Økt kostnadsfokus med drivstoffgaranti

I fjor kjøpte brødrene Stian og Kjetil Brobakken to John Deere traktorer av typen 6215R. De takket ja til en dieselgarantiavtale, som i praksis betyr at de kan overvåke dieselforbruket sitt svært nøyaktig via JDLink. Hvis dieselforbruket er høyere enn et normtall John Deere har satt for den aktuelle modellen, får de tilbakebetalt mellomlegget. Er dieselforbruket derimot lavere enn John Deeres normtall, premierer John Deere innsatsen med å betale det dobbelte av mellomlegget.

-Dette er en måte for John Deere å vise at de tar drivstofføkonomi på alvor og at de ønsker å gjøre kundene sine mer bevisste på kjørestil og optimalisering av traktoren, sier produktsjef for traktorer i Felleskjøpet Agri, Tore Glærum.

40 prosent tomgang

Denne dagen er produktsjefen og salgskonsulent Ingar Oddsæter på besøk hos brødrene Brobakken og de fire ansatte i entreprenørfirmaet Snertingdal bygg & graveservice AS for å følge opp dieselgarantiavtalen. Hele arbeidslaget har tatt seg en pause i dagens arbeid for å gå gjennom dieselforbruket på de to nye arbeidshestene. Statistikken på JDLink viser at den ene traktoren har gått 761 timer totalt. Den har stått på tomgang 40 prosent av tiden, og vært i arbeid eller i transport 60 prosent av tiden.

-Helt utrolig, står de virkelig så mye på tomgang? utbryter sjåførene, før de etter litt diskusjon kommer fram til at tomgangskjøringa skyldes arbeidets karakter. Traktoren kjører i oppdrag for kommunen og brukes til massetransport i tospann med en gravemaskin.

-Da blir det en del venting. Det spørs om regnestykket hadde sett noe bedre ut hvis vi skulle stoppa og starta opp igjen hver gang traktoren står stille i ett minutt eller tre, konkluderer sjåførene. Selv om de ikke tror de har så mye å hente på tomgangskjøring, synes de det er interessant å se tallene.

-Traktoren bruker jo en del diesel selv når den går på tomgang, men det er ikke den eneste kostnaden. Traktoren skal jo på service etter et visst antall timer og da teller jo tomgangskjøringa like mye som arbeidstimer. I tillegg blir annenhåndsverdien lavere jo flere timer traktoren er kjørt, oppsummerer arbeidsgjengen.

-Man får aldri tomgangskjøringa til null uansett hva man driver med. Man må stoppe for rødt lys og vente på tur i rundkjøringen, og på kalde vinterdager kan det være fornuftig å varme opp traktoren litt før man setter i gang arbeidet, men å la traktoren stå på tomgang hele lunsjpausen sommerstid, det bør man slutte med, sier Glærum.

Dieselforbruk over normen

I JDLink kommer det fram hvor mange timer traktoren har vært i arbeid (1-20 kilometer i timen) og hvor mange timer traktoren har vært i transport (over 20 kilometer i timen). Det kommer også fram hvor mye diesel traktoren har brukt i snitt når den har vært i arbeid og i transport. Ifølge en tabell er drivstofforbruket på en JD 6215R forventet å være 19 liter per time når traktoren brukes i transport. Gutta i Snertingdal har et snittforbruk på 22, 23 liter diesel på den ene av sine traktoren.

-Siden traktoren har gått i transport i 219 timer og dere har et snittforbruk som ligger 3,2 liter over normtallet og dieselprisen ligger på ti kroner, vil dere få tilbakebetalt 7000 kroner på denne traktoren så langt i år, forklarer Tore. Han legger til at normtallet ikke er en fasit og at dieselforbruket vil variere med type arbeid, hvor tung last og hva slags terreng traktoren kjører i. Man gjør ikke nødvendigvis noe galt selv om man ligger over normtallet. Produktsjefen mener imidlertid at de aller fleste vil ha noe å hente på å bli mer bevisste på både kjørestil og optimalisering av traktoren.

-En entreprenørkunde har låst traktorene sine på maksimalt 40 kilometer i timen, fordi han har funnet ut at dette er det mest optimale for drivstofforbruket. Når han får betalt per time, er det ingen grunn til ikke å minimere slitasjen på utstyret. Både ballastering, dekktrykk, kjørehastighet og optimalisering av turtall kan påvirke dieselforbruket, sier Tore. Han tror de fleste har mest å hente på riktig dekktrykk.

-Nå kjører ikke dere så mye på jordet, men jeg tror ikke det er så uvanlig at bønder optimaliserer dekktrykket til arbeid på jordet i våronna og deretter kjører på samme trykk hele sesongen. Det som er optimalt for arbeid på jordet er ikke det samme som er optimalt for korntransport. Jeg ble selv overraska da vi undersøkte dette på en maskindemonstrasjon en gang. Det kunne være snakk om et par liter forskjell i dieselforbruk bare på en liten transportrunde, forteller Glærum.

Traktoren brukes stort sett til massetransport og snøbrøyting.

Dekktrykk og turtall

Gutta i Snertingdal har prøvd seg fram med dekktrykk tidligere.

-Vi hadde kanskje litt vel mye luft i dekkene tidligere. Har man for mye luft i dekkene, kan slitasjen på dekkene bli veldig ujevn og det er vel heller ikke ønskelig, konkluderer arbeidslaget.
Når det gjelder turtallsoptimalisering, forteller Glærum at turtallet i utgangspunktet skal justeres automatisk, men at det kan være gunstig å overstyre automatikken og begrense turtallet til 1700 omdreininger per minutt under lett transport. Arbeidsgjengen har på sin side funnet andre strategier.

-Har vi tungt lass i lange bakker, slik at vi hindrer trafikken, har vi funnet ut at det kan lønne seg å lure traktoren til å kjøre med 2100 omdreininger per minutt. Da mister vi ikke fart like fort i bakken. Vi har fulgt med på dieselforbruket og har ikke sett at denne strategien har endret forbruket.

Grunnlag for testing

I JDLink kan man selv velge hvilken tidsperiode man vil undersøke. Man kan se på hele traktorens levetid, men man kan også se på en bestemt arbeidsdag eller en spesifikk arbeidsøkt.

-En slik oversikt kan være veldig nyttig når vi skal sette pris på tjenestene våre. I går strødde vi hele dagen og vet at vi brukte nøyaktig 97 liter diesel på jobben. Maskintjenester har en tendens til å være underprisa, men jo bedre dokumentasjon vi har på kostnadene, jo lettere er det å kreve en rettferdig pris, sier Brobakken. Han planlegger å bruke drivstoffoversikten til å teste ut litt på egenhånd.

-Med så god oversikt kan vi teste ut eksempelvis forskjellige kjørehastigheter og forskjellige størrelser på lassene og se om eller hvordan endringene påvirker drivstofforbruket. Det kan være greit å bli bevisst på at det ikke nødvendigvis er kostnadseffektivt å ha bygdas største lass, avslutter entreprenøren.