– Vi har drevet med en god del redusert jordarbeiding i 15-20 år, forteller Baksås og Hjelseth.
Etter at den gamle snitteren hadde gjort sitt, gikk de i 2016 til innkjøp av en ny tre meter bred Kverneland FXE snitter.
– Vi har lang erfaring med bruk av halmsnitter og kjøpet av en ny er et svært bevisst valg fra vår side, sier Baksås.
Halmen brytes raskere ned
– Vi kjører en noe eldre tresker, og selv om den kutter greit, føler vi at det er behov for å kutte og spre halmen enda bedre for at den skal gå raskere i forråtnelse, sier Baksås.
Selv etter kutting, legger treskeren igjen en streng med større halmmengder. De kjører så raskt som mulig etter tresking, mens halmen ligger luftig og sprø på åkerstubben, og de kjører snitteren på skrå av treskeretningen for å spre halmen bedre. Baksås understreker at snitterens evne til å «flise opp» halmen ytterligere forsterker effekten de er ute etter.
– Da brytes halmen raskere ned og vi får en jevnere opptørking om våren, sier han.
Baksås kjører normalt én gang med rotorharv før han sår, mens Hjelseth og Obrestad bruker spaknivharv før såing.
PÅ TVERS: Halmsnitteren kjøres rett etter tresking og på tvers av treskeretningen for å spre halmen og oppnå raskest mulig nedbryting. På dette jordet var halmen fjernet, men normalt blir den ikke det.
Kapasitet nok
Mens Baksås og Obrestad kun driver kornproduksjon på sine gårder, har Hjelseth også poteter og slaktegris. Noe av arealet blir pløyd, men til sammen praktiserer de redusert jordarbeiding på 6-700 dekar.
– Halmsnitter er en ypperlig maskin å samarbeide om. Maskinen brukes såpass lite i løpet av en sesong at det er naturlig å samarbeide for å få ned kostnadene. Vi har ikke nøyaktige tall for hvor mye vi klarer snitte i timen, men maskinen har mer enn nok kapasitet til vårt behov, sier de.
Baksås dyrker frø i tillegg til kornet og benytter snitteren også til å pusse over frøenga etter tresking.
