Gamle (og ikke fullt så gamle) John Deere-modeller står over alt i det vi svinger inn på tunet på Myhr på Nes i Ringsaker. Inne i dagligstua sier Hoelstad at han ikke har talt opp hvor mange han har. Men når han begynner å notere på et A4-ark, viser han en imponerende oversikt. Riktignok godt hjulpet av sønnen Øyvind, som deler farens traktorinteresse og er med på å mekke.
– Det er 32, konstaterer Hoelstad. De eldste er fra 1960-tallet, mens de yngste er en 6145R (2023) og en 6155M (2017), som for øvrig er de eneste med skilter på. Hoelstad har også to John Deere-treskere, og i tillegg kommer to John Deere-traktorer som Øyvind eier.
– Alle er kjørbare, bortsett fra 4-5 med motorhavari. De skal vi fikse når vi får ånden over oss. Delene ligger klare, smiler Hoelstad.
Den første John Deere-traktoren kom på gården i 1972 – en 2020, og ble den gang kjøpt hos Nes Bilverksted. På midten av 1990-tallet ble denne solgt til en annen i området, som fortsatt har den.
SOM FAR, SÅ SØNN: Sønnen Øyvind er med Harald og skrur John Deere både hjemme og på bygda.
Lang karriere
– Jeg begynte hos Felleskjøpet på Grorud i Oslo 6. mai 1974 og var der i tre år. Her reiste jeg rundt som servicemann fra Minnesund til Hurum. Deretter fortsatte jeg ved avdelingen på Midtstranda i Hamar. Her sluttet jeg egentlig i 1978, men ble innleid som mekaniker i mange år etterpå. Jeg var blant annet med på flyttingen til Sælid etter flommen i 1995, forteller Hoelstad, som ble utdannet landbruksmekaniker på yrkesskolen på Hamar.
Hoelstad startet med andre ord sin mekanikerkarriere omtrent samtidig med at Felleskjøpet fikk agenturet på John Deere i 1977. Inntil dette skrudde han mye BM Volvo, som Felleskjøpet forhandlet, og han har fortsatt selv en 650 og en 700 av de svenske traktorene.
Etter hvert etablerte han verksted og egen service hjemme på Myhr. Herfra har han i 40 år hjulpet mang en John Deere-eier. Nå er også Øyvind aktivt med. Det er liten tvil om at Hoelstad har bidratt sterkt til at John Deere har hatt et godt fotfeste i området.
– Det tror jeg har betydd veldig mye. Folk visste at jeg drev på Felleskjøpet og ringte meg privat. Jeg reiste ut og prøvde å hjelpe dem både hverdag og helg. Det var nok en stor fordel for både merket og Felleskjøpet, sier han.
Lettere å kjøpe enn å selge
– Nå tar vi service og reparasjoner på 20-30 kundetraktorer i året, sier 73-åringen.
"Jeg har som motto at jeg ikke vil selge noe jeg ikke ville kjøpt selv."
John Deere har vært både en lidenskap og forretning, og Hoelstad driver fortsatt med kjøp og restaurering for videresalg.
– Det er jo en business, understreker han, men drar på smilebåndet når han fortsetter:
– Meningen er å selge mange, men jeg har ikke kommet så langt. Det er lettere å kjøpe enn å selge.
– Hva er mest moro med å drive med dette?
– Det er å få det til å gå igjen. Jeg har jo kjøpt og solgt mange, og jeg legger vekt på at det skal være i orden. Jeg har som motto at jeg ikke vil selge noe jeg ikke ville kjøpt selv, sier Hoelstad.
35: Hoelstad har kjøpt 2-3 traktorer i slengen, for å pusse dem opp. Men det har vært lettere å kjøpe enn å selge. I dag er det 35 John Deere-er på garden.
Klenodium
Av de mer spesielle John Deere-modellene han har, trekker han særlig fram en.
– Jeg har en John Deere 2650 som ble bygd om til frisiktmodell hos Felleskjøpet på Kløfta på 1990-tallet. Dieseltanken og radiatoren ble kuttet for å få skrådd panser. Disse ble kun bygget i Norge og det ble laget bare 8-10 stykker av dem, noen 2650 og noen 2850. Jeg fikk tak i en i Romedal og kjøpte den fordi det var så få av dem, forteller Hoelstad.
For noen år siden kjøpte han også en John Deere AW i Danmark. Disse modellene var en del av den amerikanske Marshall-hjelpen til Europa etter 2. verdenskrig. Denne har han imidlertid solgt videre.
– Er det mest moro med de gamle, eller hva synes du om de helt moderne high-tec-traktorene?
– Fra de gamle opp til 6000-serien, de forholdsvis enkle, er greit. Jeg føler at teknologien har kommet for langt egentlig. Vi har ikke behov for alt som er på de nye. Vi klarer å kjøre uten GPS. Om det er litt bue, så vokser det akkurat like godt, sier nesningen.
Kylling og korn
Harald og kona Gunhild har drevet med kylling og korn på de to gårdene de kommer fra på Nes og på Helgøya. De sist årene har sønnen Øyvind forpaktet jorda på Myhr og drevet med kylling på Venningrud på Helgøya. Etter planen skal datteren Hanne overta gården på Helgøya i år, mens Øyvind etter hvert skal overta på Myhr. De har også døtrene Kristin og Maren.
– Alle sammen har kjørt traktor fra de var små. De gjorde mange oppgaver, også pløying, forteller foreldrene som har både gode minner og gode historier fra den tida.
