Fortsatt presses hovedtyngden av norsk grovfôr i rundballer. En rekke undersøkelser, som Grovfôr 2020-prosjektet, har vist at det er store forskjeller i lønnsomhet. De tre viktigste faktorene for å oppnå god grovfôrøkonomi er stor avling, rett høstetidspunkt og flest mulig fôrenheter i ballene. Vi tok med pressespesialist Bård Svarstad i Felleskjøpet til mjølkeprodusent Jon Erik Borgen i Romedal på Hedmarken, for å få tips om hvordan pressa kan utnyttes optimalt. Borgen kjører ei John Deere C441R kombipresse. Han presser 750-800 grasballer og noe halm i året til egen drift. I tillegg leiepresser han både gras og halm for andre, samt en del halm for videresalg. Borgen kjøpte pressa som demo med ca. 400 baller på telleren. Etter tre sesonger har den nå gått ca. 10 600 baller.
Innmating uten trøbbel
Når graset har nådd ønsket utviklingsstadium, gjelder det å ha kapasitet til å få gjort arbeidet så fort som mulig. Med en gang graset slås, starter en biologisk prosess som forringer verdien i plantematerialet.
– Etter slåing og eventuell raking skal graset presses og pakkes så snart det har oppnådd ønsket tørrstoffinnhold. Da er kapasiteten på pressa helt avgjørende, sier Svarstad, og trekker fram noen helt sentrale egenskaper ved John Deere-pressene.
– Det begynner med innmatingen. Pressa må ta unna så du får gjort det du har planlagt i løpet av dagen. Kapasiteten på innmatingen er en viktig egenskap, og enda viktigere nå som det er blitt mer vanlig å rake sammen flere strenger med gras. John Deere-pressene har et veldig godt ry for å ta unna uten trøbbel, sier Svarstad, noe Borgen bekrefter med sine erfaringer.
– Innmatingen er noe av det jeg er mest glad i med pressa. Det skal fryktelig mye til for at det tetter seg. Det har mye å si, for får du stopp, går det fort veldig mye tid, sier han.
Skulle det tette seg, har John Deere laget en løsning de er alene om, for å få løst opp graset. Funksjonen kalles dropfloor og innebærer at hele knivbrua kan senkes parallelt ned, det vil si både foran og bak, også under innmatersnegla.
– Når du får ned hele bunnen under snegla/rotoren er det enklere å komme til og enklere å få løsnet graset, sier Svarstad.
Han legger til at pick up'en har solide tinder og rustfrie bøyler (spiler) som gir lang levetid.
John Deere har konstruert innmatingsrotoren og snegla i ett stykke med veldig stor diameter.
– Konstruksjonen sørger for å ta unna graset uten at det kiler seg fast, for her er det ingen skruer på sidene som graset tetter seg mot. Det er veldig kort avstand fra pick up-tindene slipper graset til rotoren overtar, noe som sørger for jevn materialflyt. Pressa tåler godt å kjøre i sving der graset kommer inn på ene siden, forklarer Svarstad.
Borgen nikker samtykkende og legger til at innmatingen gjør det greit å kjøre på «kryss og tvers» av grasstrengene, slik en av og til må på vendeteigene.
Han trekker også fram at han har lite stopp på grunn av brudd i nett og plast. – Det er det jevne som drar når vi snakker om kapasitet. Pressa må bare gå! Du har ikke tid til å stoppe for å tre om nett eller feste plastikk, sier han.
KVALITET: Rundballepressa gir stor fleksibilitet både når det gjelder høsting og til å blande et grovfôr av ønsket kvalitet.
God kutting og hard pakking
Kutteaggregatet på John Deere C441R har 25 kniver i to knivrekker. En kan velge å kjøre med alle eller halve knivmengden, og du ser om knivene er inne (visuell kontroll).
– For vår del er kuttinga av graset veldig viktig, for vi har ingen mikser og bruker rundballekutter bare i ett av våre to fjøs. Og kuttinga med John Deere-pressa er veldig bra!, sier Borgen.
– Jeg kjører nokså konsekvent med 25 kniver, og selv under de råeste forholdene i 2023 da vi høstet med under 30 prosent tørrstoff, gikk det uten problemer, forteller han.
