Team Brennodden ledes av familien Brennodden og kjøres av Ola Brennodden Sunde. Hundespannet består av hans åtte hunder.
- Vi kjørte sist ut fra starten på Røros, men etappen gikk fint i et godt tempo til første stopp. Vi hadde også en del forbikjøringer og hundene virket fine i formen, men jeg merket mot slutten av etappen mot Tufsingdalen at hundene ikke var helt i støtet uten at jeg klarte å se noe som skulle kunne påvirke dem. Vi tok en kort stopp i Tufsingdalen hvor jeg hentet mer fôr til neste etappe for å sikre meg litt å gå på, forteller Ola Brennodden.
Ola skjønner at han må legge om planen for neste etappe og bestemmer seg for å gi hundene en rolig etappe med hvile og fôr på sporet.
- Pausene ble brukt til fôring, bytting av sokker og ikke minst få i hundene mest mulig væske. Været var varmt samtidig som vinden blåste kraftig, så hydrering ble veldig viktig. Det å bytte sokker må gjøres fordi det på noen etapper iser mer på sokkene og da må de byttes for å unngå skader på hundenes poter, sier han.
Ny hund i front
Hundespannet kom seg fint videre til Søvollen og denne strekningen byr ofte på løse spor og mye stigning opp til fjellet.
- På denne etappen fikk jeg se nye talenter utvikle seg i spannet. Hunden min Iver på tre år fikk sjansen i front, og han gikk helt suverent over fjellet sammen med moren Ducati. Dette er noe av det som gjør hundekjøring så givende, og jeg ble oppriktig glad og stolt der jeg sto bak og styrte sleden, sier Ola.
Ferden gikk videre ut fra Søvollen etter omtrent to timer og deretter videre mot Orkelbogen. En krevende etappe med flere fjell som skal passeres. Hundespannet kjørte rolig og pent ned til Tynset for en kort stopp for fôring og et nytt bytte av sokker.
Energien stiger
Videre mot Orkelbogen begynner spannet å gå litt bedre og sammen finner de en fin rytme oppover bakkene. Ola bruker fortsatt god tid og stopper ofte for hvile og fôring, og ser heldigvis at energien og iveren stiger i flokken.
- Inn på Orkelbogen ankommer vi omtrent 50 minutter bak teten, og her er det fire timer obligatorisk hvile. Jeg begynner med sjekkpunktrutiner med en gang og får hundene ned i hvilemodus. Da er det også mat og hvile for meg med cirka en times søvn i vindsekken ved siden av spannet.
Det nærmer seg avgang for siste etappe og Ola setter dekken på alle hundene før fjelletappen, for det var meldt mye vind.
- Hundene går veldig bra nå og for eksempel Joker som har virket ganske daff, bjeffer seg nå opp fjellene. Jeg blir så utrolig glad og føler at det er en seier i seg selv å få hundene i den formen de nå viser seg. Det blir bare et kort stopp i Tolga i et kvarters tid for å hente fôr til turen over fjellet mot Røros.
Sisteetappen blir en glede
Siste etappe går over all forventning, og Team Brennodden med Ola bak sleden koser seg i sola over fjellene.
- Det er en stund siden jeg har sett flere av de andre hundespannene, men får så en telefon fra handlerne, altså støtteapparatet mitt som følger hundene og meg, og sørger for at vi har det vi trenger underveis. De melder ifra om at vi ligger like bak tredjeplassen, så her er det bare å sparke i fra.
Ola ser plutselig spannet han antar ligger an til tredjeplass oppe på det siste fjellet før Røros og følger tett etter ned bakkene fra fjellet. Deretter følger noen motbakker før mål og det går sakte med han som ligger foran dem.
- Jeg kjører forbi og kommer dermed inn til tredjeplass sammen med alle de åtte hundene mine som var både friske og raske, og veldig fornøyde. Det var jeg og!, avslutter Ola.
