– Vi hoppet litt i det, med varierende forståelse og suksess, erindrer Ole Petter.
Det startet da de i 2017 kjøpte to nye John Deere 6155R i samdrifta.
– Det var de første traktorene jeg klargjorde, og i 2018 sendte jeg dere brukernavn og passord til MyJohnDeere. Så lenge jeg var mekaniker på Flisa, der jeg begynte i 2017, var dere de ivrigste til å ta bruk teknologien mest her i distriktet, sier Marius Elsetrønningen. Han er nå en av Felleskjøpets eksperter på presisjonsteknologi og har god kontakt med bøndene.
Ola og Ole Petter sier de var litt vel ivrige i starten, noe sikkert mange kan kjenne seg igjen i. Skifter ble lagt inn flere ganger eller med forskjellige navn og grenser ble bokstavelig talt litt uklare.
– Men vi har ryddet opp og nå fungerer det bra, sier de.
De driver et aktivt vekstskifte med poteter og korn som gjør at de av og til må dele opp naturlige skifter, men også dette har de nå god kontroll på.
TETT KONTAKT: Bøndene i Søve Samdrift har god dialog med presisjonsekspert Marius Elsetrønningen i Felleskjøpet.
Dokumentasjon i dag
Foran seg på PC-skjermen har Ole Petter hentet opp skiftekartene i John Deeres Operations Center. Han er den mest tålmodige databrukeren av de to, men begge er aktive brukere og ser stor nytte av Operations Center.
– Vi bruker Operations Center først og fremst til dokumentasjon. Vi er foreløpig bedre på det enn til å bruke systemene til planlegging. Traktorene som benyttes til de viktige arbeidsoppgavene har JDLink og er på nett. Når vi er på et jorde, legger vi inn alt vi gjør, forteller de. Foruten de vanlige arbeidsoperasjonene legger de inn ting som nummer på såkornpartier og vanning.
– Det ligger an til å bli større og større krav til dokumentasjon, blant annet i forhold til Klimakalkulatoren og krav fra forbrukere og leverandører. Dessuten er manuell dokumentasjon mer sårbar i forhold til for eksempel sykdom, påpeker Elsetrønningen.
Planlegging i morgen
– Vi bruke ganske mye tid på administrasjon og planlegging. Det må vi når vi har så mange skifter, sier Ola og Ole Petter.
De har to ansatte, en i full og en i ca. trekvart stilling, samt andre i familiene, som kjører utstyret. Alle har opplæring i å legge inn skifter og arbeidsoperasjoner når de setter i gang på et nytt skifte. De er dermed sikre på å ha dokumentasjon på alt som blir gjort. Men de innser at de har mer å hente ved å bruke teknologien til planlegging.
– Dere kan bruke arbeidsplanleggeren i Operations Center og sende jobben til traktoren som brukes på skiftet. Skal det for eksempel kjøres variabel tildeling med såkorn eller gjødsel, eller en gang i framtida variere harvedybden etter jordkart, vil dere være sikre på at jobben blir gjort riktig uansett hvem som kjører, forklarer Elsetrønningen.
Når arbeidsoppgaver og styrefiler er sendt til traktoren på forhånd, kan sjåføren bruke John Deeres 1-Clik-Go-funksjon. All informasjon og alle arbeidsoppgaver kommer automatisk opp i traktorskjermen når man kommer til skiftet og sjåføren kan aktivere alt med ett enkelt tastetrykk.
VEILEDNING: Ola Sørlundengen får noen tips fra Marius Elsetrønningen.
Faste kjørespor
Våler-bøndene vurderer også å planlegge kjørespor på skiftene.
– Vi vanner mye og ser blant annet nytten av planlagte kjørespor til vanningsvognene på en del skifter. Det kan være av hensyn til hustomter inntil skiftene, avstand til veger osv., sier Ole Petter.
Elsetrønningen viser til at man kan tegne inn både skiftegrenser og kjørespor i Operations Center. Her kan man lage kjørespor i henhold til en side av yttergrensene, og man kan velge hvilken side av yttergrensene kjøresporene skal følge til harving, såing, sprøyting eller andre oppgaver.
Felleskjøpets presisjonsekspert mener planleggingsverktøyene og bruk av faste kjørespor kan være et nyttig neste steg for Søve Samdrift.
– Da ble det virkelig morsomt
– Det akselererte veldig med den nye treskeren i 2019. Da vi fikk den inn i systemet med avlingskart og det hele, begynte det virkelig å bli morsomt, sier Ola. Treskeren er en John Deere T560.
De har så langt anvendt mer satellittkart enn avlingskart til å lage styrefiler for variert gjødsling, og Ole Petter sier han har vært mest fortrolig med kartene fra CropSat.
– Vi har veldig varierende jord innenfor noen av de samme skiftene, alt fra lett sandjord til myr og organisk jord. Her er det helt forskjellige behov for både gjødsel og såkorn. Vi har forsøkt å styre manuelt, men det fungerer ikke, så her er styrefiler veldig aktuelt, sier Ola.
– Fordelen når dere er så langt framme som dere er, er at dere kan teste forskjellige tiltak og sjekke med avlingsregistreringen på treskeren hvilken effekt det har. Dette er kanskje det mest nyttige med avlingsregistrering, å se effekten av det en gjør, sier Elsetrønningen. Han viser til at avlingskart avslører variasjoner på jordet, og er det punkter man ikke skjønner hvorfor det er lav avling, kan man for eksempel ta jordprøver for å se hva som kan være årsaken. Elsetrønningen viser også til at avlingskart er nyttige å bruke sammen med satellittbilder og jordprøvekart for å optimalisere gjødslingen innad på skiftet.
FASTE SPOR: På skifter nær bebyggelse, veger ol. er faste kjørespor veldig aktuelt ved vanning.
DAT en del av miljøprofilen
Våler-bøndene har i flere år kjørt både gjødselspreder og sprøyte med seksjonskontroll. I 2024 investerte de også i DAT-utstyr på sprøyta. DAT er et system med kameraer som fotograferer og tolker ugrasbestanden mens du kjører, og som sender signal og styrer sprøyteseksjonene som slås av og på etter sprøytebehov. DAT vil kunne spare opp til 40-50 prosent plantevernmidler, og også øke avlingene der kornplantene ikke «rammes av» ugrasmidler.
– Vi er overbevist om at teknologien fungerer. Men det er ikke dermed sagt at resultatet blir slik du ønsker. Erfaringene fra i år er at værforhold og ugrasvekst kan påvirke resultatet. Sprøytetidspunkt er kanskje enda viktigere når ikke al blir sprøytet. Men det er opplagt at teknologien er interessant. Oppnår vi en miljøeffekt og går «break even» tenker jeg det er greit, sier Ola.
– Vi har en miljøprofil og dette kommer vi til å bli målt på framover, supplerer Ole Petter.
Har grunnlaget i orden
Elsetrønningen understreker at bøndene i Søve Samdrift er flinke og har alt det grunnleggende i orden.
– De tar tett med jordprøver og har orden på drenering, kalking, vanning og alt annet som må ligge i bunnen for å få gode resultater. Uten dette, får du ikke full effekt av teknologien, sier han.
Ola og Ole Petter er helt enig. De mener den agronomiske kunnskapen bare blir viktigere for å utnytte all informasjonen de etter hvert sitter på.
– Det er når du får hele bildet med dokumentasjon, analysering og planlegging at du kan få igjen for investeringen, få en bedre hverdag og tjene noen kroner ekstra, sier de.
I ALLE KANALER: Det er kontroll på skiftene både på PC og telefon.
