Det er lørdag 28. september, sol og nesten vindstilt. 3 uker gammel direktesådd Kuban høsthvete har spirt jevnt i havrestubb og finhakka, strigla havrehalm. Kornplantene står i en håndbreddes høyde med 3-4 blader. Mellom kornplantene finner vi ugras i mindre størrelser, som har spirt etter glyfosat-sprøytinga fem dager før såing. Det er tynne tunrapp-spirer og annet grasugras på 2-3 cm, karakteristisk balderbrå med flikete blader, og annet smått ugras med bare to frøblad. Vassarv har vært et problem, og Øystein mistenker resistens mot sulfonylurea. Ugraset står innimellom kornplantene i sådraget og mellom dragene. På vendeteigen er det ganske tett med ugras, mens det er lengre mellom dem lenger ute på jordet.
UJEVNT UGRAS: Tunrapp og annet grasugras, balderbrå og annet tofrøblada ugras spirer ikke jevnt over hele åkeren. På vendeteigen står ugraset mye tettere.
DAT skrur av og på en og en seksjon
Øystein Mysen har fylt opp Kverneland-sprøyta med Atlantis OD og Boxer for å ta både enfrøblada og tofrøblada ugras, og også den plagsomme balderbråen. På vendeteigen sprøyter han 100 prosent, men så kobler han inn DAT «grønt på grønt» på resten av jordet. Hans Kverneland iXtrack tilhengersprøyte har fått ettermontert DAT ugrasgjenkjenningsutstyr for redusert sprøytemiddelkostnad. Et jevnt blitz-regn fra 8 kameraer på bommene sikrer knivskarpe bilder av hver sin kvadratmeter åker. Bildene analyseres på et øyeblikk med kunstig intelligens, som gjenkjenner ugras både ut fra form og størrelse. DAT kan også reagere på ugrasets plassering mellom sådragene. Systemet sender melding via Isobusen, og så skrus seksjonen av eller på, alt etter hvor mye eller lite ugras det er i bildene.
AVSKRUDD SEKSJON: DAT skrur av og på seksjonene etter behov.
NATTSPRØYTING: Blitzlampene på DAT-kameraene gir sterkere lys en sola, så sprøytinga kan også gjøres etter at det har blitt mørkt.
Har spart 43 prosent
– Hittil i år har jeg redusert sprøytemiddelbruken i bygget med 43 prosent, sier Øystein Mysen. For å bruke såkorn, gjødsel, kalk og plantevernmidler så riktig som mulig, samler han så mye aktuelle data han klarer fra sine åkre med både CropSat og AtFarm. Biomassekartet fra Yara N-sensoren på traktor-taket viser variasjonen i det unge plantematerialet.
– Data for biomasse kan også DAT levere, svarer Kristian Kaurstad Morthen, bonde og daglig leder i Dimensions Agri Technologies, når Øystein spør.
– Der spiringa er dårlig, vil det neste år være aktuelt å så tettere med variabel såing for å etablere tette plantebestand som vil konkurrere mer effektivt mot ugraset, spesielt mot hønsehirse. Det er også aktuelt å bruke biomassekartene til variabel ettergjødsling av plantene, som ikke har fått noe gjødsel, sier Øystein. Han ønsker å diskutere kartene med sin rådgiver, Rolf Einar Kordal i Norsk Landbruksrådgiving, for å lære mer og for å bruke teknologien best mulig.
BIOMASSEKART: Kartet fra Yara N-sensor viser ulikheter i spiring og vekst 3 uker etter såing. Det vil Øystein bruke til å justere såmengdene neste år.
Mange ulike tiltak mot ugraset
Øysteins strategi mot ugraset inneholder mange ulike tiltak:
- Faste kjørespor
- Være forsiktig med marktrykket
- Unngå dyp jordarbeiding
- Dyp jordarbeiding (40-50 cm) bare på vendeteigen rett etter tresking om det er tørt
- Finkutte halmen
- Bruke halmstrigle for å sette i gang nedbryting og spiring av spillkorn og frøugras
- Sprøyte med glyfosat (CREDIT® XTREME) fem dager før såing
- Direktesåing med 16 cm avstand og ingen jordarbeiding mellom sådragene
- Kjøre minst mulig med treskeren, tømme under tresking og kjøre kornlass i sprøytespora
- Flekksprøyte med Atlantis OD og Boxer etter behov med DAT og eventuelt 100 prosent sprøyting bare på vendeteig.
- Ikke stresse kornet med unødig ugras-sprøyting, men gi det de beste mulighetene til å konkurrere ut ugraset.
- Bruke tid i 2025 med å kartlegge de 5 – 7 viktigste ugrasartene per skifte.
- Vi hadde en «ren» åker da vi treska i høst. Det var naturlig nok enkelteplanter med ugras som slo igjennom, men vi hadde ikke kolonier av ugrasplanter, sier Øystein Mysen.
