Jordene ligger snøbare, våren er i anmarsj og bøndene på Frosta ligger i startgropa. Rundt påsketider er det som regel full fart.
Hos Tomas Vik (48) og sønnen Andreas (19) står John Deere-traktorene vasket og klare. Snart skal 550 dekar poteter og 250 dekar korn i bakken. De har også full konsesjon med 2100 slaktegris. De bytter jord med Tore Moksnes (54) som er stor på salat. Han har 300 mål med isberg- og hjertesalat og 600 mål korn, og også Moksnes har full konsesjon med slaktgris.
"Tomas satser mye på nytt, Tore går for det enkle."
ANVENDELIG: Tore Moksnes synes 5100R-modellen er en av de mest anvendelige i hans park med ni John Deere-traktorer. Han hadde fortsatt snøutstyret på da vi var på besøk.
Ny maskinpark
Hos Vik er potetene hovedproduksjonen med ni sorter av «alle» slag, både til mat og industri. Tidligpotetene settes ofte midt i april og høstes først i juli. For øvrig kan potethøsten strekke seg til midt i oktober. De dyrker 6-radsbygg for å få det tresket og levert tidlig. 2024 var på mange måter en gullår. Våronna var ferdig ei god uke ut i mai, vekstene klarte seg nesten overraskende godt gjennom en tørr forsommer, og i innhøstinga fikk de en måned med finvær og ble ferdig 25. september. Det ble rekordavlinger av både poteter og korn.
– Det er viktig at utstyret fungerer. En stopp i våronna kan koste mange hundre tusen hvis vi ikke får satt poetene til riktig tid, sier Andreas.
– Derfor har vi en relativt ny maskinpark med tanke på at ståtida blir for dyr. Været kan være så ymse, og da må vi få gjort jobben når jorda er laglig og forholdene optimale. Får vi potetene og kornet tidlig i jorda og får en fin mai, betyr det mye i andre enden, understreker Tomas.
John Deere-parken består av en 6R185 (24-modell), 6R150 (24), 6155R (22) som skal byttes i en 6R185 (24) og en 6430 (07).
Stor og «enkel» traktorpark
Moksnes har hele ni John Deere-traktorer, og alle brukes mer eller mindre til faste oppgaver.
– Det er ikke de dyreste modellene. Halvparten er kjøpt nye og resten brukt. Jeg er opptatt av markedet vi skal selge våre produkter til og bryr meg egentlig ikke så mye om traktorer. For meg er det viktig at traktorene fungerer og at de er enkle å bruke. Det betyr mye for meg at ting er likt og at jeg kjenner meg igjen når jeg kommer inn i en traktor, og sånn er det med John Deere, sier Moksnes.
Hver sesong har han hjelp av arbeidere fra Litauen ute i salatåkrene, og 6-7 av disse er også sjåfører på traktorene.
– De har i utgangspunktet lite interesse for traktorene, og da fungerer det godt at de er enkle og like å bruke, sier han.
Dette er «hjorteparken» og hva den brukes til: 5080M planting, 5820 legger plast, 5720 høsting i åkeren, 6330 fresing, 6120M sprøyting, 6100M pallekjøring, 5100R fresing og såing av korn, 6830 harving og pløying og 6320 som reserve og «altmuligmann».
– Alle står mer eller mindre med utstyret på gjennom hele sesongen, sier Moksnes.
Moksnes har kjørt John Deere siden 2003, og både han og Vik framhever selgere og mekanikere ved Felleskjøpet på Levanger som viktig for valg av traktormerke. Begge understreker at rask og god oppfølging og service er helt avgjørende for dem.
OPPFØLGING BETYR ALT: Maskinselger Lars Petter Husby (t.h.) og Felleskjøpets verksted på Levanger får skryt av Frosta-bøndene, som understreker at god oppfølging betyr alt.
Full dokumentasjon
Far og sønn Vik har lenge brukt presisjonsteknologien fra John Deere.
