombimaster.
– Jeg irriterte meg over følelsen av å ha handlet en gammeldags maskin. Jeg leverte tilbake den nye kombien som allerede hadde kommet til gårds, tok tilbake den gamle HKL'n og sådde ett år til med den inntil jeg fikk den nye Nova'n, minnes Gjelsvik. Bortsett fra noen problemer med styringsboksen, har den første maskinen gått prikkfritt og er fortsatt i full bruk hos en annen bonde i bygda.
Genial
Hvorfor er Nova'n blitt så populær her i grenda?
– Jordene kan overvintre i stubb, som er et viktig tiltak i de erosjonsklassene vi har her. Det blir også mindre kjøring og mindre drivstofforbruk. Det er i seg selv lønnsomt, og et ekstra poeng hvis en leier med seg folk til å gjøre jobben. Her i området er direktesåing om høsten helt genialt med tilskuddet på 100 kr/daa, som enten blir en ekstra inntekt eller dekker ei dårlig «våronn» om det skulle gå galt, sier Hermansen.
– I høst hadde vi ikke sådd hvis vi ikke hadde kunnet direkteså, sier Kristin Wogstad. Etter tørkesommeren i fjor leide hun Trond Jørgen Finskud til å direkteså med sin Nova fordi hun ennå ikke disponerte en selv, og ble godt fornøyd med resultatet. I år sådde hun selv. Det ble sen såing under andre forhold, så hun legger til at det gjenstår å se hvordan det går.
EROSJONSUTSATT: Direktesåing om høsten gis et tilskudd på 100 kr/daa i de erosjonsutsatte områdene, og gjør det enda mer lønnsomt med Nova.
– Jeg direktesår sjelden om høsten. Jeg gjorde det med de spesielle forholdene etter tørkesommeren i fjor, og har hatt resultater med direktesåing om høsten etter rybs, sier Gjelsvik. Han understreker at av vårkornet er det havren som egner seg best for direktesåing, og at han aldri direktesår bygg.
Etter 15 års erfaring synes Gjelsvik likevel at den største fordelen med Nova er å gjøre en billig våronn og høstonn.
– Jeg kjører ett drag med en Väderstad Swift kultivator i stedet for å pløye og harve, eller direktesår. Det er mye tid og penger spart. Hadde jeg fått gitt bort mer halm, hadde jeg direktesådd enda mer, sier han.
Lettvinn å kjøre
– Jeg synes ikke den går så tungt, sier Wogstad etter sin første sesong med Nova.
– Det er en liten maskin å ha med seg på jordet og den er veldig lettvinn å kjøre. Det er ikke behov for mellompakker på grunn av hjulrekka foran på maskinen, sier Hermansen.
Gjelsvik benyttet i begynnelsen en 100 hk-traktor. Den gikk ganske bra i det bakkete landskapet, men holder ikke når sloddeplanken legges på. De fire kjører forskjellige traktorer fra 125 hk og oppover.
– Maskinen går utrolig lett når du direktesår og den kan trille på hard bakke. Den går noe tyngre når det er gjort en jobb på forhånd og det tyngste er å kjøre i vårpløyd jord, sier Gjelsvik.
Til å begynne med leverte ikke Tume sloddeplanke foran på Nova-maskinen, noe Gjelsvik tidlig tok opp med Tumes representant i Norge.
– Det er hjulene som bestemmer sådybden og da er det viktig at de går plant og ikke flyr opp og ned på klumper etter stubbharving. Det var de i grunnen enig i hos Tume og jeg monterte sloddeplanke allerede på den første Nova'n min. Jeg ser at den gjør en jobb som er absolutt verdt det. Men du må være veldig forsiktig og ikke legge den på for mye, særlig med mye halm, for det er fort gjort å dra med seg «halve jordet», sier han.
Alle fire har kjøpt sloddeplanke til sine maskiner, men det varierer hvor mye de bruker den. De forteller at de har variert litt med jordarbeiding med ulike stubbkultivatorer og såbedsharver før såing, men at de merker liten forskjell på åkeren.
VIKTIG: Gjelsvik mener sloddeplanke er nødvendig for å planere foran hjulene som bestemmer sådybden, men advarer mot å legge den på for hardt.
Kjempeåker
– Det gikk et par år før jeg turte å så direkte, men når jeg først kom i gang så jeg at havren ble minst like fin. Her er det ikke noe å lure på. Jeg har noen ganger sådd tidlig med fortsatt litt tele i jorda og fått kjempeåker. Du kjører bare én gang og putter frøet i jorda uten harving og unødig elting av leira, sier Gjelsvik om sine erfaringer. Det var blant annet dette som imponerte naboene og fikk dem til å kjøpe samme maskin.
Men Gjelsvik har også en advarsel til de som skal direkteså.
– Fersk halm er vanskelig. Da kan det være vanskelig å få lagt såkornet med god jordkontakt og da spirer det dårlig. Skal du direkteså med godt resultat er du også avhengig av godt drenert jord. I vassjuk jord lager du en «plastisk fure» der kornet kan bli liggende åpent og drukne. Det bør være struktur i bakken som molder ned frøet, sier han.
EKSEMPELETS MAKT: De gode resultatene hos Aage Gjelsvik har fått naboene til å kjøpe samme maskin. I høst har Gjelsvik sådd 450 dekar med høstkorn.
Lite sviproblemer
Det kan legges opptil 200 kilos trykk på sålabbene, men hvordan håndterer de fire det?
– Godt spørsmål. Du må ha tilstrekkelig trykk for å legge såkornet der det skal, men ikke mer. Jeg sjekker sådybden ofte, for det er vanskelig å se om labbene gir etter mot terrenget. Du ser det i hvert fall ikke fra traktoren. Det er bare når du direktesår at det er nødvendig med mye trykk, sier Gjelsvik.
– Jeg varierer trykket aktivt og legger ofte på noe mer trykk over kuler og forhøyninger, sier Finskud.
Nova'n plasserer såkorn og gjødsel gjennom samme labb, men skålene er konstruert slik at gjødsla legges noen centimeter dypere enn såkornet. De fire praktiserer i stor grad delt gjødsling, men ikke alltid.
– Jeg gir all gjødsel til havren om våren, og har vært opp i 10 kg N/daa med Fullgjødsel 22-3-10 uten å oppleve sviskader, forteller Finskud. Ingen av de andre har heller hatt store problemer med sviskader som følge av at gjødsla legges nærmere såkornet i forhold til maskiner som har separate så- og gjødsellabber.
– Jeg har erfart sviing, men selv om det kan påvises sviskader, vil avlinga være bedre fordi du får en gunstig startgjødslingseffekt, mener Gjelsvik.
– Vi har dessuten alle småfrøaggregat på maskinen. Da sparer du jo en kjøring hvis du skal så gjenlegg. Vi sådde gjenlegg i våres som kommer veldig, veldig bra, sier Wogstad.
Tungvint
Det er imidlertid ikke alt på maskinen alle er like fornøyd med. Wogstad synes det er for tungt å håndtere mekanismen som skifter mellom transport- og såstilling for utmaterhjulet, men får noen råd av de andre om hvordan de gjør det. Hun synes også det er kronglete og tungt å flytte kassene for å ta såprøver. Gjelsvik trekker fram at maskinen har mange smørepunkter og at det er vanskelig å komme til mange av niplene. Det tar derfor tid å smøre opp maskinen.