Han mener den gode kuttinga også bidrar til de harde ballene som er framhevet ved John Deere-pressene.
– Pressa pakker skikkelig harde baller som holder fasongen hele vinteren. Vi vet at god kutting er med på å sikre bedre pakking enten du kjører presse, lessevogn eller finsnittter, sier han.
Svarstad forklarer at John Deere-pressa har 18 ruller som sørger for svært god rotasjon av ballene under alle forhold, også ved pressing av tørr halm. Rullene har 4 mm gods og 12 ribber på hver rulle. Det betyr at tre ribber til enhver tid er i inngrep med ballen. Sånt blir det harde baller av.
Bygd for norske forhold
Før lanseringen av C441R i 2016, var Svarstad og teknisk ekspert Morten Lyshaug fra Felleskjøpet ved fabrikken i Arc-lès-Grey i Frankrike. Her ga de innspill om blant annet å dimensjonere opp ruller og lagre, for å sikre at pressene skulle tåle forholden i Norge som ofte er mer krevende enn på kontinentet.
– John Deere svingte seg raskt, laget nye dimensjoner og lagre som kunne demonteres utenfra. Det vil alltid kunne ryke et lager, men generelt har dette gitt pressene svært lang levetid. Vi har kunder som har kjørt mye over 30 000 baller uten å bytte av lager eller ruller, forteller Svarstad.
Pressing av harde baller gir stor belastning på kjedene. Svarstad oppfordrer derfor til å sjekke kjedene, bruke riktig olje, justere smøringen så det blir rett oljemengde og se til at smørekostene sitter som de skal.
Styrer trykket fra traktorskjermen
For å få harde baller, kjører Borgen med relativt høyt trykk på pressa.
– Du må justere trykket etter hva som kjøres inn i pressa. Stort sett vurderer jeg trykket fra dag til dag. Når det er ekstremt tørt, reduserer jeg trykket noe ned eller reduserer litt på størrelsen på ballen, sier Borgen.
– Dette er viktig, understreker Svarstad. – Derfor har John Deere laget elektronisk justering av trykket som kan styres fra skjermen i traktoren, sier han.
Diameter på ballene kan justeres mellom 1,25 og 1,35 meter. Borgen kjører stort sett med 1,30 meter. Han viser til at ballene blir 1,21 meter brede, noe lastebilsjåfører liker godt. Da får de greit to baller i bredden på planet. De harde ballene holder også godt på fasongen og gjør dem enklere å stable og transportere.
John Deere-pressa har en «snill» omlasting fra kammeret til pakkebordet som i utgangspunktet betyr at man ikke trenger å bruke så mye nett, men Svarstad understreker at det er viktig å bruke tilstrekkelig med nett, særlig ved halmpressing, slik at en beholder fasthet og form når en først har presset så harde baller.
Mye fôr i ballen
Hardpressa baller inneholder mye fôr. Det avhenger selvsagt også av tørrstoff-, energi- og proteininnhold. Baller som inneholder mange kilo med næringsrikt grovfôr gir god lønnsomhet. Det blir færre baller å presse, færre å lesse på, færre å kjøre, færre å lesse av og færre å kutte opp og fordele på fôrbrettet. Det går mindre nett, mindre plast og mindre ensileringsmiddel. Det som skjer i pressa påvirker hele kjeden av lønnsomhetsfaktorer.
Så – hvor mye er det mulig å få i ballen?
– I 2022 var snittvekta på våre baller 1006 kilo, gjennomsnittlig tørrstoff lå rett under 40 prosent og det var 300-350 fôrenheter i hver rundball, forteller Borgen. Han tar tre slåtter.
– Jon Erik er et godt eksempel på hva det er mulig å få til. Ballene er tunge og inneholder svært mange fôrenheter. I Grovfôr 2020 var gjennomsnittet 198 fôrenheter pr. rundball, påpeker Svarstad, og illustrerer hvor mye tørrstoffinnholdet betyr.
– Ved å øke tørrstoffinnholdet fra 30 til 40 prosent, reduseres antall baller med 25 prosent, understreker han.
For Borgen, som ligger rundt 750-800 baller i året, betyr det at han presser 200-250 færre baller. Han sparer dermed lasting og transport av et 20-talls hengerlass, siden han normalt laster 12 baller på hengeren.
