I høst kjørte Jonas med en John Deere 6- og 4-skjærs vendeplog, mens han for 75 år siden brukte en Fordson med jernhjul og 2-skjærs teigplog. Han har opplevd en enorme utvikling, den spreke 89-åringen på Kolbu på Toten.
– Men ikke alt forandrer seg. Det var like mye stein nå som da! ler han.
TO VETERANER: Jonas gjør det meste, også tresking med «veteranen», en John Deere 942.
3,30 for vedkorset
Jonas Ringen er i full fart fra morgen til kveld sju dager i uka på Søndre Ringen, som sønnen Ole Harald nå driver. Og han tar alle oppgaver på gården, enten det er traktorkjøring, tresking, fôring i ammekufjøset, mekking eller annet. Det er nesten så vi er brydd over å forstyrre arbeidsdagen, der vi sitter i stua for en prat. Kona Mari-Anne (82) varter opp med eplekake og kringle, og vi møtes av en gjestfrihet viden kjent i grenda.
– Vi liker godt at folk slenger innom, sier Mari-Anne, som kommer fra nabogården og flyttet bare 800 meter da de giftet seg i 1965.
Jonas begynte å drive gården i 1962 og det gikk noen år før han overtok den. Foreldrene hadde avviklet mjølkeproduksjonen, og Mari-Anne og Jonas drev med korn og poteter på de 50-60 målene. I tillegg var det rundt 300 mål skog til gården, men der lot de det meste stå til neste generasjon. De hadde begge jobb utenom bruket i 40 år, Jonas i skogen og Mari-Anne som lærer.
– Det var ikke arbeid å få tak i, men første vinteren hogg jeg og søskenbarnet mitt for Mathiesen i Hurdal. Vi fikk 3 kroner og 30 øre per vedkors. Det var en hard akkord for du måtte drive hardt for å klare 10-15 om dagen, minnes Jonas. Deretter ble det hogst og kjøring av tømmer, først for Tingelstad almenning og senere Toten almenning, og det kastet mer av seg.
– Tømmerdrift var i grunnen godt betalt. På 80-tallet fikk vi 80-100 kr/m3, forteller han.
Jonas begynte med hest og håndkraft, har vært med på overgangen til motorsag og var tidlig ute med å kjøpe traktor med 4-hjulstrekk.
– Far var av de aller siste som drev manuell hogging, sier sønnen Arnulf.
KOLBU: Fra Søndre Ringen har Mari-Anne og Jonas flott utsikt over vestbygda i Kolbu.
Fulgt utviklingen
Etter at eldstesønnen Ole Harald overtok gården på slutten av 90-tallet er drifta betydelig utvidet. Først med sau, så nytt ammekufjøs og leie av mer jord. Nå er det rundt 50 ammekuer, 50 vinterfôra sau og en samlet jordveg på 650 mål. Mer av arealet er nå også eid etter kjøp av en naboeiendom. Mari-Anne og Jonas kjøpte dessuten på slutten av 90-tallet en annen gård i grenda som senere er overdratt til den andre sønnen. Familiehistorien speiler med andre ord strukturutviklingen i landbruket.
– Men vi utvidet ikke gården. For oss var det slik at vi måtte ha jobb begge to, sier Mari-Anne.
– Det har vært en voldsom utvikling. Vi har jo opplevd mye. Jeg har vært med helt fra vi gikk bak hesten med ei 9-tinners harv, sier Jonas.
– Hva har vært mest spennende og fascinerende?
– Nei, hva skal en si da... En må jo følge med. Det nytter ikke å sette seg oppi en moderne traktor og håndtere dagens utstyr uten å ha peiling.
– Og nå kjører du John Deere-traktorene med blant annet mange funksjoner styrt via skjermen i hytta?
– Ja, det går fint det. Det er ikke så vanskelig...
15 000 TIMER: 1950'n er «gromtraktoren» som har gått 15 000 timer.
John Deere for (nesten) alle penga
Tunet på Søndre Ringen er «grønnmalt» med John Deere-maskiner, noe Jonas er opphavet til. Han kjøpte sin første John Deere-traktor – en 1020 – i 1969/70. Det var før Felleskjøpet begynte å forhandle John Deere, men Felleskjøpet må likevel sies å være «skyld» i kjøpet. For historien var at Jonas dro til Felleskjøpet på Lena for å handle traktor, men fikk ikke akkurat den oppfølgingen han hadde forventet. Selgeren henviste han til noen brukttraktorer i dårlig stand som maskinentusiasten Jonas slett ikke var interessert i. Han tok i stedet turen til Nanset Standard, som den gang var importør av merket, og kjøpte sin første John Deere. Da han senere kom tilbake til Felleskjøpet på Lena ble selgeren lang i maska og spurte hvorfor han ikke hadde sagt at han skulle ha ny traktor. «Du spurte jo ikke», kommenterte Jonas.
– Men etterpå har det blitt mye John Deere fra Felleskjøpet, og jeg må få rose verkstedet og servicen på Lena. Den har virkelig vært god gjennom alle disse årene, sier han.
Av alle John Deere-traktorene (se ramme) er det en 1950 som Jonas kjøpte brukt, som har vært «gromtraktoren».
– Den har jeg brukt til alt, blant annet i skogen helt til det siste. Nå har den passert 15 000 timer, forteller han.
– Du har vært «litt» interessert i traktor?
– Ja, du kan jo si det. En har tullet bort alt en har tjent i traktorkjøp, ler Jonas.
HMS før tida
Det fleipes i stua med at Jonas tilhører siste generasjon «som orket å arbeide».
– Jeg er i hvert fall siste generasjon som plukker stein, skyter han selv inn.
Det har vært tunge tak, særlig i skogen. Blant annet veide den første motorsaga han tok i bruk, en canadisk Power, 20 kilo.
– Den brukte vi selvfølgelig bare til å felle og kappe med, og så kvistet vi for hånd, forklarer han.
– Har du aldri vært utsatt for ulykker?
– Nei, i grunnen ikke. Jeg gjorde meg aldri noe de åra jeg drev i skogen, sier Jonas.
– Far har alltid vært en rolig og sindig kar. Det er derfor det har gått så bra. Når han kjører med digert utstyr, går det pent og rolig etter vegen. Og han har alltid tatt godt vare på og vedlikeholdt traktorer og utstyr på en god måte, understreker sønnen Arnulf.
Her har det vært tenkt HMS lenge før begrepet ble oppfunnet.
SINDIG: – Jonas er en rolig og sindig kar. Derfor har det gått så bra, sier sønnen Arnulf.
Oppe i 6-tida
Jonas sier han har likt arbeidet både på gården og i skogen.
– Er du fortsatt med i alle slags arbeider?
– Ja, jeg slår og raker gras og frakter rundballer, men kjører ikke pressa. Og jeg kjører til fôr og ser etter i fjøset.
– Hva har vært mest interessant, maskiner eller agronomi?
– Det har nå vært en kombinasjon, det, da.
Sønnesønnene Knut Jonas (16) og Sven Johan (14) har hatt mange timer sammen med bestefaren, og er begge svært interessert og aktive i drifta.
– Hvordan er en vanlig dag i 89-årsalderen?
– Jeg er oppe ved 6-tida og koker kaffe, og siden går det slag i slag, sier Jonas.
De andre forteller at det ikke er uvanlig å se Jonas i fint sig med John Deere'n i 9-10-tida om kvelden. At han trives best når han kan arbeide ga han klart uttrykk for overfor en kollega som for en tid siden var innom for en prat
– Helgeklær er noe svineri, konstaterte Jonas.
