– Målet er å få ned grovfôrkostnadene mest mulig, og regnestykket blir bedre og bedre for hver plass vi kjører, sier Trond Elda. Elda, Espen Kvålshagen, Hans Erik Kolden og Erik Vaagaasar har dannet Lom og Sjåk Snittarlag og investert i en John Deere selvgående finsnitter og annet utstyr til sitt nye grovfôrregime.
HForsomrene i Ottadalen er normalt svært tørre, men denne dagen truer mørke skyer og duskregn fra fjellene. For de som ikke rakk å slå graset på tampen av godværsperioden i mai, ble regnet i juni en utfordring. Men Hans Erik Kolden, som driver melkeproduksjon rett nord for Lom sentrum, har tatt sjansen på å slå – vel vitende om at høstekapasiteten med den nye John Deere-snitteren vil berge et bra fôr fra førstslåtten.
TOPPDIVISJON: Trond Elda (f.v.), Espen Kvålshagen, Hans Erik Kolden og Erik Vaagaasar i Lom og Sjåk Snittarlag har tatt steget opp grovfôrhøstingas toppdivisjon.
Opp i øverste divisjon
– Se det fôret! Den kvaliteten!, konstaterer Espen Kvålshagen og Erik Vaagaasar der de står med hendene fulle av graset som nettopp er snittet og kjørt til siloen hos Kolden.
De vet hva de prater om. Alle deltakerne i Lom og Sjåk Snittarlag har nemlig erfaring med snitting og plansilo, blant annet med en snittevogn Kolden har hatt i mange år.
– Vi kjenner systemet. Forskjellen er at vi nå få selvgående snitter, sier Vaagaasar.
Ikke minst i den vanskelige 2023-sesongen ble de imponert over kvaliteten på graset som ble høstet med snittevogna mellom regnbygene. Det fikk bøndene for alvor til å vurdere selvgående snitter, og et informasjonsmøte som Felleskjøpet arrangerte på Otta på vårparten satte fart i opprykket til toppdivisjonen for grovfôrhøsting.
Med hjelp fra eksperter på finsnitting og plansilo, blant andre Bård Svarstad i Felleskjøpet og Jan Erik Glåmen, satte de opp investerings- og driftsbudsjett og organisering av samarbeidet. Bøndene forteller at de også har fått gunstig starthjelp fra lokalbanken, Sparebank 1 Lom og Sjåk, der det nye høsteregimet og driftsplanen ble svært godt mottatt.
TOPP KVALITET: Snittlengden på graset varieres mellom 14 og 20 mm, og Espen Kvålshagen og Erik Vaagaasar er godt fornøyd med kvaliteten.
Fabrikkontrollert bruktmaskin
Valget falt på en 2016-modell John Deere 8300i som er importert av Felleskjøpet, og som er gjennomgått på John Deere-fabrikken i Zweibrücken.
– Dette er en fabrikkontrollert maskin – en «premium certified used», som det heter hos John Deere. På en snitter med denne alderen er det byttet mange av komponentene som er i kontakt med gras, ikke minst kritiske deler som matevalser og snitterhode. Det har også kommet en rekke oppdateringer fra denne maskinen var ny, som er oppgradert på mange punkter. Snitterlaget har fått en maskin med lang levetid foran seg. Hadde maskinen vært bare et par år gammel, ville ikke så mange deler vært byttet. John Deere foretar en behovsprøving ut fra hvor mange timer maskinen har gått og dens generelle stand, sier kategorileder Bård Svarstad i Felleskjøpet.
– Fabrikkontrollerte og fabrikkoverhalte snittere selges med ett års full fabrikkgaranti fra John Deere. Dette er en prisgunstig løsning som er perfekt for norske forhold. Her i landet går utstyret relativt få timer, og det betyr at det er masse timer igjen i disse maskinene. I tillegg kan maskinene spekkes ut fra hva vi ønsker. På snitteren som bøndene i Lom og Sjåk har kjøpt, har Felleskjøpet fått på steinsensor i matervalsene og et 40 knivers knivhode som passer forholdene i Lom og Sjåk, i tillegg til hjulutrustningen som er godt tilpasset norske forhold, sier Svarstad.
FULL FART: Førsteslåtten hos Hans Erik Kolden kom i silo under gode forhold selv om værmeldinga var truende.
Fabrikkgarantien har også bidratt til gunstig forsikring.
