De har også tro på å bruke proteinkart fra snitteren til å gjødsle variert for å øke proteinnivået i graset.
Sammen med fem andre startet bøndene på Vestfossen Eiker Høstelag i 2018 og har etter hvert fått mye erfaring med bruk av finsnitter og plansilo. Helt fra starten har de hatt HarvestLab på sin John Deere 8200i og vet godt hva teknologien kan brukes til. HarvestLab'n registrerer blant annet tørrstoffprosent, avling og proteininnhold som grovfôrdyrkere.
– Vi har ikke vært gode nok til å utnytte all informasjonen, men i fjor tenkte vi at vi skulle prøve. Og det er ikke så vanskelig, sier Leif Ove.
Lina forteller at de i år driver 1 450 mål. Av dette er 600 mål korn, 140 mål mais og resten gras til høsting og beiter. De eier en melkekvote på 487 tonn og leier på siste året ytterligere 50 tonn. I fjøset er det vel 60 årskyr og full oppfôring. De har også en ammekubesetning med 20 mordyr. I alt har de rundt 220 storfe. Det går med andre ord mye grovfôr og kostnaden er selvfølgelig avgjørende for økonomien.
– Snitting med HarvestLab gir et godt grunnlag for å beregne grovfôrkostnadene. I tillegg leier vi mye av tjenestene og kjenner prisen på dem. Den største usikkerheten er hvor mye tid vi selv bruker. Her baserer vi oss på erfaringstall og jeg tror ikke vi er så langt unna, sier Leif Ove.
Mais billigere enn gras
– Vi fant i hvert fall ut at maisen er vesentlig billigere enn graset, konstaterer Leif Ove, og viser til følgende tall for 2023:
- Mais (med en energikonsentrasjon på 0,90 FEM pr. kg TS) hadde en høstekostnad på 2,53 kr/kg tørrstoff (TS). Inklusiv alle tilskudd ble kostnaden 1,93 kr/kg TS.
- Gras (med en gjennomsnittlig energikonsentrasjon på 0,88 FEM pr. kg TS fra de tre slåttene) hadde en høstekostnad på 3,75 kr/kg TS. Medregnet tilskudd ble kostnaden 3,25 kr/kg TS.
Lina og Leif Ove understreker at beregningene bygger på fulle markedspriser, reelle tall for timebruk, utgifter til jordleie, alle kostnader i plansiloene, samt alle tilskudd.
– Dette er prisen på ferdig pakket fôr i siloene, klar til bruk, poengterer de.
De legger til at fôrprisen må ses i forhold til at de ikke har veldig rasjonelle skifter. De er ikke spesielt store, ligger spredt og krever mye flytting.
Høstelaget var i fjor med i et prosjekt med Yara og Tine for å se på sammenhengen mellom gjødsling og kvalitet på graset, og for å kalibrere satellittbildene fra Atfarm.
– Det viste en samlet avling fra de tre slåttene hos oss på 1076 kg TS/daa, forteller Lina.
MYE MAIS: Lina og Petter Andal Sørby bruker 40 prosent mais i grovfôret og vil ha mye protein i graset for å kompensere for det lave nivået i maisen. Med proteinkart fra snitteren kan de gjødsle variabelt i graset for å prøve og oppnå det.
Spennende fortsettelse
I år har de for første gang høstet fire slåtter med gras. Det blir derfor spennende å sette årets avlingstall inn i regnearket. I 2023 var maisavlinga relativt bra, mens grasavlingene var moderate. I år er maisavlinga trolig enda litt høyere og grasavlingene vesentlig bedre.
– Fjerdeslåtten i år kan nok ses som en bonus, og egentlig tror jeg ikke forskjellene i kostnad mellom gras og mais er så stor som vi så i fjor, sier Leif Ove.
– Vi har brukt mulighetene med snitteren til å få bedre økonomisk oversikt. Uten registreringene fra den hadde vi måttet beregne antall kubikkmeter silo og fôranalyser. Jeg er sikker på at det er ganske stor usikkerhet ved å anslå avling på andre måter enn med snitteren, sier han.
Viktig å kalibrere
– Vi registrerer det vi kan med HarvestLab'n, men det varierer hvor stor interesse de vi kjører for har av dataene. For at registreringen av tørrstoffavling skal bli riktig, foretar vi kalibrering ved å veie lass vi høster. Dette skulle vi nok gjort mer av, for vi ser at vektene kan variere en del. Her savner jeg veieceller på hengerne. Hadde vi hatt det, kunne vi kalibrert avlingsdataene hos hver produsent. Nå må vi på en bruvekt og det er ofte tungvint. Jeg tror likevel vi har ganske god kontroll på avlinga, sier Leif Ove.
