Grovfôret har et formål, og det er at graset vi har høstet skal gi høyest mulig utbytte i form av melk og kjøtt.
Høye avlinger gir rimeligere grovfôr
Grovfôr2020 har gitt oss et unikt innblikk i norsk grasproduksjon.
- Analysene utført på 200 melkebruk viser at avlingsnivået er den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer grovfôrets kostnadsnivå. Det som kanskje overrasker mest, er de store avlingsforskjellene mellom gårdsbrukene. I hver region vi besøkte var det bønder som lå 50 prosent over middelavling mens andre lå betydelig under middelavlingen for sitt distrikt. Analysene viser at de gårdene som høstet mer enn 700 fôrenheter per dekar, alle hadde kostnader under 2,50 kroner per fôrenhet, mens snittet for hele utvalget var 2,71 kroner per fôrenhet. I gjennomsnitt produserte de 200 melkebrukene 240 000 fôrenheter hver, og 20 øre forskjell i dyrkingskostnader utgjør 50 000 kroner i sparte kostnader. Det er med andre ord mye penger å hente på å få bedre oversikt over egen grovfôrproduksjon.
Smartere grasdyrking.
Med de store forskjellene i avling og kostnader mener Rognlien det er stort potensial i bedre grasdyrking. I prosjektet Future Farm samarbeider Tine, Yara og Felleskjøpet for å sette kunnskapen fra Grovfôr2020 i system. Målet er å utvikle styringsverktøy, som skal hjelpe norske melkeprodusenter i å produsere mer og bedre grovfôr til en rimeligere pris.
Mer og bedre grovfôr er målet i Future Farm
Ambisjonen er å profesjonalisere norsk grasdyrking gjennom en mer målstyrt grasproduksjon. Ved å ta utgangspunkt i produksjonsgrunnlaget på gården som kvotestørrelse, antall dyr, arealgrunnlag samt kraftfôr%, er det mulig å lage en fôrprognose for hvor mye grovfôr som trengs i vinterhalvåret.
Samtidig vil dyras fôrbehov og krav til fôrkvalitet variere gjennom laktasjonen, og Future farm definerer derfor 3 grovfôrkvaliteter i fôrprognosen.
- Høyenergi grovfôr til melkeku
- Grovfôr til dyr i vekst
- Sinkufôr
Planlegging av neste års vekstsesong tar utgangspunkt i fôrprognosen, som anslår hvor mye grovfôr som trengs av disse 3 grovfôrkvalitetene, og prognosen danner basis for neste års vekst- og gjødslingsplan.
Avlinger og kvalitet må kartlegges bedre
I prosjektet testes nå LogMASTER, Q-companion (vektsystem i frontlaster) sammen med systematisk bruk av fôranalyser for å kartlegge:
- Avlingsnivå på det enkelte skifte
- Grovfôrkvalitet – hvor mye fôr inneholder rundballene?
- Maskintimer og drivstofforbruk
Med bedre oversikt over avlingsnivå kan en grasdyrker øke dyrkningsintensiteten på rasjonelle skifter nær gården mens andre skifter kan drives mer ekstensivt. På den måten spares tid og kostnader på skifter med vanskelig arrondering eller eventuelt lange transportavstander.