CropPLAN, LogMASTER og mobilapplikasjonen MyFARM er slike verktøy. Data registreres automatisk, og etter sesongen kan du i ro og mak gå gjennom tallmaterialet og vurdere om det finnes smartere løsninger foran neste vekstsesong.
Bilde fra norsk bruker som har brukt LogMaster på egen gård. Alt areal i LogMASTER oppgis i hektar, 216 hektar tilsvarer 2160 dekar.
Presisjon, lett og oversiktlig
Mange gårdbrukere ønsker å satse innen presisjonslandbruk, og for de som allerede har tatt skrittet inn i ny GPS-verden er erfaringene og tilbakemeldingene gode. Andre er mer skeptiske og forbinder presisjonslandbruk med en jungel av forskjellige løsninger som bunner ut i kostbare maskininvesteringer. Med de nye løsningene CropPLAN og LogMASTER kan bonden selv få full oversikt over dyrking- og dokumentasjon ute på jordet, uten tunge investeringer for å komme i gang.
- Et av de nye verktøyene er den smarte «LogMASTER», som samler informasjon om tid og dieselforbruk mens du kjører, uten bruk av kulepenn og notisbok. Denne informasjonen kan gi deg som bonde ny og nøyaktig innsikt i hvor effektivt du er, til en høyst overkommelig pris, sier Anders Rognlien.
– Informasjonen gir ny innsikt i hvor effektivt du utnytter traktor og andre maskiner, samt kostnadsbildet ved å drifte arealer som ligger langt unna både i drivstoff- og tidsforbruk. Her er det nok mange gårdbrukere som vil få seg en overraskelse over hvor mye tid og drivstoff som går med på å transportere både maskiner og driftsmidler mellom skifte og gård. Kanskje vil det vise seg å være en svært lønnsom strategi og satse på å drive skiftene nær fjøset optimalt, fremfor å drive et stort areal ekstensivt?
- Mange bønder har økt både dyretall og areal, og da blir det stadig viktigere med driftsledelse for å unngå at tida blir for knapp og drifta går på helsa løs, forteller Rognlien.
CropPLAN og LogMASTER retter seg mot alle norske bønder, uavhengig av traktormerke, så programmet bør være relevant også for gårdbrukere som ikke benytter Felleskjøpet Agri som totalleverandør, avslutter Rognlien.
Hva koster egentlig en våronn?
LogMASTER og CropPLAN kan akkumulerer informasjon med potensielt stor verdi hos brukerne.
– Hos en av våre pilotgårder, som har testet ut produktene fra DataVäxt, ser vi at hva det koster å kjøre våronn på et jordet på 30 dekar nær gården. Kjøringen medførte et forbruk på totalt 100 liter diesel. Dette tallet inkluderte møkk-kjøring, slodding, harving, steinplukking og såing. Klarer vi å identifisere 5-10 % forbedring av disse arbeidsoperasjonene, vil det alene kunne gi oss 50-100 kroner i sparte dieselkostnader på dette skiftet.
Tid er også penger
Rognlien forklarer at det er også interessant å se tidsbruk og kjøreavstand på dette bruket. Det må sies at dette var et nybrott, som krevde en del ekstra jordarbeiding.
Hva med jordleie?
Nesten 45 % av kornjorda i Norge er leiejord. Prisene på hva man kan betale i jordleie kan være vanskelig å fastsette, men med den riktige informasjonen kan tallene være med på å bestemme om leiearealet er lønnsomt å ha med i rotasjonen, mener Rognlien.
– I et av de praktisk tilfelle hos en av pilotgårdene, avslørte LogMASTER at et skifte på 35 dekar medførte høyt dieselforbruk gjennom vekstsesongen sammenlignet med andre skifter. Dette var leiejord som lå 3 kilometer unna hovedbølet. Forklaringen på det høye dieselforbruket var en lang og bratt stigning opp til det leide skiftet, og dette påvirket dieselforbruket.
Kostnadene med å drifte skiftet burde helt klart vært et forhandlingskort når leieprisen ble satt. Kanskje vil eksakte tall for driftskostnader overbevist jordeier om at leieprisen burde nedsettes 50 kroner per dekar?
Kan transportløsninger effektiviseres?
Transport av vannrike masser som blautgjødsel og gras er kostbart og tidkrevende. Det gjelder å finne rasjonelle løsninger for disse arbeidsoppgavene.
– LogMASTER viste at vogntransport med blautgjødsel til et jordet på 22 dekar, ga et forbruk på 31 liter diesel og en total kjøreavstand på 47 kilometer. Av dette utgjorde vogntransporten mellom møkklager og jordet 40 kilometer, mens selve kjøringen inne på jordet utgjorde 7 kilometer. Ved hjelp av LogMASTER og CropPLAN kan vi vurdere kostnadene på dette arbeidet og denne informasjonen er første skritt for å finne mer rasjonelle metoder for hvordan dette skiftet kan gjødsles billigere.
Det er ikke dyrt, hvis det lønner seg!
Eksemplene ovenfor viser at CropPLAN og LogMASTER gir informasjon som kan hjelpe deg å analysere om transportløsninger og dyrkingsoperasjoner kan effektiviseres. Investeringer i nye maskinlinjer kan fremstå svært kostbare, men kan samtidig være svært lønnsomme på sikt hvis de effektiviserer driftsoperasjonene. Eksemplene i denne artikkelen er reelle data fra norske gårdsbruk. Og de reiser en rekke spørsmål.
- Hva det koster det egentlig å drive en tradisjonell våronn, sammenlignet med maskiner som muliggjør enklere jordarbeiding?
- Hvor mye øker kapasiteten ved å investere i større redskap?
- Hvor mye raskere går jobben hvis det investerer i slepeslange sammenlignet med vogntransport, og hva betyr en slik investering for dieselforbruket på gården?
Etter hvert som vi akkumulerer data i CropPLAN ved hjelp av LogMASTER, vil vi kunne besvare disse og andre mekaniseringsspørsmål langt bedre enn tidligere. Vi vil kunne hjelpe deg å ta smartere valg, rett og slett!