– Gjensidige betraktet snitteren som en ny maskin, uten fratrekk for alder ved maskinskade, sier Svarstad.
– Vi har spart vel halvannen million kroner i forhold til en splitter ny maskin. Det hadde neppe blitt noe av hvis vi skulle kjøpt en ny, sier bøndene, som ikke er fremmed for å bytte til en ny snitter etter 4-5 års erfaring.
Leiekjøring
Snitterlaget har også kjøpt en Kverneland butterfly slåmaskin og to hengere fra Metsjö, og sier alt sammen ble tilbudt i en gunstig pakke fra Felleskjøpet. De mener to hengere er nok der det er korte avstander, og har egne hengere å supplere mer når det trengs.
Til sammen har de fire bøndene rundt tusen mål med gras. Flere av dem vurderer å gå fra to til tre slåtter når de nå har fått økt kapasitet. Flere slåtter er et grep for å øke kvaliteten på grovfôret, og dermed redusere kraftfôrkostnadene. Men det er alltid en avveining mot volum og kvalitet.
Snitteren og apparatet de fire har bygget opp rundt silolegginga har mer enn stor nok kapasitet til at de også kan ta på seg leiekjøring.
– Vi tror det kan bli en del leiekjøring, men vi er ikke avhengig av det for å få regnestykket til å gå opp, sier de. Nå har de fire på kundelista med til sammen rundt 800 mål gras, og flere har vist interesse.
Aksjeselskap og enkel drift
Samarbeidet er organisert i Lom og Sjåk Snittarlag AS, der alle fire er likeverdige partnere med 25 prosent hver. Aksjeselskapet eier snitteren, butterfly slåmaskinen og de to hengerne. De vurderer også å kjøpe ei rive, men har foreløpig hatt ei Kverneland samlerive på lån fra Felleskjøpet.
Traktorer og annet utstyr som trengs eier de fire bøndene selv og leier ut til AS-et på timebasis. Det sammen gjør de med egen arbeidskraft. For å gjøre det hele enkelt og ubyråkratisk, tar de utgangspunkt i medgåtte timer på snitteren som grunnlag for all fakturering, som hengerkjøring og tråkking i silo. AS-et fakturerer den enkelte og andre kunder for arbeidet, foreløpig på timebasis med en pris på 7 000 kroner pr. time for snitting, to grashengere og tråkking i silo. I tillegg kommer slåing og raking.
– Etter førsteslåtten hos alle fire, har vi vurdert timeforbruk og prisen vi gikk ut fra i driftsplanen, og ser vi at vi kanskje kjører litt for billig. Det har med den store effektiviteten å gjøre. Neste sesong kan det hende vi vil tilby arealpris, sier Elda.
Han synes ikke det er mye administrasjon. Alle bruker samme regnskapsprogram der arbeidsoperasjoner og timepriser er lagt inn, og de prøver å fakturere fortløpende.
Stor gevinst
Bøndene i snitterlaget forstår at en timepris på 7 000 kroner kan høres mye ut. Prisen er imidlertid fastsatt ut fra eksperters erfaringer og reflekterer den voldsomme kapasiteten.
– Regnestykket ser bedre og bedre for hver plass vi har kjørt. Da vi tok førsteslåtten hos Kolden, høstet vi 120 mål på fire timer. Det var bare andre dag vi brukte snitteren, og i tillegg var det litt plunder med å få en del av graset opp i en tårnsilo. Hadde vi lagt alt i plansilo, ville vi klart det på tre timer, sier Elda, som kjørte snitteren denne dagen.
Dagen i forveien slo Kolden de 120 målene på mellom 2-2,5 timer med butterflyen. Dette gir i følge Elda følgende regnestykke.
– Prisen fra stående eng til ferdig tråkket silo ble 28 000 kroner, pluss plasten som gikk med til plansiloen, men minus egeninnsatsen Hans Erik selv bidro med. Rundt regnet kostet førsteslåtten 30 000 kroner for 120 mål. Hadde graset vært presset i rundballer, ville det blitt ca. 180 baller (1,5 rundballe pr. mål). Med en antatt selvkostpris på 390 kroner pr. rundball, ville det blitt ca. 70 000 kroner. Den rene gevinsten i «cash» er altså 40 000 kroner på 120 mål. Og da har vi ikke satt tall på fordelen med bedre grovfôrkvalitet, som du oppnår med bedre snitting og større muligheter for å treffe riktig høstetidspunkt, sier Elda.