– Dette er regnestykker en må se i forhold til å ha nok pressekapasitet til å høste på riktig tidspunkt, sier Svarstad.
Full kontroll på kvaliteten
Fra et imponerende regneark henter Borgen informasjon om grovfôrhøstinga.
– Jeg registrerer fortløpende på hvert skifte. Jeg veier i praksis to av tre baller med lasteren når jeg henter dem på jordet. Til sammen blir det 50-60 fôrpartier som jeg lagrer og merker systematisk med hvilken slått det er, antall baller og gjennomsnittsvekt. Det er ikke så innviklet, men du må være strukturert og merke der og da, for ellers kommer du fort på hæla, sier han.
Svarstad og Borgen understreker at en av fordelene med egen presse, er å kunne utnytte høstevinduene når graset er klart.
– Når det er klart til slått, er det bare å sette i gang. Vi har prøvd litt forskjellige typer grasarter og da er ikke alt klart samtidig. Det kan også være ulikheter mellom skifter. Da er det enkelt å hekte på pressa å kjøre. Du trenger ikke ha hundrevis av mål klart til høsting. Det er også en fordel i forhold til ønsket om å høste litt forskjellige kvaliteter på grovfôret, sier Borgen.
Borgen tar analyser av alle partier for å ha kontroll på grovfôrkvaliteten. Mange av analysene gjør han med Felleskjøpets NIR-apparat.
– Systemet viser en av de store fordelen med rundballepresse. Du har full kontroll på hva du har og kan planlegge fôringa til innesesongen så detaljert du bare ønsker. Vi kan blande fôrkvaliteter som passer til dyras behov, enten det er til melkekuene, sinkuene eller ungdyra. Det er også en fordel å kunne mikse litt så ikke alt fôret blir dønn likt, for vi ser at dyra kan bli litt matleie hvis de får samme fôret hele tida, sier Borgen.
FULL KONTROLL: Jon Erik Borgen merker rundballene fra hvert skifte.
Kjøremønster
Borgen har ikke rive, men presser rett i strengen etter slåmaskinen.
– Det er fordeler og ulemper med alt. Fordelen er at vi er litt tryggere på mindre jordinnblanding. Ulempen er mer tråkking på jordet og mer ujevnt tørrstoff i fôret når vi ikke bredsprer. Sammenraking gir dessuten mye større kapasitet i pressinga, så det står absolutt på investeringslista. Til gjengjeld er det enklere å plassere ballene der du ønsker når det ikke er raket, sier han.
– Jeg er ganske firkantet på å legge rundballene så nærme jordkanten som mulig, for å redusere kjøringa på jordet. Må du legge baller inne på jordet, kan du i alle fall samle dem så de ligger på rekke. Jeg er veldig opptatt av at det skal synes minst mulig på jordet etter pressinga. I bakker prøver jeg å kjøre så det graver opp minst mulig, og så langt det lar seg gjøre prøver jeg å ha tomt pakkebord i kneiker, men det er jo ikke alltid mulig, fortsetter Borgen, som har 750-hjul på pressa og 710-hjul bak på traktoren.
– For å få til ønsket ballemønster på jordet, er det superviktig hvor lang tid det tar fra ballen slipper ut av kammeret til den er ferdig pakket. Omlasting og innpakking går fort med John Deere-pressa, som pakker med 40 omdreininger i minuttet. Det sørger for effektiv påføring av mange lag med plast. Dette er kanskje noe ikke så mange tenker over, men det betyr mye for å kunne legge fra seg ballen der hvor en ønsker, sier Svarstad.
Ensilering
Borgen tilsetter syrebasert ensileringsmiddel, Ensil 1 og Ensil Pluss, selv om han erkjenner at det «gjør vondt i sjela». Middelet tilsettes bak pic-up-en, men framfor rotoren, for å få god fordeling i graset.
– Selv om jeg ikke er hundre prosent sikker, tror jeg det totalt sett er riktig, for jeg ser stor forskjell på hva dyra eter av ensilert og ikke-behandlet fôr, sier han.
TALLKNUSER: Jon Erik Borgen har god oversikt over avling og kvalitet fra hvert skifte og hver slått. Her går han gjennom 2022-sesongen sammen med Bård Svarstad.