– Vi begynte ganske tidlig med AutoTrac. Det er veldig behagelig og driftssikkert. Å sette poteter med RTK er nesten et must. Det handler også om HMS. Du blir ikke så sliten som før da vi satt og stirret og anstrengte oss hele dagen. Det er noe som har vært undervurdert. Selv faren min på 75, som mobbet oss for ikke å kunne kjøre traktor da vi tok i bruk GPS-styring, har funnet ut at det nesten ikke går an å kjøre uten, smiler Tomas.
De har seksjonskontroll på sprøyta og Geospread'n. Det har de stor nytte av, ikke minst med 30 meter bom på sprøyte som går rundt 5 000 dekar i året. Vi har også montert SoilMate på gjødselsprederen og potetsetteren. Ennå har de begrenset erfaring med dette utstyret, der sensorer sørger for at redskapen har riktig vinkling og avstand i forhold til underlaget.
Nå bruker de også John Deere Operations Center aktivt.
– Det er veldig enkelt og mye bedre enn notisbok. Nå driver vi tilnærmet papirløst. Vi dokumenter alt, som så- og settemengder, setteavstand, gjødselmengder, sprøyting med dekningskart, og vi ser dieselforbruket. Dessuten registrerer vi værdata som hentes automatisk fra nærmeste værstasjon. Dokumentasjonen er viktig når vi har så mange potetslag og det er lettvint overfor varemottakerne. Og da vi hadde KSL-revisjon i fjor, var det bare å hente fram dataene, noe revisoren satte pris på, sier Tomas.
Fram mot våronna har han ambisjoner om å legge inn alle planer for vekster, gjødsling mm. på forhånd, slik at de kan bruke 1-Click-Go-funksjonen når de kommer til skiftet. Da er det bare å trykke én gang på skjermen så ligger alt ferdig utfylt. Med mange potetsorter må de ofte dele opp skiftene fra år til år, men det synes Tomas og Andreas er enkelt å få til i Operations Center.
Artig med salat
Sammen med flere andre bygde Moksnes og Vik nytt lager til grønnsaker og poteter i 2014, og det ble utvidet i 2016. Mens Vik bruker det så godt som hele året, leverer Moksnes all salat i løpet av høsten og leier da ut sin del til en gulrotprodusent.
– Det er artig å holde på med salat. Det er en veldig markedsrettet produksjon. 93 prosent av salgsinntektene våre kommer fra markedet og det er interessant, sier Tore Moksnes.
Det er bare to salatprodusenter igjen på Frosta og over hele landet blir de stadig færre og større – og dermed viktigere, men også sårbare. Moksnes forteller at han har hatt både opp- og nedturer de ca. 15 årene han har drevet med salat. Produksjonen har også endret seg, blant annet fra en til to avlinger i året, riktigere gjødsling og bruk av fangvekster for å begrense avrenning. Går alt etter planen planter han ut første uka i april og er på markedet med hjertesalat i slutten av mai og isbergsalat i begynnelsen av juni.
Moksnes har tro på framtida for grøntnæringa, men forholder seg nøkternt til fakta for salgsutviklingen framfor høye ambisjoner fra politikere og kostholdsbloggere. Han er imidlertid klar på at dagligvarekjedene har gjort en stor jobb for næringa.
– Grøntnæringa hadde ikke kommet så langt uten kjedene. Vi kan mislike å ha bare tre aktører, men de er ikke et land i verden som har like effektiv distribusjon av varer som Norge. Kjedene er dessuten lydhøre. Vi tenker ganske likt og er veldig avhengig av hverandre, mye mer enn mange i landbruket vil innrømme, sier han.
– Vi produsenter må imidlertid kunne selge en større prosent av avlingene våre. I dag er det visuelle krav til produktene som ikke hører hjemme noe sted. Kvaliteten på gulrot skal ikke avgjøres av en millimeter i enden. Dette må vi produsenter bli flinkere til å kommunisere, understreker Moksnes.
HISTORISK GRUNN: Frostating, som ligger rett ved Viks gård, har sin historie godt over tusen år tilbake i tid. Den store bautasteinen ble reist av bygdefolket i 1914.