Vi øke proteinavlinga
Hos Sørby bruker de nå ca. 40 prosent mais i grovfôret. Mais inneholder mye stivelse, men lite protein. De har målt proteinnivået til 7,5 prosent.
– Siden vi bruker så mye mais er det viktig at vi klarer å høste gras med høyt proteininnhold. I år har vi målt 18-19 prosent protein i snitt. Det er ikke dårlig, men vi bør kanskje ligge rundt 20 prosent, forklarer Lina og Leif Ove.
Fra snitteren kan de få kart som viser variasjonen i proteinnivået på hvert skifte, og dette kan de bruke til å lage styrefiler til gjødselsprederen.
– Vi har ikke gjort dette. Men jeg tror egentlig vi vil ha større nytte av å variere gjødslinga basert på proteinnivå enn avlingsmengde. Vi har så mye forskjellig jord at vi trolig vil treffe riktigere ved å bruker proteinkart. Vi har kanskje også mest å hente ved å øke proteinmengden. Det kunne derfor vært interessant å prøve, sier Leif Ove, og har et ønske.
– Det er viktig å få på gjødsel raskt etter slått. Men da er det ofte svært travelt og det ville vært fint å få hjelp til å lage styrefiler og klargjøre jobben. Da jeg var tillitsvalgt tok jeg opp at Felleskjøpet burde tilby denne tjenesten. Det tror jeg er den beste måten for å få realisert mulighetene i teknologien, sier han.
De har i flere år hatt en Kverneland Geospread gjødselspreder med seksjonsavstengning, og har også planer om å skaffe seg sprøyte med samme funksjonalitet. De ser stor nytte av dette på de mange varierende skiftene de har.
OVERSIKT: – Vi bruker dataene fra snitteren til å få bedre økonomisk oversikt, sier Leif Ove Sørby.
Landbruket langt framme
Lina og mannen Petter Andal Sørby, som har full jobb utenom gården, disponerer tre John Deere-traktorer: 6155R (2017), 6130R (2019) og 6430 Premium (2012).
– De tre traktorene går til sammen vel 2 000 timer i året, sier Lina.
Leif Ove har overført yttergrenser og spor på skifter mellom traktorer og snitter ved hjelp av USB-penn, men det ville vært mye enklere om alle maskinene hadde JDLink, slik som snitteren. Nå er det bare den største traktoren som har JDLink.
Petter er ofte den som fordeler og tråkker i plansiloen. Da hender det han benytter MyJohnDeere-appen til å se hvor de ulike traktorene befinner seg. Det gjør det enklere å planlegge andre gjøremål eller en beinstrekk.
En av deltakerne i høstelaget, som er ingeniør og holder en del kurs, har brukt appen og JDLink aktivt til å vise fram teknologien i landbruket, blant annet ved å logge seg inn på skjermen i snitteren for å vise kursdeltakere hva som foregår.
– Det er litt moro at han på denne måten viser hvor langt framme landbruket er, sier Lina.
Hun forteller at de også har brukt kartfunksjonene til å legge inn kummer og andre hindringer, slik at de er klar over dem neste gang de kommer til et skifte. Dette er nyttig ikke minst med flere sjåfører og i forhold til bruk av leiejord.
Snitter 9 000 mål
John Deere-snitteren i Eiker Høstelag høster ca. 7 000 mål gras og rundt 500 mål mais hos de seks deltakerne i laget. I tillegg høster de om lag 1 000 mål gras og 500 mål mais for andre. Til sammen blir det ca. 9 000 mål i løpet av sesongen.
– Det gjør vi uten at vi sprengkjører. Vi kunne høstet mye mer hvis vi hadde lagt opp til det med mer folk osv. Men vi har ikke kjøpt snitteren for å drive med leiekjøring. Vi bruker den fortrinnsvis til eget behov og kjører litt i tillegg hvis vi ønsker og det passer, sier Leif Ove Sørby.
STOR KAPASITET: John Deere-snitteren har stor kapasitet. Eiker Høstelag snitter 9 000 mål i året, hvorav 1 000 mål mais, uten å «sprengkjøre».
