Like godt resultat med rimeligere purkefôr

Felleskjøpet har redusert kravet til aminosyrer i Format Drektig. Denne justeringen vil bety redusert proteininnhold og lavere fôrpris. Purkene vil kunne oppnå økt spekktykkelse, uten at kroppsvekta øker for mye mellom kullene. Lettere dyr betyr også sparte kostnader til vedlikeholdsfôring, forhåpentligvis mindre bevegelighetsproblemer og bedre holdbarhet.

– Vi har prøvd ut Format Drektig i ett år, og vi har gode erfaringer med fruktbarhet og andre produksjonsresultater. Et rimeligere fôr betyr dermed et bedre dekningsbidrag, sier Gunnar Løe ved Mære Landbruksskole. Han understreker at de bare har målt mot foregående år, siden de ikke har hatt mulighet til å dele fra en kontrollgruppe, og at det derfor må forventes en normal avlsframgang fra året før.

 

– Hvis vi skal si noe om endringer i fjøset, vil jeg si at purkene har fått bedre appetitt på grovfôr, og det vurderer vi som bare positivt. De får 2-300 gram høy pr dyr pr dag som rotemateriale, og alt forsvinner, sier produksjonslederen i grisehuset. Produksjonsresultatene for 2022 og 2023 er gjengitt i tabellen nedenfor.

 

JEVNE PRODUKSJONSRESULTAT: Test av ny Format Drektig ved Mære landbruksskole er gjort i 2023 og tallene er målt mot skolens resultater i 2022, da Mære hadde landets 7. beste purkebesetning i InGris.

 

– 6 måneders gamle innkjøpte ungpurker får 1 FE Format Kvikk 1 smågrisfôr som 30 prosent av fôrrasjonen fram til bedekking for å gi nok protein til å få i gang brunstsyklusen. Resten av rasjonen er Format Drektig, mens de voksne purkene får bare Format Drektig. Fra 3 uker før grising får purkene 50/50 Format Diefôr og Format Fødsel, forteller Gunnar Løe. 

 

– Vi kunne gitt Format Drektig til en uke før, men vi flytter purkene tre uker før, og da går de fra våtfôr til tørrfôr, og da slipper vi to fôrskifter, forklarer Gunnar. Mære lar avvent smågris stå igjen i fødebingene, og de får tørrfôr, siden grisehuset fra 2008 har ikke restløst våtfôringsanlegg.

– Anbefalte vekter og spekkmål for TN70-purker fra Norsvin Topigs er gjengitt på felleskjopet.no, og dette er noe vi vil arbeide med utover høsten, sier fagsjef Karl Kristian Kongsted i Felleskjøpet Agri. Han synes ikke at purkene på Mære er for tunge, men han påpeker at de ligger i underkant når det gjelder spekkmål, og han synes at Mære bruker en litt for kraftig blanding til ungpurkene med så mye smågrisfôr. 

 

UTVIKLINGSSJEF: Anne Stine Ekker har tilpasset kravet til lysin i Format Drektig, slik at det passer bedre til dagens purker, og også er gunstig for økonomi og miljø. Foto: Petter Nyeng

 

– Vi har tilpasset fôret nye anbefalinger fra Topigs Norsvin for kroppsvekt, spekkmål og hold, sier Anne Stine Ekker, utviklingssjef svinefôr hos Felleskjøpet fôrutvikling.

 

– I besetninger vi har tall fra er purkevektene i høyeste laget, mens spekkmålet er noe lavt og avtagende med økende kullnummer. Spekkmål er et indirekte mål på energibalanse og relativt enkelt å måle i praksis. En positiv energibalanse er sentralt for god fruktbarhet, forklarer Anne Stine. Det kan se ut til at de norske purkene taper mindre vekt og spekk i laktasjonen enn forventet, ifølge Topigs Norsvin-manualen, og dette til tross for høy kulltilvekst og lang dietid.

– Nøkkelen til et moderat tap av vekt og spekk er et svært godt fôropptak – som også er helt avgjørende for god melkeproduksjon. Vi har ikke redusert lysininnholdet mye, men det er et skritt i riktig retning. Med det fôropptaket norske purker har i drektigheten, vil behovet for alle næringsstoffer dekkes, og det kan bli noe enklere å «fôre på» litt ekstra spekk uten å dra med seg unødvendig mye kroppsvekt samtidig, sier Anne Stine. Det er ingen fordel at purkene blir for tunge. De produserer ikke mer enn sine lettere medsøstre.

 

Proteinnivået betyr mest for kroppsvektutviklinga – på samme måte som dette er avgjørende for tilveksten hos slaktegris. Felleskjøpet ønsker ikke å bruke mer protein enn nødvendig i fôringa, både av hensyn til miljøet med nitrogenutslipp, behov for importerte proteinråvarer og økonomi, siden et høyt lysinkrav øker fôrpris. Unødvendig store og tunge purker er heller ingen fordel når det kommer til bevegelighet, samt utfordringer knyttet til beinhelse, som er en viktig utrangeringsårsak. Store dyr krever dessuten mer fôr til vedlikehold. Vedlikeholdsfôringet har økonomisk betydning i drektigheten, men også i dietida, hvor vi ønsker at en så stor andel av fôrrasjonen som mulig kanaliseres til melkeproduksjonen.

– Protein og aminosyrer er svært sentrale næringsstoffer som betyr mye for produksjonen hos gris i alle aldre. Derfor må vi bruke det riktig. På samme måte som vi er opptatt av å tildele proteintette blandinger til ung gris i vekst, og i mindre grad til gris som nærmer seg slakt, ønsker vi å unngå for stor tilvekst hos purker mellom syklusene. Behovet for energi og protein til fostervekst øker i siste del av drektigheten, og her er det viktig med raus tildeling, som norske smågrisprodusenter er gode på, mens det er behov for fôr med høgt proteinnivå i laktasjonen, sier Anne Stine Ekker. Utviklingssjefen er derfor glad at stadig flere velger å bruke spesialtilpasset drektighetsfôr og diefôr.