Fagfolk i Felleskjøpet med stor interesse for gris samla seg hos Lisbeth og Odd Arne Nordahl på gården Flekstad søndre på Frosta i sommer. Utveksling av egne erfaringer, kunders erfaringer og erfaringer fra Felleskjøpets leverandører sto på planen for gjengen i gult og grønt som til sammen har hele landet som arbeidsfelt.
Vi hjelper deg med grisen
Riktig fôring og god innendørsmekanisering er bidrag som Felleskjøpets fagfolk kan bidra med til produsenter av smågris, slaktegris og avls- og kombinasjonsbesetninger. Ta kontakt med din rådgiver i Felleskjøpet om du har spørsmål eller du vil ha besøk av en gulgrønn bil. 
FÔRING OG IMEK: Fra venstre Victoria Bøhn Lund, Kjetil Hynne, Margareth Fosseng, Harald Inge Dalsbø, Karl Kristian Kongsted, Nina Irene Horgen, Ingeborg Eggestad, Steinar Hensmo, Andreas Alstad Overrein, Arne Syverinsen, Alf-Kristian Movik, Tom Kristian Husvang, Jon Finborud, Lars Stavrum, Vegar Kristoffer Håpnes, Ulrikke Marie Kristiansen Skevik, Kristine Koller og Lisbeth Nordahl.
Sulten gris spiser raskt
– Dataprogrammet FunkiNet fra AcoFunki er nettopp oppgradert, men det ser fortsatt ut som før, sier Odd Arne, og går gjennom justeringen av fôrkurven til slaktegris, som kan ha stor økonomisk betydning. Kurven bør følge grisens tilvekst, slik at man ikke gir grisen mer fôr enn den trenger. Kurven bør stoppe på 3,5 FEn for å unngå at kjøttprosenten går ned. Fôrkurven kan justeres for en eller flere binger. Veiing av grisen med vekt eller kamera gir god informasjon om tilveksten, men etetida gir også en god indikasjon på grisens behov. Hvis troa ikke er nesten tom etter tre minutter og ikke reinsleika etter et kvarter, får grisen for mye mat. Normal etetid er i praksis rundt 200 sekunder i våtfôringsanlegget til Odd Arne, som har sensorer i troa. Vegar Håpnes, som er salgskonsulent svin på Felleskjøpet i Steinkjer, har hjulpet mange kunder med å justere fôrkurvene.
Odd Arne bruker også programmet til å optimalisere fôringa, siden han bruker flere typer råvarer, som myse og kjernemelk, ved siden av tre ulike kraftfôrslag i våtfôret sitt. Nå bruker han Format Vekst 105 og Format Komplett 130 for henholdsvis myse og kjernemelk. – Det er lønnsomme kombinasjoner, men også mye å følge med på, så jeg anbefaler det ikke til alle, sier han.
STYRING: Odd Arne Nordahl demonstrerer FunkiNet til kollega Harald Inge Dalsbø, som er salgskonsulent i Volda.
Arbeider med serviceavtaler
– Hvis du kjøper et fôringsanlegg, og betaler like mye som det koster for en ny traktor, bør du også inngå en serviceavtale. Vi vil om kort tid kunne tilby serviceavtaler på anlegg levert i Trøndelag, og etter hvert også i Sør-Norge. Da blir du sikret at nødvendig vedlikehold utføres regelmessig. Det forlenger levetiden på utstyret, reduserer faren for en kostbar driftsstans og forhindrer større skader. Redusert stress og mindre problemer er mye verdt, sier Odd Arne Nordahl.
SERVICE OG MONTERING: Montør I-mek Arne Syverinsen på Hamar reiser landet rundt på montering og service på fôrings- og ventilasjonsanlegg.
Aktiviserer grisen med strøanlegg
Fjøset har et anlegg for automatisk anlegg for strøing, som tidligere er omtalt i artikkelen «Grisen skal ha noe å drive med». – Dyrehelse er viktigere enn spart arbeid og at vi bruker en strøball mindre hver dag, sier Odd Arne. Anlegget slipper en stor tekopp med flis ned i hver binge en halvtime før hver fôring. Det aktiviserer grisen på riktig tidspunkt, reduserer hale- og flankebiting og dermed også UCR, et måltall for byller og sår, som hos Nordahl er så lavt som 0,55%. Det betyr at grisene hans har det jevnt over svært bra.
STRØANLEGG: Se også Agrisys Air Strø anlegg for automatisk strøing.
