Solbjørg Låhne Skretting og Helge Skretting har hatt slaktegris siden 2002, og de bygde nytt fjøs i 2005. De har hatt en god utvikling fra dysenteri-sanering til omlegging til SPF i 2016. Smågrisen kjøper de fra Tor Erik Sørbrøden i Halden, og de legger vekt på å dokumentere resultater og dele disse med andre gjennom InGris. I det daglige har de en klar arbeidsdeling; Solbjørg driver konsesjonsbesetningen, mens han driver familiens entreprenørbedrift med graving og traktorkjøring over hele Vestfold. 10 ammekyr i tillegg kaller Helge for en utvidet 4H-oppgave.
Helge har også ansvaret for tekniske duppeditter i fjøset, og han er opptatt av å ta vare på både grisen og røkteren. Derfor er begge med når salgs- og fagrådgiver Nina Irene Horgen er innom en regnværsdag, for å se om det er muligheter for mer lønnsom fôring. Slike besøk har de av og til, og Solbjørg er helt klar:
– Det er helt supert. Nina må bare fortsette i den jobben!
Før og etter dansken
Nina tok med seg Karl Kristian Kongsted, Felleskjøpets fagsjef på gris, som både er dansk og veterinærutdannet, til gården Gjelstad i Sandefjord ved påsketider i fjor. Da grudde Solbjørg seg til å gå i fjøset. De største slaktegrisene tygde både på hverandre, henne og andre som var innom i bingene. Den danske veterinæren ga klare råd:
– Øk antall foringer fra fire til fem fra innsett til bytter fra Format Vekst 130 til Format Vekst 105 ved 70-80 kg levendevekt. Kutt så ned til tre fôringer. Kutt også ned natta fra 12 til 8 timer både for små og stor gris.
– Vi snakker om tiden før og etter dansken, forteller Helge, og viser til Ingris-rapportene der andelen slakt med halesår gikk ned fra 4 til 0,7 prosent og slakt med byller gikk ned fra 1,7 til 0,9 prosent.
DANSKEN FORKLARER: – Man kan prøve ulike antall fôringer, sier Karl Kristian Kongsted.
– Vi har noen anbefalinger om våtfôring i vår brosjyre «Fôring med våtfôr og alternative råvarer».
I gamle dager fikk grisen fôr bare morgen og kveld. Med våtfôr så man at det var mulig å øke fôropptaket ved å gi flere små porsjoner, og oppnå bedre tilvekst og bedre fôrforbruk opp til et visst punkt. Spesielt mindre griser med mindre magevolum betaler godt for flere fôrtildelinger. Men mange daglige tildelinger kan også skarpe uro i huset, og bidra til at grisen føler sult på en annen måtte. Dette kan stresse grisen, og det kan også lyden av fôranlegget som starter opp. Lyd og støy, som skaper uro og stress, kan bidra til unormal atferd som halebiting. Hva som er det beste eller riktige antall utfôringer kommer an på fôranlegget. Hvordan det fôrer ut, og om det er flere aldersgruppper i samme avdeling. I dette tilfellet syntes 3 ganger dagen som noe som var verdt å prøve for det store grisen. Og det viste det jo seg å være, sier den danske veterinæren.
Gode produksjonsresultater
– Kjøttprosenten har holdt seg opp mens andre produsenter har opplevd en nedgang, så dere gjør mye riktig. Men fôrforbruket på rundt 2,6 FEn per kg tilvekst er litt høyt. Det hadde vært fint å fått under 2,5, selv om dere ligger bedre enn gjennomsnittet, sier Nina.
Helge er enig, men han synes at et hyggelig fjøs også er viktig. – Jeg er allergisk mot halebiting, sier Solbjørg. Hun synes heller ikke at det er noe hyggelig å bli bitt i armer og bein.
Jakter på bedre dekningsbidrag
– Vi følger med hos flere produsenter for å se hvordan grisen endrer seg med over tid. Det ser vi først i foredlingsbesetningene, hvor lynnet nå virker noe roligere. Vi diskuterer mye internt i Format-gruppa for å se hva vi kan gjøre med produksjonsresultater og dekningsbidrag. Vi snakker med Felleskjøpet Fôrutvikling, vi følger med på forsøkene ved Format-fjøset på Jæren, og enkelte av rådgiverne i Felleskjøpet har også egen svinebesetning, hvor de gjør sine erfaringer. Nå når Format 105 har blitt en dyrere blanding, ser vi på hva som skjer hvis man går bort fra fasefôringa og i stedet kjører enhetsfôring med Format 120. Perioden for fase 2 er blitt kortere siden slaktevektene er redusert, og perioden med «billigere» kraftfôr er blitt kortere. Det er viktig å følge med på lønnsomheten, sier Nina.
Helge og Solbjørg synes at dette er interessant, og de ber Nina komme med mer bakgrunn for deres valg. De tre diskuterer fôringstider, etetidsstyring, vanninnblanding i fôret, drikkenipler, ventilasjon, kjøling, vannbåren varme, rotemateriale og øvre grense for fôrtildeling mot slakting, før vi går en tur i fjøset.
DISKUSJON: Nina, Solbjørg og Helge diskuterer.
FORMIDDAGSLUR: Mette griser trenger å sove litt.
Grisene sover når vi kommer, men kommer raskt på beina og er interesserte. Dusjen fra dysene over spaltearealene tiltrekker seg gris, som nyter regnværet innendørs. Nina skryter av halvtakene over liggearealet, som gir god varme til de mindre grisene. Takene er vippet opp over de store grisene, som ellers får det for varmt, og Helge får en bestilling på reparasjon av et par ødelagte oppheng fra Solbjørg.
HAPPY LIFE: - Både grisen og røkteren skal ha det bra, mener Helge Skretting. Solbjørg er enig.
Dagens tips fra erfarne grisebønder: – Kjør en vannslange med grøftespylingshode opp gjennom nødløpsrøret til troa mellom innsett. Så slipper du at det bygger seg opp fôrrester der.
DAGLIG STELL: Tydelige rutiner på veggen gjør jobben enklere for avløseren.