Målingene kan også brukes til å justere gjødsling, høstetidspunkt og andre forhold for å bedre avling og kvalitet allerede ved neste slått.
John Deere finsnitter og HarvestLab
Fra Halsa i vest til Oppdal og Dovre i øst snitter de to entreprenørene gras for vel 20 bønder. I løpet av fjorårssesongen ble det vel 10 000 dekar. Det var andre året de kjørte sin John Deere 8400 finsnitter, og første sesong de benyttet HarvestLab – John Deeres NIR-sensor, som kontinuerlig foretar målinger i grasstrengen som fyker gjennom tuten på snitteren.
– Vi måler volum, tørrstoff, næringsinnhold og andre kvalitetsparametere. Den store fordelen med HarvestLab er at den fortløpende gjør tusenvis av målinger som gir oss et godt gjennomsnittsbilde av graset. Forutsatt at målingene er korrekte, blir dette en mye mer nøyaktig måte å måle grasets fôrverdi på i forhold til få tilfeldige prøver fra en plansilo eller rundballer, sier Lars Erik Megarden til Samvirke, Felleskjøpets medlemsmagasin.
HarvestLab koples i tillegg mot John Deeres AMS-teknologi (Agricultural management solutions), slik at avlingsregistrering og kvalitetsparametere plottes inn på skiftekart. Denne informasjonen kan brukes til å lage styringsfiler for videre tiltak i enga, ikke minst til gjødsling mellom slåttene og til gjødslingsplanen neste sesong.
– Når vi er ferdig hos en kunde, krever det en knapp times etterarbeid å sette opp styrefiler. Med GPS-styring, veieceller og seksjonsavstengning gjør gjødselsprederen resten. Men det er viktig å understreke at en også må ta hensyn til lokalkunnskapen om forholdene på gården og skiftene, sier Megarden.
En annen fordel er at føreren kan bruke måleresultatene, som hele tiden er tilgjengelig på skjermen i snitteren, til fortløpende å justere forhold rundt høstinga for å sikre best mulig resultat.
– Det mest aktuelle er å justere tilsetningen av ensileringsmidler, men også snittlengde på graset. For eksempel er det i eng med mye kløver og høyt protein ønskelig å tilsette mer ensileringsmiddel og kjøre med noe større snittlengde. For øvrig stilles snittlengden hovedsakelig på bakgrunn av tørrstoffprosenten, sier Megarden.
JUSTERER: All informasjon er tilgjengelig på skjermen i snitteren. Den brukes til fortløpende å justere tilsetning av ensileringsmidler og snittlengde på graset. Foto: Knut Gorseth
NIR på norsk
Bruk av NIR-måling – refleksjonsmåling av lys med bølgelengde i det nærinfra røde området – er ikke nytt i grashøsting. Det finnes for eksempel håndholdte målere og NIR-utstyr på rundballepresser. Det spesielle med John Deeres HarvestLab, som er utviklet og patentert sammen med det tyske optiker- og elektronikkonsernet Carl Zeiss, er at den registrerer mer enn 4 000 refleksjoner gjennom grasstrømmen pr. sekund. I praksis betyr dette at HarvestLab analyserer 40 kilo gras hvert sekund, tilsvarende 250 målinger pr. ti tonn gras.
På bakgrunn av denne informasjonen beregnes mengde, tørrstoffinnhold og verdiene av en rekke komponenter i graset, som protein, sukker, stivelse og fiber, samt aske. Slik får en oversikt over både det spesifikke næringsinnholdet i graset og samlet energiinnhold.
John Deere har bygget opp et stort datagrunnlag fra målinger i ulike fôrvekster for å kunne gjøre beregningene så nøyaktig som mulig. Og resultatene kan igjen brukes til å forbedre agronomiske tiltak og høsteregime. Prinsippene er ikke ulik teknologien Yara har utviklet med sin N-sensor, som også bygger på et omfattende datagrunnlag og forskningsbasert kunnskap om hvordan dataene skal tolkes og brukes.