Espen Kvålshagen følger opp og sier han har regnet på kostnadene med egen rundballepresse opp mot estimert kostnad pr. dekar for bruk av snitter. – Det er ingen tvil om at snitting gjennom dette samarbeidet blir billigere for min del, sier han.
– Uansett hvor negativt regnestykke du lager for en selvgående snitter og hvor positivt du regner for rundballepressing, får du ikke de to linjene til å krysse hverandre. Vi mener vi kan forsvare innkjøpene vi har gjort. Nå har vi redskap som fungerer uten bekymring, og det er betryggende når du ikke har brukt slikt utstyr før, sier Elda.
KLAR GEVINST: Bøndenes regnestykker viser at snitting blir klart billigere enn rundballepressing. I tillegg kommer gevinsten med bedre grovfôrkvalitet.
Svarstad i Felleskjøpet er enig i bøndenes kalkyle.
– De fleste entreprenører vil i dag ta over 45 000 kroner for pressing av 180 rundballer, medregnet plast. Og da kommer slått, raking og transportert i tillegg. Det finnes ingen billigere måte å høste gras på enn med effektiv snitting og legging i markstakk eller eventuelt bygd plansilo. Det bør bønder som leier tjenester merke seg, sier Svarstad.
Bøndene i snitterlaget trekker også fram at de har et etablert samarbeid fra flere år tilbake, og at de som fire stykker er mannskap nok til arbeidet. De roterer på arbeidsoppgavene og vil blant annet sørge for at minst to kan kjøre snitteren. Da blir de mindre sårbare ved sykdom eller annet fravær.
Setter snitter på agendaen
– Bøndene i Lom og Sjåk Snittarlag har gått sammen og tatt et valg som utnytter ressursene deres på en lønnsom måte. De viser at det er god økonomi i denne høstemetoden og setter selvgående snitter på agendaen i Gudbrandsdalen, sier maskinselger Sondre Roven hos Felleskjøpet på Otta.
Det var Roven og Trond Elda, som er tillitsvalgt i Felleskjøpet-kretsen i Lom og Sjåk, som tok initiativet til informasjonsmøtet på vårparten.
– Møtet viste at det er stor interesse for høstemetoden, og bøndene i Lom og Sjåk viser hvordan det kan gjøres, sier Roven.
Ulike produksjoner
Elda og Vaagaasar driver med melk og kjøtt i Sjåk med henholdsvis 220 og 200 tonn i melkekvoter. Kolden og Kvålshagen holder til i Lom. Kolden driver med melk og kjøtt og har en kvote på 240 tonn, mens Kvålshagen har en sauebesetning med 200 vinterfôra dyr. Han og samboeren er imidlertid i ferd med å overta hjemgården hennes med 400 tonn melkekvote.
Gårdene ligger slik til at slåtten ikke er like tidlig klar hos alle. Det gjør det enklere å utnytte det felles utstyret. Kapasiteten er uansett så stor at de i de aller fleste tilfeller vil kunne slå graset til rett tid, også om tidsvinduene er korte.
LOKALMAT: Sondre Roven fra Felleskjøpet hadde tatt med kanelsnurrer fra velkjente Lom Bakeri.
HVORDAN VAR DET NÅ IGJEN? Snitterfører Trond Elda og Felleskjøpets Sondre Roven finjusterer innstillingene før start.
VEKKER OPPMERKSOMHET: Lokalavisen Fjuken og journalist Ola Rossehaug var på plass for å fortelle om satsingen til de offensive bøndene.
SLÅKAPASITET: For å matche kapasiteten på snitteren, har bøndene investert i en butterfly slåmaskin. Når skiftene er gode, slår de fint 60 mål i timen.
OPPLÆRING: 21. mai var snitterbøndene på kurs hos Felleskjøpet på Gardermoen. Her sammen med teknisk konsulent Ole Petter Nyhus (t.v.) og maskinselger Sondre Roen (t.h.)
KLARE: Når en vet at høstinga ikke tar hele dagen, er det tid til fagprat før start.
NY TID: Den moderne riva fra Felleskjøpet parkert i gammelt kulturlandskap.
LIKE TIMER: Snitterlaget fakturerer alt arbeid, som tråkking i siloen, etter medgåtte timer på snitteren.