Vektkamera sikrer riktig slaktetidspunkt
– Det ene vektkameraet var ute av drift i en periode, og da så jeg hvor mye det er verdt, sier Odd Arne. Kameraet, som er kobla til fôringsanlegget, måler tilveksten på grisen automatisk hele året. Se også «Full kontroll med veiing». Vekten på slaktegrisen avgjør når det er mest lønnsomt å skifte til et rimelig fôr, og når det er mest lønnsomt å sende den til slakteriet i Steinkjer. – Jeg bomma på slaktevekta og tapte 41 kroner pr gris, fordi den fikk dårligere pris og hadde spist for mye fôr, sier Odd Arne. Han legger til at Skov nå har kommet med et bedre og mer holdbart kamerasystem, som Felleskjøpet nylig har levert 8 av.
Sikring av siloer
Ute ved siloene venter kona Lisbeth Nordahl, som ved siden av å være grisebonde også er salg- og fagkonsulent svin hos Felleskjøpet på Levanger med Trøndelag som distrikt. Hun er opptatt av renhold av siloer, og viser hvor det bør borres et lite hull i et lokk under fôrskruen under siloen for å unngå problemer med kondens. For kontroll av siloer viser hun fram et inspeksjonskamera med 10 meter ledning som salgskonsulentene har tilgang til. Med det er det mulig å sjekke innblåsingsrøret og også om det henger fôr på veggen inne i siloen. Felleskjøpet selger et lignende inspeksjonskamera med 3 meter ledning, som kan overføre bilder trådløst til mobilen. Lisbeth understreker at det er farlig å stikke hodet inn nederst i siloer, og at man alternativt må bruke et speil eller et mobilkamera. Se også artikkelen «Slik unngår du problemer i kraftfôrsiloen».
RENE RØR: Lisbeth Nordahl bruker inspeksjonskameraet for å se at innblåsingsrør og silovegger er fine og rene.
SKOV COMPUTER: Lars Stavrum, som er Felleskjøpets ekspert på Skov computere, demonstrerte fjernstyring på PC og mobil.
Nyttige alarmer
Lars Stavrum demonstrerte de nye computerne fra Skov, som nå kommer med berøringsskjerm og app-styring på telefonen i versjon 7.
Klimacomputeren styrer varme, fuktighet og ventilasjon av begge rommene i slaktegrisfjøset. Den kan også sette i gang dusjing av grisen når det er varmt, eller bløte spaltene for å regulere adferden til smågrisen. Computeren logger alle hendelser og alarmer. Det gjør også fôringscomputeren som styrer våtfôringsanlegget. Begge kan kobles til både mobil og PC, og bonden kan også gi tilgang til rådgivere og teknikere slik at disse kan gi gode råd uten lange reiser.
– Vi er avhengige av trenger å ha tilgang til alarmene via telefonen, så mye som vi er ute og farter, sier Lisbeth og Odd Arne Nordahl, som også skryter av god hjelp fra den eldre generasjonen på gården.
Computerne gir alarm om temperaturen blir for høy og ved eventuelle feil på vifter, anlegg for fôring, strøing og brannvarsling, eller om det oppstår en feil på selve computeren. Anlegget sender også en alarm hver 14. dag for å teste at alarmsenderen er i orden.
En egen boks sikrer at en egen luke åpnes hvis temperaturen blir for høy eller hvis strømmen går. Boksen drives av et motorsykkelbatteri som bør skiftes hvert tredje år.
PC-programmet Farm Online+ gir også bedre muligheter til å analysere i ettertid for eksempel årsaken til av CO2-innholdet i lufta ble spesielt lavt en dag, eller om man vil følge nøyere med på grisens tilvekst og etetider.
Lars Stavrum demonstrerte også annet måleutstyr som varmekamera, temperatur- og gassmåler samt røykboks for kontroll av ventilasjonsanlegget. Dette er utstyr som fagfolkene i Felleskjøpet har tilgang til, og som kan brukes på kundebesøk.
VIKTIGE MÅLINGER: Et termisk kamera kan vise lokale temperaturforskjeller ved feil på bygninger eller ventilasjonanlegg som kan påvirke grisen negativt, mens multimeteret kan kontrollere CO2-innhold i lufta, temperatur og luftfuktighet.
KALIBRERING: Lars Stavrum viste også hvordan man kalibrerer undertrykksmåleren. Den viser at ventilasjonen fungerer som den skal.