– HarvestLab er en spennende teknologi som bringer presisjonsjordbruket inn i skjæringspunktet mellom planteproduksjon og husdyrhold. Teknologien har lenge vært i bruk i Europa og John Deere har bygget opp mye erfaring og et stort datagrunnlag som sikrer gode og riktige målinger. Nå ønsker vi å få NIBIO eller tilsvarende fagmiljøer til å verifisere målingene og se hvordan de stemmer med måten vi beregner energiinnhold og fôrenheter på i Norge, sier tidligere kategorileder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Gjermund Tømte, til Samvirke. Han legger til at det blir viktig også å jobbe med hvordan all informasjonen kan utnyttes optimalt hos husdyrbrukerne.
Samsvarende resultater
I høst fikk Tømte og kollega Bård Svarstad med seg John Deeres produktspesialist på snittere, Alexander Ewen, hjem til Megarden på Oppdal, for å drøfte erfaringer og bruk av HarvestLab. Ewen har flere tusen timer som snitterkusk og kan analyseutstyret «ut og inn».
– Noe av utfordringene er å tolke hva resultatene fra HarvestLab'n forteller oss. Det har vi nå fått godt innblikk i med hjelp fra Ewen og John Deere. Det er klart det er forskjeller mellom andre land og Norge. Hvert land har ulike omregningsfaktorer. Dette handler om å ha nok prøver for å ha nok tallmateriale å sammenligne med, sier Megarden til Samvirke.
– Gjennomgangen med Ewen viser at det er godt samsvar mellom erfaringene og resultatene med HarvestLab i Europa og hos Megarden og Glåmen, forteller Tømte og Svarstad.
SPESIALISTHJELP: I høst fikk Lars Erik Megarden (t.h.) besøk av John Deeres snitterspesialist Alexander Ewen, som kunne konstatere at erfaringene med HarvestLab i Norge er godt i samsvar med ellers i Europa. Foto: Bård Svarstad
Megarden og Glåmen har sendt inn grasprøver til analyse både hos OfotLab og Eurofins for å kunne sammenligne resultatene med det de får gjennom HarvestLab.
– Det er noe ulike analysemetoder, men resultatene er utrolig like, sier Megarden.
Store forskjeller
– Hva har målingene med HarvestLab'n vist så langt?
– Vi ser store forskjeller fra eng til eng og fra bonde til bonde, sier Megarden, og viser til at den detaljerte informasjonen fra skiftene avslører ulik dyrkingspraksis, ulikt utstyr og ulik bruk av utstyret.
– Vi har kunder som delgjødsler med helt vanlig gjødselspreder, men som ut fra lokalkunnskap gjødsler forskjellig på kuler og i søkk og får jevn mengde og kvalitet. Så har vi eksempler på at noen har hatt litt for god tro på gjødselsprederen sin og kjørt for bredt, og som ved å kjøpe en enkel GPS-løsning vil få et mye jevnere og bedre resultat. Vi ser også godt der det er kjørt uten kantvinge på sprederen. I et tilfelle hadde en holdt seg godt inne på jordet for ikke å spre gjødsel på veien, noe som vistes utrolig godt i dårligere avling og resultat inntil veien. Andre steder er det store forskjeller i avling og protein- og sukkerinnhold der det er kjørt ulikt med husdyrgjødsel, sier Megarden.
– Vi ser resultatene fra HarvestLab som et supplement for våre kunder, der vi kan tilby hjelp til å utnytte grasarealet bedre ved å oppnå større avlinger og riktigere kvalitet, legger han til.
Megarden forteller at dokumentasjonen også har vært brukt til erstatningsformål. I 2016 var en kunde sterkt rammet av tørke og kunne dokumentere eksakt avlingsnivå med registreringen fra snitteren, og fikk avlingsskadeerstatning.
FRONTLØPERE: Lars Erik Megarden høster selv gras på rundt 300 dekar til sin limousinbesetning hjemme i Oppdal. Partneren Jan Erik Glåmen høster ca. 800 dekar gras i sin melkeproduksjon. Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen
