21.10.2024 | Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Av disse er det to foredlingsbesetninger som legger om i år og to neste år. – Mange svineprodusenter i Trøndelag er frampå, sier Ulrikke Skevik Eek. Hun er prosjektleder i halv stilling hos Norsvin i tillegg til fast jobb som salgs- og fagkonsulent på kraftfôr til svin i Felleskjøpet Agri. Ulrikke har jobbet med gris i Felleskjøpet i fire år, og det siste året har hun hatt ansvar for Trøndelag etter tidligere å ha jobbet i Nord-Norge.

SPF-prosjektet er et samarbeid med alle aktører i svinenæringa i fylket og en del av Norsvin satsing på å få hele det norske svineholdet over til SPF innen 2030, et mål det er langt igjen til ifølge en artikkel i bondebladet.no. Erling Solberg i Heim i Sør-Trøndelag var den første som la om til SPF her i landet i 1997. Trøndelag og Rogaland har større trykk på omlegginga enn andre fylker, med egne prosjektledere.

Økt tilvekst og et kraftfôrlass spart

Ulrikke deler prosjektlederstillingen med Ragna Haugen Steinveg, SPF-produsent i Følling med ny masteroppgave om effekten av omlegginga til SPF i 10 besetninger av landsvin. Den viser 4,6 prosent økt tilvekst med SPF fram til tre ukers alder, sammenlignet før og etter sanering, og 11,2 prosent økt tilvekst etter 150 dager. Samtidig ble fôrforbruket redusert med 0,19 FEn pr kilo tilvekst. I en konsesjonsbesetning med slaktegris tilsvarer det et kraftfôrlass i året.

Ved oppfôring av ungpurker regner Steinveg med en spart fôrkostnad per ungpurke på 94,7 kr. Det vil for Arnstein Rølis 500 ungpurker bety kr 47 300 spart. Steinveg har videre beregna den økonomiske effekten av oppnådd 8,4 kg økt slaktevekt pga SPF-status til kr 175 644 i økt dekningsbidrag per år i en konsesjonsbesetning med slaktegris.

Godt tiltak mot APP

Lungesykdommen APP er den mest plagsomme av sykdommene på lista over sykdommer som SPF er sanering av, og omlegging til SPF er et godt alternativ for å bli kvitt sykdommen, som kan gi forhøya dødelighet, kostbar medisinering, økt fôrforbruk og store plager for smitta griser, som får livslange plager av arrdannelser i lungesekkene. APP-bakterien (Actinobacillus pleuropneumoniae) er dessverre svært vanlig i norske svinebesetninger utenom SPF. Smittespredning mellom besetninger skjer ved omsetning av infiserte griser. Smitten også kan spres via luft over kortere avstander. Det angis at bakterien kan overleve opp til 2 måneder utenfor grisen i kaldt og fuktig miljø, melder Veterinærinstituttet.

Sykdommer som bekjempes gjennom SPF - spesifik patogenfri gris:

  • Nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida)
  • Svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae)
  • Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae)
  • Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae, APP)
  • Skabb (Sarcoptes scabiei var suis)