I dag finnes det mange gode teknologiske hjelpemidler tilgjengelig som kan bidra til å optimalisere gjødsling Kantspredning, seksjonskontroll, variabel tildeling N-sensor er eksempler på noen av verktøyene som kan gi bedre resultat.
Stadig flere har fått øynene opp for disse verktøyene, men det er også mange bønder som kanskje litt feilaktig tror at noen av hjelpemidlene er for avanserte og vegrer seg for å ta dem i bruk.
Da er det lurt å be om rådgivning på hva man bør satse på i sin åker, ifølge presisjonseksperter i Felleskjøpet Agri.
Marius Elsetrønningen (t.v), spesialist på presisjonslandbruk og Jon Ole Botnevik (t.h), utviklingsleder i presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri. Foto Tun Byrå
Erfaring og hjelpemidler i kombinasjon
.– Når det kommer til gjødsling, tenker jeg at bonden som agronom, med erfaring på sine skifter, er den aller viktigste. Men det er mange hjelpemidler som kan ha stor effekt. Jeg vil råde bønder til å kontakte en rådgiver i NLR eller Felleskjøpet for å få tips til hva man kan gjøre på jordet ut ifra erfaringer man har, sier Marius Elsetrønningen.
Hva skal man velge?
Også Jon Ole Botnevik, utviklingsleder i presisjonsjordbruk for Felleskjøpet Agri, trekker fram bondens erfaring som vesentlig.
– Men mest korrekte resultat får du med mest mulig dokumentasjon til grunn, påpeker han.
Det er mange løsninger for både gjødsling og sprøyting på markedet, og teknologien blir stadig bedre, ifølge Botnevik.
– N-sensor er et slikt verktøy. Det er en traktormontert sensor som måler lysrefleksjonen fra planten mens du gjødsler, og beregner klorofyllnivå og plantemasse i nåtid. Den bestemmer hvordan gjødslingen skal varieres ut i fra det den ser. Gjødslinga blir bedre, mer presis og mer ikke minst bærekraftig.
– Vi har nettopp blitt forhandler av kamerasystemet DAT og solgt flere allerede. DAT er et kamerasystem, med flere kamera fordelt på sprøytebommen, som leser bakken og oppdager ugras mens du kjører.. Her kan du spare mye plantevernmiddel. Den største vinningen for bonden selv er avlingsøkning på feltene som ikke er sprøytet. Her viser avlingsregistrering at feltene, som ikke er påført plantevernmiddel, har en positiv avlingsrespons på 3-9 prosent, sier Botnevik.
Begynn først med kantspredning
Begge eksperten trekker frem kantspredning som det viktigste tiltaket bonden bør gjøre. Dette er en mekanisk- eller hydraulisk innretning som begrenser spredebredden mot jordekanten. Gjødsla konsentreres på et smalere areal slik at kanten av jordet ikke kan spres med overlapp. Dette er også viktig for å holde gjødsel inne på jordet, slik at den ikke går til skogs - eller verre, i vassdrag.
-Kantspredning er det aller viktigste tiltaket. Uten kantspredning blir det mindre gjødsel i ytterkant. I Norge er 20% av dyrka mark en ytterkant av jordet, for å sette dette i perspektiv, opplyser Elsetrønningen.
For å spare innsatsmidler, mener han seksjonskontroll er et nyttig tiltak.
-Seksjonskontroll er som skapt for bønder i Norge: vi har mange små skifter, mange trekanter osv. Seksjonskontroll forhindrer overlapp, sier Elsetrønningen.
Mange fordeler av planlegging
For å få bedre oversikt og beslutningstøtte anbefaler ekspertene styringsverktøyet CropPLAN.
-I programmet har man et lager som viser hvor mye du har inne av gjødsel, plantevernmiddel og såvarer. Programmet trekker automatisk fra det som er brukt etter hvert man legger inn at man har gjennomført oppgavene. Er du flink til å bruke det, har du tilstrekkelig lagerinformasjonen der og du trenger ikke telle sekker, sier Botnevik.
Et annet gratis hjelpemiddel er CropSAT som hjelper med å variere gjødselmengden innad på skiftet. Bonden kan lage et variasjonskart som bruker satellittbilder av åker som grunnlag for tildeling. Tildelingsfil mates inn i terminalen på traktoren og styrer hvor mye gjødsel som mates ut der sprederen befinner seg.
-Men beste resultat får du med mest mulig dokumentasjon til grunn. Noen ganger holder det med satellittbilder, men det er gjerne andre forhold som man skal hensyn til når man lager tildelingsfiler. Er det et bløtt eller tørt område? Effekten av gjødslingen må vurderes ut fra forholdene. Det er muligheter til å overstyre datamaskinens anbefalinger og korrigere for forhold ut fra informasjonen du sitter med, forklarer Botnevik.
Gå i åkeren!
Han sier det er anbefalt å ta en tur ut i åkeren og se hvor man finner variasjonene slik at man ikke blir lurt.
-Eksempelvis kan det se ut som det vokser mye korn en plass, og så er det bare ugras når du ser. Da er det dumt om du har pøst på med gjødsel fordi du trodde det behøvdes næring der, sier utviklingslederen
Når tildelingsfilen er ferdig, kan den sendes direkte ut til terminalen i traktor gjennom CropSat hvis den er utstyrt med JDLink. Bonden kan også laste den inn i Operation Centre og legge den i arbeidsplanen.
-Du også kan føre over dataene på minnepenn. Du trenger altså ikke en nymotens traktor. Mange av våre kunder med gamle traktorer har ettermontert GPS og bruker minnepenn, kommenterer Elsetrønningen.
Hos Felleskjøpet kan du få hjelp og råd i forhold til hva åkeren din trenger. Foto:Tun Byrå
Begge ekspertene hevder at tildelingskart vil gi bedre utnyttelse av gjødslet.
-Noen tror at det betyr at man skal spare gjødsel. Det er nødvendigvis ikke tilfelle. Sannheten er at gjødsla blir bedre tildelt, og du får mer ut av den, sier Botnevik.
-Mange tror det er kjempeavansert, men det er egentlig enkelt. Tør å ta kontakt med oss! Det er hjelp å få hele veien, både med å sette opp fil og ta det praktisk i bruk, påpeker Elsetrønningen,
Botnevik forteller at de nå ser at en økende andel tar i bruk tildelingskart.
-Det er nok ikke det første du gjør. Kanskje tar man bare seksjonskontroll det første året, og variabel tildeling når man har blitt litt varmere i trøya. Det krever litt forarbeid før du setter deg på traktoren. Men det er en stor fordel å sette av tid til å gjøre det, avslutter utviklingslederen.
